Historien om loopen – en historie som gjentar seg

Jarle Bernhoft får ikke stuet fansen inn på Mono lenger, det er Spektrum som må til, og konserten den 14. april har vært utsolgt i lang tid allerede.

Tekst:  Frank Michaelsen / Bilde: Albumcover av Jarle Bernhofts "Solidarity Breaks"

Multikunstneren Bernhoft har ikke bare fått det norske publikum interessert i hans musikk. Han har også tiltrukket seg en helt egen interesse for hvordan han fremfører den. Loop-pedalen var ukjent for ”mannen i gata” inntil Bernhoft slapp løs sin loop-baserte trolldom på folket. Nå tulles det jovialt med pedalen på TV(Torsdag kveld fra Nydalens hysteriske ”Bernhard Bernhoft”) og mange sier ting som: ”One-man-band får en helt ny betydning når man ser Bernhoft!”

Når Bernhoft lager en loop. Altså spiller inn korte musikalske motiver som han lar repetere om og om igjen, slik at de danner et musikalsk grunnlag han kan synge over, blir han del av en stolt tradisjon med loopere. Allerede på 60-tallet hadde de eksperimentelle, moderne komponistene Terry Riley og Karlheinz Stockhausen lagt sin elsk på teknikken. I ”Music for the Gift” (1963) looper Riley små fraser av spillet til jazz-trompetisten Chet Baker og skaper dermed et helt nytt uttrykk. Stockhausen opererer i samme sjikt og blir også den som sørger for at loopen finner sin vei inn i pop-verdenen da Paul McCartney blir oppmerksom på komponisten i 1966. (Stockhausen havner da også på Sgt. Pepper-coveret året etter, som en hyllest)

The Beatles slipper loopen løs på mainstream-publikumnet med sin banebrytende ”Tomorrow Never Knows” (1966) fra albumet Revolver. Bandet gav hverandre i hjemmelekse å spille inn korte lydsekvenser som kunne brukes i kollasjen som ble ”kompet” i Lennons vågale komposisjon.

Utover 60 og 70-tallet dukker effekten stadig oftere opp i populærmusikken, blant annet The Kinks lar det gå i loop på slutten av låten ”Autumn Almanac” (1967).

Utover 70-tallet begynner Freddie Mercury i gruppen Queen å benytte teknikken, sjekk ut midtpartiet i ”The Prophets Song” på A night at the Opera.

Moderne samplingsteknologi gjør loop-pedaler tilgjengelige for de fleste musikere i løpet av 2000-tallet. Artister som Imogen Heap, + et drøss med jazzutøvere, blir nærmest virtuose i sin bruk av loopredskaper på scenen. Jarle Bernhoft forteller i et intervju med magasinet Instrumental at han ble interessert i teknikken da han så bandet Dadafon og deres ”classy” bruk av loop-boksen JamMan.

Ps: Et tips til dere som ikke vil være noe dårligere enn Bernhoft – hans gamle Boss RC-50 Loop station selges på Finn!

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog