Chromatics på Øyafestivalen

Chromatics overbeviste stort under fredagens siste konsert på Vika-scenen.

Tekst: Magnus Klafstad / Foto: Tom Øverlie, NRK P3 (front), Richard Bernardin 

Chromatics slapp tidligere i år det som allerede ser ut til å bli en av årets store plater, fantastiske Kill For Love. De spiller en slags mørk og dyster disco-pop som maner frem bilder av blinkende neonlys, regnvåte gater og forlatte dansegulv. Dette er strengt tatt deres fjerde album, men gitarist Adam Miller er den eneste som er igjen av orginalbesetningen, og man kan godt regne forrige album Night Drive fra 2007 som det egentlige førstealbumet. Da skiftet de fra den litt skranglete post-punken de hadde holdt på med tidligere til det lydbildet de har i dag.

For konserten hadde de valgt ut de mer rytmetunge låtene fra Kill For Love, noe som fungerte veldig bra. På plata er det de litt mer nedpå låtene som fyller ut og skaper rom og rytme på albumet som helhet, men på en festivalkonsert som dette kreves det noe mer driv. Og det fikk vi! Det er rett og slett  imponerende hvor mange sterke låter Chromatics har, og samtidig hvor godt disse halvt elektroniske produksjonene gjør seg i live-sammenheng.

Kombinasjonen av melankolske melodier og dansevennlige rytmer er med på å gi Chromatics sitt særpreg som band, men det peker også bakover mot viktige inspirasjonskilder. Den herlige New Order-inspirerte singelen med samme navn som albumet kom tidlig i settet, og ga en pekepinn om hva som var i vente; et band som spiller fantastisk godt sammen og som har et av årets beste album i baklomma. En slik kombinasjon kan vanskelig gi dårlige resultater. Selv om det ble mye nytt, spilte de også noen låter fra forrige album til stor jubel fra publikum, og avsluttet konserten med to fantastiske coverversjoner, Kate Bushs «Running up That Hill» og Neil Youngs «Into the Black».

Produsent og bandmedlem Johnny Jewel virker å ha fingrene borti det meste som skjer på plateselskapet Italians Do It Better, som man vel kan si har spesialisert seg på denne typen analog synthbasert disco, og han var også aktuell for å komponere musikken til danske Nicolas Winding-Refns fantastiske film Drive fra i fjor. Akkurat det ble det ikke noe av, men Chromatics har fortsatt et spor med på soundtracket og Johhny Jewel og Adam Miller lagde likesågreit dobbeltalbumet Themes For An Imaginary Film under aliaset Symmetry i stedet.

Musikkavdelingen har desverre ikke noe Chromatics i samlingen (ennå!), men Johnny Jewel har laget en versjon av Kill For Love som er (nesten) helt strippet for perkusjon, den kan du laste ned gratis her.

Foto: Richard Bernardin

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog