First Aid Kit på Øya: Svensk-norsk forbrødning

Tekst: Victor Josefsen & Maria Santi Bagtas / Foto: Nikolaj Jonas Blegvad

Klara beskriver hennes første møte med sangen “First Day of my Life” av Bright Eyes som en åpenbaring, og det var etter dette de startet å lage musikk. Det var først da de fikk en MySpace-side at jentene for alvor ble kjent, og tilbud om spillejobber kom fra fjern og nær. På by:Larm 2009 ble konserten deres møtt med utsagn som «tidenes by:Larm-konsert». Og de har turnert i USA sammen med Bright Eyes og Lykke Li. Lørdag hadde First Aid Kit tatt turen til Øyafestivalen.

First Aid Kit inntok scenen i korte mønstrete kjoler og tresko. Søstrene vel og merke, ikke den mannlige gjestetrommisen. Fra scenen siver det ut en fin blanding av folk/pop med islett av country. Søstrenes nære vokalharmoni og folk-inspirerte låtskriving er i stor grad influert av utøvere som Fleet Foxes og Joanna Newsom. Konserten åpnet med «This Old Routine» og publikum satt, sto og lå henslengt i området rundt Enga, omfavnet av First Aid Kits vakre harmonier. Man må nesten være søstre for å kunne være så samstemte vokalmessig.

Søstrene hyllet flere utøvere som har betydd noe for dem. «Den her låten er skrevet av en av verdens mest talentfulle kvinner Fever Ray», opplyser Klara. First Aid Kit yter elektro-gromlåta «When I Grow Up» rettferdighet med sin singer-songwriter versjon, selv om den ikke matcher originalen. På «Emmylou» hedres countrylegendene Gram Parsons, June Carter, Johnny Cash og Emmylou Harris. Publikum klapper med, fornøyd, og låta er vel gjennomført.

Selv om uttrykket til First Aid Kit denne kvelden stort sett besto av fine harmonier, ballader og mid-tempo låter så skrur de opp temperaturen og tar uttykket et hakk videre mot slutten av konserten. Headbanging og flagrende hår står på menyen, ´a la et hvilket som helst heavy band, vel nesten.

«Tack så mycket, tusen takk», sa Klara. Det var svensk-norsk forbrødring på Øya denne kvelden, og publikum virket fornøyd. Og på sitt beste trengte musikken seg rett inn i hjerterota til oss, og resten av de fremmøtte virket det som, selv den verste grinebiteren skimtet vel lys i enden av tunnelen denne kvelden. Ankepunktet vårt er at det noen ganger ble vel bedagelig og stillestående, men aldri direkte kjedelig. Vi opplevde som sagt mange «frysninger-på-ryggen øyeblikk» i løpet av kveldens kanskje vakreste konsert.

Du kan låne musikk av Firs Aid Kit og utøvere som er nevnt i anmeldelsen.