Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 21. september 2012

Lukestar: Skikkelig på tur

De har blitt truet med juling av The Waterboys, spilt for hele landsbyer i Spania og fått råd om hvordan overleve på veien i 60 år av Sky Saxon fra legendariske The Seeds. Les Lukestars turnéhistorier.
Av: Victor Josefsen / Foto: Jørgen Gomnæs

Største nedtur fra turnelivet?

– Da Coolio avlyste sin opptreden i Hemsedal med Lukestar. Han valgte heller og stille opp i et talkshow i USA, noe han ikke hadde gjort på 10 år. Stakkars Coolio.

Største opptur fra turnelivet?

– Da Sky Saxon, vokalisten fra det legendariske bandet The Seeds plutselig dukket opp på konserten vår i Frankfurt. Det var nesten ingen folk siden det var en mandag, men Sky var i eksentrisk toppform og ga oss noe gode råd om hvordan overleve på veien i 60 år. Noen få måneder senere var han jommen meg dau, så vi tar rådene hans med en klype maldonsalt.

Hvilken artist som dere har varmet opp for var den største positive overraskelsen?

– Da vi varmet opp for det amerikanske bandet The 101 i England i 2006. Dette var det nye bandet til 90-talls pionerene i legendariske Christie Front Drive, som vi hadde vokst opp med på stereon. De viste seg å være helt nydelige folk, som vi har holdt kontakten med og bodd hos når vi har spilt i NY i ettertid. Full klaff på alle plan, spesielt det faktum at vokalisten Eric, som er mannen bak en rekke følsomme pre-emo hits, viser seg også å være en ytterst fornøyelig snubbe med sans for stygge jokes og det deilige, lokale ølet, Brooklyn Lager.

Hvilken artist dere har møtt har de største divanykkene?

– Waterboys krevde såkalt ‘clear-stage’ i timesvis før konsert, noe som gjorde ting uhyre tungvint for oss og de andre bandene på festivalen. Men det verste var at de gamle grinebiterne, som også måtte ha egen backstage slik at vi ble forvist til en liten brakke, truet med juling når vi prøvde å hygge oss på hotellet etter konserten: de kom regelrett løpende etter oss med mord i blikket og jagde oss i seng lenge før normal leggetid for en middels festglad rocker.

Hva er de tre viktigste personlighetstrekkene som et bandmedlem må ha for å overleve på veien?

– Evnen til å sove i bil, onanere på offentlig toalett og gå inn i polfarer-modus når det gjelder personlig hygiene.

Hvordan overleve langturer i bil?

– Dette var et enormt tilsynelatende uløselig problem helt til alle fikk seg iPhone.

Hvordan er en typisk Lukestar groupie?

– Veldig hyggelig, men skuffet når hun finner ut at nesten alle i bandet har kjæreste eller for opptatt av backstage øllen til at groupies får noe oppmerksomhet.

Beste land å turnere i?

– Spania. Fantastiske gjestfrie mennesker som gjør alt de kan for at vi skal ha et herlig opphold i byen deres: konserter settes opp på sparket, hele landsbyer dukker opp på gigs (fra 4 mnd. babyer til 80-åringer) og innkvartering er hjemme hos nydelige folk med svømmebasseng på taket. Det finnes knapt noe hyggeligere enn langbord-middagene som arrangeres etter konsertene og varer utover natta, med hjemmelaget mat og lokal vin, hvor vertskapet er promotørenes familie og venner, og alle både bidrar til og deltar på festen. Å Jesus, som vi savner Spania.

Verste land å turnere i?

– UK. Soving på luftmadrassser uten luft i minusgrader, bilhavari i stivkuling på motorveien rundt London, pillenarkomane promotører som nekter å slippe oss inn der vi skal sove med mindre vi ikke blir med på morgenklubb først, support acts som kun består av en innrøyka fyr med gitar og delay-pedal og selvfølgelig nasjonalretten deepfried marsbars.

Beste «på veien»-låtene å høre på i bandbussen:

Phoenix – Armistice
Roy Orbison – I Drove All Night
The Strokes – Barely Legal
Darkthrone – Transylvanian Hunger
The-Dream – Yamaha
Amerie – 1 Thing
Animal Collective – Grass

Saken er tidligere publisert i mars i fjor.

 

 

Du kan låne musikk av Lukestar hos oss. Anbefales.

2 thoughts on “Lukestar: Skikkelig på tur”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *