Topp 3 skilsmissealbum
Til tross for at det er noe av det minst hyggelige en kan gjennomgå: skilsmisse og samlivsbrudd kan inspirere til stor kunst. Her er tre album som er verdt å nevne i den sammenheng.
3. Marvin Gaye – Here, My Dear (1978)
Morsom/trist historie: Marvin Gaye skal skille seg, men er i økonomisk uføre. Dommeren finner på noe lurt. Gaye må spille inn et nytt album, der alle royalties skal gå direkte til eks-kona. «Haha, nå skal jeg lage et elendig album», tenker Gaye. Resultatet blir den grelle dobbeltskiva «Here, My Dear». Et konseptalbum om skilsmisse!
Men underveis hadde Gaye tydeligvis blitt truffet av inspirasjon og lager opptil flere gangbare soullåter. Ofte vamper bandet i bakgrunnen, mens Gaye «snakkesynger» forførende om svik og sier ting som «You said bad things and you lied». Mange mener låtene mangler ordentlig fremdrift og struktur, mens andre hyller albumet som en underkjent klassiker. Hans dårligst solgte album, ja, (eks-kona ble ikke rik), men kanskje også det eneste konseptalbumet om skilsmisse.
2. Phil Collins – Face Value (1982)
Phil Collins var akkurat kommet hjem fra Genesis-turné da han fikk greie på at kona hadde et forhold til han som skulle male huset. På Collins’ første solo-album «Face Value» har han gitt god plass til de vonde følelsene. Albumet åpner med noe av det ypperste som har vært prestert innen synthpop: ”In the Air Tonight”. Kjærlighet og hat er umulig å skille fra hverandre i dette kjølige og sindig oppbygde eposet.
Albumet byr på den banebrytende avgjørelsen (Collins var jo en velrennomert trommis) å bruke trommemaskin på mange av sporene. Instrumenteringen er rik og låtene er kledd med alt fra banjo, dobro, strykere, blåsere til barns allsang. Det er en latterlig nedfor, men også svært inspirert Collins som synger «If Leaving Me Is Easy» og «I Missed Again». Pianospillet er så følsomt at man nesten ikke skulle tro det var en trommis som spilte.
1. Fleetwood Mac – Rumours (1977)
At albumet ”Rumours” ble fullført er helt utrolig. Like oppunder innspillingen hadde sanger Stevie Nicks og gitarist Lindsey Buckingham akkurat brutt med hverandre – Keyboardist Christine McVie hadde forlatt bassisten (for lysmannen) og trommis Mick Fleetwood stod selv oppe i en skilsmisse.
Istedenfor å gå hvert til sitt, bet gruppen det i seg og laget en av tidenes mest solgte plater. På albumets 11 fengende spor kommuniserer den sønderknuste gjengen sin smerte til hverandre, i tur og orden. Som lytter deltar du i parterapien og det ikke alltid like behagelig – men jøss som det groover.
4 av sporene ble hitsingler, men nærmest samtlige kunne ha vært det. Kontante, velklingende øredrops der soundet hviler tungt på samklangen mellom vokalistene og den sømløse blandingen av akustisk/elektrisk instrumentering. «Rumours» skulle legge føringer for hvordan radiovennlig voksenpop skulle høres ut resten av 70-tallet.
Albumene kan lånes i Gul sone, andre etasje på Hovedbiblioteket.
