The Switch slipper sin første singel

4.  desember feirer Osloensemblet The Switch slippet av sitt første fysiske produkt. Nemlig singelen Where it is/Finally Overrated. En real lykkepille!

Sangen «Where it is»: Sett bort i fra det åpenbare; at sangen er en meditasjon over linjen «tusen øyne lyser mot meeeeg»-delen fra Knutsen og Ludvigsens «Dum og Deilig», hva handler sangen om?

– Det er akkurat, og utelukkende, det den handler om – å stå på en scene og bli sett på av alle tilskuerne. I Knutsen og Ludvigsens tilfelle dreide seg åpenbart om et lokale med kapasitet på 500 tilskuere. Vi er litt mer smålåtne foreløpig – det er snakk om noe sånt som 200 øyne som lyser mot oss når vi slipper singelen i kjellern på Revolver på tirsdag.

Da jeg var ung, betydde «ny singel» at man hadde oppdatert Myspace. Men utgivelsen «Where it is/Finally Overrated» er faktisk en liten 7″ VINYL. Nice! Opererer dere med «double A-sides» som Beatles gjorde. Eller er «Finally Overrated» faktisk B-siden?

– Finally Overrated er den andre A-siden, eventuelt side 1, eventuelt på baksiden av Where it is. På selve singelplaten er den ene låten markert med A og den andre med 1. Så der!

Dere har nailet en ganske mind-bending baklengsgitar på «Where it is». Dere plukker nok både herfra og derfra, hvilke inspirasjoner ligger til grunn for de to låtene?

– Den gitardelen oppsto da Filip sto i en pause i studio og prøvde å spille åpningssoloen på Eight Miles High av The Byrds. Opptakskonsollen (en gammal åttespors Studer) sto tilfeldigvis i opptak, og slik ble den til. Magisk! Hvis det høres ut som den spilles baklengs, er det bare en bonus. Det ligger en ganske tjukk eim av Beatles over en del av de tingene vi gjør på de to låtene her. Christian Engfelt, som tok opp overdubbinga og mikset låtene, er en kul 60talls-kis som er kliss lik Rick Danko og som slang det ene retrotrikset etter det andre på låtene da han skjønte at det var dit vi ville. Andre inspirasjoner utenom Beatles er også nokså åpenbare, velkjente saker. Skiver som i hine hårde dager kostet 89 eller 109 kroner på Platekompaniet. Du, som tydeligvis er i den nokså korte myspace-generasjonen, får spørre en storebror eller noe om åssen det funka.

Man har måttet vente lenge på noe Switch man kan holde i hendene. Det er derfor en glad gjeng som spiller på Revolver, tirsdag?

– Jo, fremdeles er det usikkert om vinylen kommer fram i tide! Men det blir dødsfett uansett, vi har fått med oss Audun Lunnan Hjort AKA Lille Hjortegris på perkusjon og kommer til å spille til vi blir øre i huet. Dessuten spiller Ole & Silje Huleboer et nydelig oppvarmingssett og etterpå spiller vi favorittplatene våre. I fysisk format. Så vinyl blir det, okke som!

Tirsdag på Revolver blir det pop-fest altså! Sjekk bloggen for bilder og stemningsrapport!