by:Larm – Ikke helt Taken by trees

 

En viktig del av bandets estetikk er dette tilbakelente og «smådaffe» uttrykket. På plate fungerer grepet godt, men i Wimp-teltet lot publikum seg forvirre og kollektivt mistet vi alle «gnisten». 

Tekst/Foto: Frank Michaelsen

«For et kaotisk opplegg det er, dette by:Larm» var det første sanger Victoria Bergsman sa til oss. Noe glimt i øyet kunne ikke spores. Applausen ble stadig mer lunken og småpraten stadig høyere. En uheldig ting ved årets by:Larm. Mye småprat blant publikum. Og med bransjens «pratetelt», ustrategisk plassert ved siden av scenen ble ikke saken bedre. En oppgitt Bergman sa tydelig hva hun syntes om våre konsentrasjonsevner. Herfra ble konserten en destod mer energiløs affære. Jeg tenker at man må gjøre seg fortjent til fraværet av småprat under by:Larm.

Forøvrig var konserten svært dårlig belyst. Noe som har gått igjen i Wimp-teltet. Jevnt over ser jeg folkemengdens ansiktsuttrykk bedre enn jeg ser artistenes. Er sterkt motlys fra en mørk scene rådende lyssetting nå om dagen?

Dette til side. Bandet låt svært godt og la et behagelig, atmosfærisk grunnlag som den luftige vokalen kunne hvile over. Flere av låtene fra «Other Worlds»-albumet gav den distinkte følelsen av å ha det hyggelig på en strand, selv om hovedpersonene på scenen tilsynelatende var langt i fra å ha det hyggelig.

«Ok. Two more songs to go.» Det er lenge siden noen har hørtes så oppriktig nedfor ut når de har sagt disse ordene.