Roskilde 2013: Bombino virvler opp til ørkenstorm

Et groovy frigjøringsprosjekt

Tekst/Foto: Frank Michaelsen

Riffene kjenner vi godt fra før. De tilhører så og si rockens DNA. Det er måten Omara «Bombino» Moctar bruker riffene på som gjør dette så annerledes. Bombino gutser på og gjentar riffene i det uendelige, eller hvertfall til en real ørkenstorm virvles opp. Damen som introduserte Bombino fortalte at han «elsker ørkenen» og det er ingen tvil om at han hyller dens øde monotoni gjennom låtene.

Publikumet på Roskilde var entusiastiske og mange hadde tydelig et forhold til musikken. Det manglet ikke på gjenkjennende rop når intro-licksene ble hamret ut. Tekstene synges på Tuaregspråket Tamashek og er derfor uforståelig for publikum, men mange har antagelig sett 2010-dokumentaren Agadez, the Music and the Rebellion og blitt kjent med tematikken i artistens sangtekster.

Gitaren er et frigjøringsverktøy for Bombino. På et tidspunkt forbød myndighetene i Niger gitarspill. Han kunne dog ikke motstå instrumentets tiltrekning og ble tvunget i eksil. Alt dette sender jo tankene til vestens tidlige rockehistorie. Da gitaren faktisk var litt skummel. Det er den jo ikke lenger. På en måte er det fint å vite at en gitar og en fuzzpedal fortsatt kan gjøre noen forbanna.

Enda finere er det å se noen være så glad for å få spille gitar.