Øya 2013: Kendrick Lamar vil ta deg med til Compton!

Tekst: Martin K. Bråthen / Foto: Nikolaj Jonas Blegvad

Etter mixtapes og halvoffisielle utgivelser kom Kendrick Lamars kritikerroste debut Section 80 i 2011, men det var med fjorårets store snakkis good kid, M.A.A.d city han skulle oppnå status som hip-hops nye wonderboy.

Jeg lar meg absolutt forføre av hans høyst personlige tekster og tilbakelendte beats. Derfor var jeg var nysgjerrig på hvordan musikken til Lamar ville fungere i festivalsammenheng. Jeg var bekymret for at en stor scene og åpen himmel ville undergrave det særegne og reflekterte i Lamars fremføring.

Til en viss grad var denne bekymringen dessverre berettiget
Lamar har på kort tid blitt veldig komfortabel med å opptre i store formater, han har tross alt turnert nærmest ustanselig den siste tiden. Med liveband og et oppjustert energinivå er showet profesjonelt og forutsigbart tilpasset et ungt og engasjert Øyapublikum. Her er klisjéene på plass og alle blir bedt om å løfte hender og rope med jevne mellomrom. Ingen store overraskelser, men litt utover i konserten spør han publikum om de vil være med tilbake til hans hjemby.

Do you want to come back to Compton with me? Do you guys wanna see Rosecrans avenue?

La oss ta en kort tur innom hans Compton, før vi returnerer tilbake til Middelalderparken.

Langt hjemmefra
Kendrick er virkelig en good kid fra en mad city. Kontrasten mellom gårsdagens tilværelse foran hylende publikum ved Operahuset i Bjørvika og oppveksten i en av USAs mest voldelige byer er stor.

Han hadde nesten ikke sett andre virkeligheter før han begynte å turnere utenfor USA som 21-åring. Han er kun 26 nå. Før suksessen med musikken vokste han opp i byen Compton, som ligger rett sør for Los Angeles by i California.

Det er en liten by i amerikansk sammenheng, med rundt 100.000 innbyggere (omtrent som Kristiansand), men alle som er interessert i hip-hop kjenner godt til byens rykte som gjenghovedstaden i USA. Statistikken viser at sjansen for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet er skremmende stor, en av de høyeste i USA. Byen huser over 250 voldelige gjenger, som uniformerer seg i ulike farger for å vise tilhørighet og identitet. De største og mest kjente gjengene er Bloods og Crips, som er lett gjenkjennelige i sine røde og blå kleskoder. Her må man være forsiktig med ikke å rote med den nokså rigide uniformeringen.

Gangstarappens hovedsete
Dette er samtidig byen der sjangeren gangsta rap virkelige ble formet som en rendyrket sjanger. Det var her den første gangstarapgruppen, Niggaz With Attitudes (NWA), ble dannet og mange av deres tekster handlet nettopp om brutaliteten i Compton.

Etter jeg selv oppdaget denne låta og gruppen tidlig på 90-tallet ble jeg fullstendig hekta på gangsta rap og hip-hop fra California. Det var fortsatt få i Norge som brydde seg om rap fra vestkysten og klassekompisene forsto lite av begeistringen min. De lot seg ikke imponere av tekster som fortalte om en helt annen virkelighet enn vår egen. Men det var nettopp kontrasten og det ukjente som gjorde meg så interessert. Kunne det virkelig være så brutalt og hensynsløst om MC Eiht fortalte?

Dessverre er det ikke bare løgn og underholdning. I en by der 7 av 10 unge gutter vokser opp uten en pappa, blir gjenglivet ofte stedet for søken etter farsfigurer. Det er en ond sirkel som verken politikere eller innbyggerne makter å endre. Men rapmusikken representerer vei ut av elendigheten. De aller fleste forblir selvsagt ukjente og uoppdagede, men Compton har avlet opp uvanlig mange suksessfulle rapartister. Nå som byen har blitt en merkevare kan det være noen muligens skryter på seg en tilhørighet, men Dr. Dre, Game, DJ Quik, King Tee og Coolio er eksempler på artister som har omsatt oppveksten i Compton til internasjonal musikalsk anerkjennelse. Det blir ofte god kunst av harde tider, det ser ut som det gjelder i denne sammenhengen også.

Som sjanger har gangsta rap lenge repetert seg selv og ikke endret seg i særlig stor grad. Det har samtidig vært en av musikkens styrke, de fengende synthene og ofte overfladiske tematikken i tekstene har stått som en påle. Den nøt i en lang periode rollen som inspirasjon til andre og sov derfor litt i timen når det gjaldt å utvikle seg selv. Men nå finner den altså nye veier.

Med begge hender klamrende fast til mikrofonen; som om han er redd for at noen skal ta den fra han, rapper Kendrick Lamar kontrollert gjennom de enorme høytalerne i middelalderparken i Oslo. Den fantastiske Bitch Don´t Kill My Vibe brummer over en ekstrem bass og publikum skråler med. Stemningen er god!

Noen minutter før kom Kendrick Lamar gående rolig inn på en stor og røyklagt scene med MC Ren fra NWA spillende i bakgrunnen og energisk roper han sin egen tolkning av Ice Cubes A Bird In The Hand ut til et festglad Øyapublikum.

Kendrick kjenner sin historie og overtar stolt arven etter gangstaraps pionerer
Konserten fortsetter med mer eller mindre kjente låter, der publikum i stor grad oppfordres til å delta. Dette er atså Kendrick Lamar i festhumør. Og det er selvsagt på sin plass, men det er så riktig og skikkelig at det blir litt kjedelig.

Hans Swimming Pools (Drank) er for anledningen blitt til en drikkevise, og skildringen av en vanskelig oppvekst omringet av alkoholisme er byttet ut med et ufarlig og festelig SKÅL!

Min favorittlåt The Art Of Peer Pressure kommer aldri skikkelig i gang. Det er sangen som virkelig understreker kvantespranget gangstarappens tekster har tatt med Lamar. Fra å være utelukkende preget av en machokultur der ære og stolthet tok all plass (bortsett fra i låtene om (beste)mødre) viser Lamar seg fra en høyst menneskelig side. Vi får endelig bli med bak fasaden og får et innblikk i en usikker ungdom som gir etter for gruppepressets makt.

På plate er Lamar uten tvil noe av det mest interessante hip-hop har å by på, men på en stor festivalscene blir det hele dessverre litt gjennomsnittlig. Det er ikke så aller verst det heller.

if I told you that a flower bloomed in a dark room would you trust it?

– Kendrick Lamar Poetic Justice (en kjælighetsballade som aldri blir flau).

Du kan låne musikk av Kendrick Lamar på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen