Øya 2013 – 12 runder i klinsj med John Olav Nilsen & Gjengen

Tekst: Brage Tuflåt / Foto: Stian Schløsser Møller

Sjenert stil

I sin sjenerte og introverte stil åpner Nilsen og bandet med sangen Nesten som eg lever fra deres siste album Den eneste veien ut. Dette står i kontrast til det store boksebildet i bakgrunnen, som ser ut til å være hentet fra en boksekamp mellom Gene Fullmer og Sugar Ray Robinson. Bildet kommuniserer aggressivitet, intensitet, svette og utholdenhet, mens John Olav Nilsen & Gjengen ga oss det motsatte. Det er ikke et poeng i seg selv at Nilsen & Co. skal være noe annet enn det de er eller at deres fremførelse eller væremåte er feil. Jeg har sansen for deres stil og musikk, men følte dessverre at de var havnet på en scene som var for stor denne kvelden. Jeg kunne like godt dratt hjem og nytt deres tre album over stereoanlegget.

Hvem skal ha en rapp over fingrene?

Neste sang ut er Valiumsvalsen og publikum begynner å bli engasjert med klapping. John Olav synger bra og lyden er god, det er ingen ting å si på fremføringen. Utover i sangen Kinesisk fyrverkeri får jeg en rar følelse av å være med i Allsang på Grensen med høflig klapping fra publikum hvor de sporadisk synger med. En del har påpekt at Øya-publikumet er litt for «kule» og er vanskelig å engasjere. Betyr dette at noen ønsker å finne en syndebukk for noe som ikke er helt bra med Øyafestivalens konsertklima? Kan det bety at man ønsker å peke ut publikummet som syndebukk hvis konsertene ikke evner skape den stemningen man ønsker? Finnes det en stille aksept for at slik er festivalens publikum og det er greit? Sånn er det bare? Vel vel. I kombinasjon med en konsert hvor artistene ikke ser det som sin oppgave å skape engasjement eller kommunisere med sitt publikum, blir det i mine øyne en kjedelig opplevelse.

Fortapte boksere

For å komme tilbake til idretten som sammenligning, begynner konserten å ta seg litt opp i siste etappe. Sangen Eurosport er den første sangen som føles rett i forhold til stemningen. For vi «fikset kanskje ikke svaret» og vi burde kanskje ikke spurt. Det føltes paradoksalt nok at John Olav Nilsen & Gjengen burde gjøre seg enda mindre tilgjengelig. Ikke på scena der og da, men ta oss med i et mindre format. I et konsertformat som kan bringe oss nærmere.

Knockout uteble

Den siste sangen Hull I Himmelen fra debutalbumet For Sant Til Å Være Godt, blir konsertens beste opplevelse og omsider er mesteparten av publikum med. Da hadde Nilsen & Co. slått så mange hull i luften at en knockout uteble.

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog