Plateanmeldelse: Vampire Weekend- «Modern Vampires of the City»
Vampire Weekend
Modern Vampires of the City (2013)
XL Recordings
5
Urbane Vampyrer // Tittelen på Vampire Weekends tredje album gjorde meg skeptisk. Ville jeg få highlife-flørtende popperler, med smart ass tekster og klistermelodier som kunne frembringe lukten av vår? Ja, og nei. Klokka går for V.W. som den gjør for alle andre, og de blir også voksne. V.W. er modne, og de er det uten å miste gnisten som har tent poplåtene deres fra dag én, selv om highlife-flørten i stor del tilhører fortiden og de tematisk beveger seg på mørkere territorier enn tidligere. Tekstmessig er de på en oppadstigende kurve, og vokalisten ofrer til tider smartassheten for å gi rom til noe som faktisk høres personlig ut. Arrangementsmessig har de gitt slipp på sin Paul Simon/Graceland-hangup, og det eneste som kan minne om ”world music” er den irsk-lydende fløyta mot slutten av «Unbelievers». Noe de har beholdt er viljen til å være et poprock-band, men samtidig gi slipp på den evigvarende dogmen om å låte som et ”autentisk” rockeband. De låter rett og slett moderne. De fremstår som et kulturuttrykkk anno 2013 og låter ikke et fnugg retro. Er V.W. det beste indie-pop-bandet i verden? Nei. Men de er definitivt et av de mest interessante og artige. / ANDRÉ ISHAK
Anmeldelsen er tidligere publisert i Spirit
André Ishak har tidligere vært webredaktør i Norsk Form, nå filmredaktør i Spirit, Artist Manager & PR Consultant i Haukøye, Promoter & PR i The Drop og driver Sellout! Music.
Baio i Vampire Weekend har remixet Young Dreams
Du kan låne Vampire Weekends «Modern Vampires of the City» på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen
