Av: Musikkavdelingen Anbefalinger 22. januar 2014

The Jacka (1977-2015): En hyperaktiv hustler

Undergrunnslegenden The Jacka ble på mandag skutt og drept i Oakland. Her kan du fjorårets sak om The Jacka på nytt. Han ble 37 år gammel.

Tekst: Anders Kranmo Smedstad (Oral bee)

Jeg oppdaget The Jacka da han ga ut sitt andrealbum The Jack Artist i 2005. Et fint album som var preget av hans melodiøse flow og Rob Los sample-baserte produksjon. Et album der vestkyst-gangsta-attitude møtte østkyst-aktige beats. Før den tid hadde han gitt ut både et soloalbum og et album med gruppa Mob Figaz, utgitt under vingene til gangsta rap-veteranen C-Bo.

The Jack Artist var en undergrunns-hit, og det er litt mystisk at han aldri har fått mainstream-suksess. I Nord-California er han fortsatt blant de mest populære artistene. Og ikke minst – han var blant de mest aktive. I 2013 gikk det nesten ikke en måned uten at det kom et nytt The Jacka-album, en mixtape eller en EP. Hovedsakelig var det samarbeidsprosjekter, og mye av musikken holdt høy kvalitet. Han ga ut både et album og en mixtape med Philadelphia-rapperen Freeway (kjent fra Jay Zs Roc-A-Fella Records), i tillegg til duo-album med Guce, Laroo, Lee Majors, Double 00, M Dot 80 og Blanco. Glemte jeg å nevne soloalbumet The Appeal?

The Jacka er muslim. Han ble født Dominic Newton, men endret navn til Shaheed Akbar da han konverterte til islam. Til tross for at han disser svin og av og til sier ”allahu akbar” i låtene, så er nok ikke tekstene hans helt i tråd med det som står i Koranen. Han rapper mye om å pushe drugs, bruke drugs og å forsyne seg av groupies. Men han har også tekster som forteller om baksiden av medaljen – om narkoavhengighet, om venner i fengsel og på gravlunden. Han har mange melankolske låter om sine ”rainy dayz”.

Foreldrene til The Jacka var bare 14 år da de fikk ham, og han begynte å selge dop da han var 11. Han vokste opp i Pittsburg (CA.) og Oakland, og var i ungdommen avhengig av heroin. Navnet ”The Jacka” fikk han etter at han begynte med ran og innbrudd (”a jacker – somone who will jack you for your shit”).

I noen av tekstene, og spesielt på bilder, så er han så gangsta at det nesten blir komisk. Han er en ekspert på tøffe, beinharry ansiktsutrykk – et kaldt, konfronterende blikk kombinert med tjukk røyk sivende ut av munnen. Han burde gi ut en fotobok kalt Gangsta Grimaser. I en av tekstlinjene sine sier han ”we’re gangsters, we never smile in pictures”, og det er ingen ironi å spore. På en av fjorårets største bangers, den ekstremt harde ”Real Nigga Salute” (med Guce, utgitt under navnet Bullys Wit Fullys) legger The Jacka sin melodiske flow til side og gasser instrumentalen med aggressiv energi.
Selv om han er for tøff til å smile så har han mange gladlåter i katalogen, oppløftende party-tracks som er dominert av hans til tider pop-aktige synge-flow. De to supre samarbeidsalbumene med Richmond-rapperen Laoo har fengende partystarters som ” Heavyweights” og ”Neva Be The Same”. Lystige singler som ”Glamorous Lifestyle (feat. Andre Nickatina)” og ”Aspen” har jeg også hørt mye på. Sistnevnte har denne artige kokain-metaforen i refrenget: I’m pushing more snow than the skiers in Aspen.

Mange av de beste produsentene fra Nord-California står bak The Jacka sine beats. Rob Lo, som ofte plukker frem originale samples, har vært med han store deler av karrieren, og undervurderte superprodusenter som Traxx From The Rich og Jeffro har bidratt på uttalige mixtapes og album. Noen av The Jacka-låtene har overraskende samples, som for eksempel ”Snow Covered Hands”, som benytter seg av Fleetwood Macs ”Landslide”, samt elementer fra The Brothers Johnson sin ”Strawberry Letter 23”. Stemmene til The Jacka og Stevie Nicks på samme låt funker forbløffende bra. Eller – kanskje jeg ikke burde bli forbløffet over det, for hvem sniffet mer kokain enn Stevie Nicks på 80-tallet?

På 2012-albumet ”100 Lbs And Bricks Of Bo” (et samarbeid med Joe Blow og Liqz) rapper The Jacka på Gotyes superhit ”Somebody I Used To Know”. Ikke et opplagt valg for verdens hardeste mann.

Få rappere har laget så mange samarbeidsalbum som The Jacka. Han har gitt ut flere prosjekter med Berner (fra Taylor Gang, Wiz Khalifa sitt crew), og han gjør stadig låter med nettverk av rappere fra Akron, Ohio, som ledes av Ampichino (sammen med The Jacka utgjør duoen Devilz Rejectz)

I tillegg til å være hyperaktiv med egne utgivelser driver også The Jacka plateselskapet The Artist Records, som blant annet gir ut rapperen Joe Blow.

Med en så omfattende og kvalitetsrik katalog er det vanskelig å få nevnt alle favorittene, men jeg mener hans beste utgivelser er soloalbumene The Jack Artist og The Street Album, duo-albumene med Laroo (Neva Be The Same – 20 Bricks: Season One og Never Be The Same – Season 2: No Mercy) og Explosive Mode 3: The Mob Gets Explosive med Messy Marv, San Quinn og Mob Figaz-kompisen Husalah.

Et eget album med The Jacka og fengselsfuglen Husalah står for øvrig høyt på lista mi over potensielle drømmealbum. De utfyller hverandre perfekt – Husalah med sin høyenergiske ville freestyle-flow og The Jacka med sin ofte laidback melodiske stil.

Er du nysgjerrig på The Jacka kan du sjekke ut noen utvalgte videoer og låter under:

Laroo THH & The Jacka ”20 Bricks”