by:Larm 2014: LoveLoveLove: Øredøvende heisatur av en avslutning

Pur kjærleik

Tekst: Frank Michaelsen / Victor Josefsen
Foto: Frank Michaelsen

LoveLoveLove fremfører musikken sin mer eller mindre i mørket på Wimp-scenen. Dette minner oss på den mystiske dobbeltheten som ligger i det faktum at bandet heter noe så hyggelig som LoveLoveLove samtidig som musikken har så mange dunkle kvaliteter.

Dette er et av de norske shoegazebandene som forholder seg mest puristisk til sjangeren. Vokalen er aldri noe særlig høyere mikset enn gitaren og anses av bandet mer som tekstur enn som et ledende element. Et annet grep som vokalist Birgitta Alida Hole bruker, er å repetere et vokalmotiv så mange ganger at det går over til å bli del av en suggererende drone. Enkelte partier blir rent hypnotiske der de tøffer av gårde.

På scenen står en konsentrert gjeng teamarbeidere. De ser riktignok ikke på skoene sine, slik tidligere shoegazere har gjort. Men de legger heller ikke for dagen noen spesiell sjarmoffensiv overfor publikum. De lar musikken snakke for seg.

Melodiene virker nesten konstruert for å ikke ha noen spesiell  harmonisk tyngdekraft. De bare svever der ute og kan lande hvor som helst. Første gang man hører bandet kan man ta seg i å tenke at låtene er en tanke anonyme. Men etter hvert skjønner man at denne «vektløsheten» er et nøye gjennomført kunstnerisk grep.

I likhet med My Bloody Valentine sin konsert på Norwegian Wood i fjor serverte LoveLoveLove mot slutten av konserten et herlig kompromissløst støy-crescendo. En øredøvende heisatur av en avslutning surfende på alt fra harmonisk til særdeles uharmonisk støy: Som en homage til shoegaze-sjangeren de har sitt utspring fra.

En beundringsverdig prikk over i’en-avslutning fra LoveLoveLove i Wimp-teltet torsdag.

Sjekk også:

Intervju med LoveLoveLove

LoveLoveLove: Et aldri så lite drømmelag av et shoegazeband

Det skjer mye musikalsk morsomt i Trondheim for tiden

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog