Intervju med No. 4 som spiller på lanseringsfesten for Deichmanbladet #2
Vi slipper årets første utgave av Deichmanbladet og inviterer til fest på Grünerløkka Onsdag 9. april kl. 19.00. På programmet står konsert ved bandet No. 4. I den anledning kjører vi intervju med jentene.
Tekst: Erik Rydning / Foto: Pressebilde
No. 4 er aktuelle med sin debutsingel «Lite Og Stort”, syv år etter at de faktisk begynte å spille i band sammen. De har vært gjennom 4 ulike navneendringer, forsøkt seg på både engelsk og norsk musikk, før de nå endelig har tatt steget videre og fått utgitt en skikkelig singel på norsk.
Jeg tok en prat med 2/3 av gruppen, Emilie og Ingeborg. Julia, siste medlem av gruppen var ikke til stede. Men ta det med ro, de forsikret meg om at dette ikke var på grunn av noen klassisk girlgroup-drama à la Sugababes og Destiny’s Child. Det er ingen splitt eller utbytting av medlemmer i sikte her heldigvis. De har et langt vennskap bak seg, noe som skinner gjennom i den koselige musikken deres. Men nok om det, kjør intervju!
Hvordan ble bandet til?
– Vi gikk på samme videregående, var bestevenner, og spilte sammen på skolen. Så dro vi på interrail året etter videregående, og innså at vi burde jo lage låter selv for det er jo så gøy. Vi hadde spilt litt samme før, men ikke laget noe selv, og på den interrailen begynte vi med å lage en låt i hver by. Det ble et veldig morsomt prosjekt, og vi fikk noen låter ut av det. Så dro vi hjem, og spilte musikken for folk, og fant ut at vi måtte kalle oss noe. Da tok vi navnet «Samkjørt», og dette ble starten på oss som en gruppe. Så dro vi med oss sistemann Julia til slutt, som også gikk på Foss videregående. For at dette skulle bli noe mer enn bare oss to som satt der og tullet, så måtte vi få med oss en til. Og det ville hun heldigvis gjerne bli med på.
Hvorfor har det tatt så lang tid før dere har gitt ut en skikkelig singel?
– Ja, det er et godt spørsmål. Muligens fordi ingen av hos har den lille motoren inni seg, det jobbegenet. Vi trives med å kose oss, og har det gøy med musikken. Vi har ikke klart å komme oss lenger enn det. Alltid når vi jobber så er det fordi vi har lyst. Vi har det kjempegøy når vi lager musikk, men kan ofte spore av og begynne med andre ting. Vi har hele tiden gjort det mest for kosens skyld, selv om vi har villet ta det hakket videre. Men vi er fornøyd med å ha jobbet jevnt og trutt akkurat slik som vi har villet, i stedet for å fokusere mer på promo enn selve musikken. Nå som vi endelig har gitt ut noe så er vi jo veldig trygge på hverandre på alle mulig måter, og vi er veldig tilstede i det vi gjør.
– På grunn av dette har vi også mange sanger å ta av, noen som vi allerede har rukket å gå lei av.
Det er altså mye god musikk som bare ligger og venter på å bli hørt, jeg gleder meg veldig til å høre mer av dette.
Har dere noen gang vurdert å slutte i løpet av disse syv årene dere har holdt på?
– Det har aldri vært aktuelt. Det er deilig å tenke på. Vi har jo ikke hatt så mye på spill, siden vi aldri har satset skikkelig. Det har alltid vært bare for gøy, men nå som vi faktisk prøver så blir jo fallhøyden litt større. Uansett hvordan dette går så kommer nok vi til å fortsette å spille, det er jo så gøy. Det er det som er så deilig med å ha spilt sammen så lenge, og frem til nå så har det vi har gjort fungert både litt jobbemessig og bare for pur glede. Det finnes mange arenaer for det vi holder på med, utenom festivaljobber og radio, selv om det er det vi fokuserer på nå for tiden.
Jeg vet dere har vært gjennom en del ulike bandnavn, hvordan endte dere opp med No. 4?
– Vi endte opp med det fordi vi ville ha et navn som ikke fortalte noen ting, og ikke som ikke betyr noe. Det skulle være helt klinisk. Det er vårt fjerde bandnavn, etter Samkjørt, Sam’s Shirt og Frida Fregnefaen.
Sangen deres «Lite Og Stort» er med i den nye kampanjen til Widerøe. Hvordan har dette foregått, har dere vært involvert i kampanjen?
– Ja, akkurat det de gjør er jo å bruke låta vår i selve kampanjen. Det er veldig gøy for oss at flere får hørt sangen. Widereøe er også et fint flyselskap, så det er en hyggelig ting for oss å være med på.
Har prøvd dere på å lage noe musikk på engelsk, eller har det vært norsk helt fra starten?
– Vi har laget musikk på engelsk. En av sangen heter «Superhero», og den skulle jeg nesten ønske var på norsk. For det blir litt rart å ha et par engelske låter, blandet inn med resten av musikken vår som er på norsk. De andre engelske sangene har vi droppet når vi opptrer. Vi merket tydelig at folk syns det var mye morsommere når det var på norsk, logisk nok så føles det mye nærere. Så nå synes jeg det er veldig rart å skrive på engelsk, det klarer jeg nesten ikke lenger. I alle fall ikke til dette prosjektet.
Og når vi er inne på det, hvilke andre artister som synger på norsk ser ser hører dere på selv?
– Jeg (Emilie) har hørt veldig mye på Frida Ånnevik det siste året. Og jeg syns også Lars Vaular er helt fantastisk. I tillegg er jeg glad i Jan Eggum, Alf Prøysen og Nora Brockstedt. Og ikke minst Lars Lillo (Ingeborg), og Stein Torleif Bjella.
Saken er tidligere publisert på musikkbloggen MyPopworld
Vi slipper årets første utgave av Deichhmanbladet og inviterer til fest på Grünerløkka!
DEICHMANBLADET #2
Dette nummeret går vår tids nostalgi og retromani etter i sømmene:
Det mimres om mixtapes og Berlin
Berlin – Byen for umulige umuligheter
– Intervju Lene Toje i Sanagi, Ellen A. W. Sunde aka Sea Change m.m.
Bowies Berlin – historien om en rockestjerne og byen som ble hans muse
Kassettens posisjon i undergrunnen var udiskutabel på 80-tallet og visstnok suser det fortsatt i bånd i de rette miljøene
– Intervju med Jens-Petter Wiig (Angor Wat, Israelvis), en av foregangsfigurene i den norske kassettbevegelsen på 80-tallet
– Intervju med kassettutgiver Kristian Kallevik som driver platebutikken Tiger og og labelen Fysisk Format
Kul mixtape laget av David Gurrikk, primus motor i de legendariske deathpunkerne Anal Babes og den like legendariske DIY-labelen Big Balls
Vi tråkker i fotsporene til Kim Karlsen & co i Saabye Christensens Beatles, og henter fram krisekokebøker fra krigen
Octavia Butler – en av USAs mest kjente science fiction-forfattere
Intervju med Lars Lillo-Stenberg og nyslått Deichmansjef Kristin Danielsen
Vi diskuterer innkjøpsordningen og nyoversettelser av klassikere, og ser nærmere på tegneserieantologiene 2000AD og MouldMap
Så derfor blir det fest:
På programmet står opplesning ved Victoria Kielland, og konsert ved bandet No. 4: https://www.facebook.com/no4band
Kassettmusikk over høyttalerne og bar med nostalgiske priser.
Gratis inngang.
Tid: Onsdag 9. april kl. 19.00
Sted: Deichmanske bibliotek, Grünerløkka (Schous plass)
Meld deg gjerne på event på Facebook: https://www.facebook.com/events/264231570421492/
No. 4 spiller på lanseringsfesten for Deichmanbladet #2!