Ka Pow! De er klare med sin første skive på 4 år
Tekst: Victor Josefsen / Foto (front): Jakob Landvik
– Det er ikke med lite spenning vi nå slipper vår første singel fra vår kommende plate, et resultat av flere års hardt arbeid i vårt hemmelige studio. Vi bestemte oss for å gå den ekstra milen. Kun beholde de aller beste låtene, bruke kun de beste synthene, og den beste lydprosseseringen Norge kunne by på, nettopp for å gi deg den magiske opplevelsen musikk kan være på sitt aller beste, sier Pow Pow.
Til manges store overraskelse har det tidligere instrumentalbandet nå også begynt å synge. Gitarist Sigurd Thomassen på leadvokal, og på «Alpha Waves» backes han på refrengene av Jonas Alaska og Billie Van. Oslobandet har siden sist fått inn bassist Even Ormestad fra Jaga Jazzist som fast medlem. Samme mann har også produsert Pow Pows kommende plate.
Vi tar en tid-romoddyssé trip tilbake til 2010. Da intervjuet jeg nemlig Pow Pow i anledning den forsegjorte skiva «Last Days On Earth».
Med låttitler som «Genesis», «Apollo» og «Solar Eclipse» så har dere vel drøssevis av støvete og gamle prog- og -synth plater i samlingen deres?
– Det har gått en del i gamle Tangerine Dream-, Kraftwerk– og -Vangelis plater. Synthmusikk og scifi har alltid gått bra sammen.
Hva er tanken bak tittelen på albumet «Last Days On Earth»?
– Det høres jo litt ut som en dyster undergangsfilm, men for oss handler det mere om utferdstrang, nysgjerrighet og en slags fremtidsoptimisme bygd på teknologi og vitenskap. Jeg synes tittelen gir fine rammer til de noget grandiose temaene vi tar opp på de enkelte låtene.
Er dette et konseptalbum?
– Du kan nok kalle det for det. Det er ikke snakk om en lineær fortelling fra begynnelse til slutt, men snarere små hint og bruddstykker fra en større historie. Om man lytter en del på plata vil man nok finne frem til en del, men det er jo tross alt snakk instrumentalmusikk. For vår egen del har det vært fint med noen rammer rundt tematikken, når vi har bygd opp det musikalske universet vårt.
Musikken kan, som du sa, også fungere ypperlig som soundtrack til en science fiction film. Hva er deres favoritt sci-fi filmer?
– Jeg tror alle er enige om at 2001- En romoddyssé er tidenes beste romfilm. Solaris (originalen) er også en klassiker. Dessuten er det lite som slår NASAS egne klipp i dokumentaren For All Mankind med musikk av Brian Eno. Personlig skal jeg kose meg med Metropolis i helga.
Foto: Fysisk Format
Hvordan vil dere beskrive imaget deres? Og hvor mye vektlegger dere det?
– Vi gir vel egentlig litt blaffen i det, og det er ikke snakk om noe eget konsertantrekk. Hadde selvfølgelig vært moro å gjøre noe gjennomført, men så langt har det ikke kommet noen god idé. Vi prøvde oss som vampyrer under årets Modulert Grand Prix. Det likte vi i grunnen ganske godt.
Hvorfor heter dere egentlig Pow Pow? Har det noe å gjøre med den ironiske sekstitalls kult- og -popart Batman-serien som gikk som en farsott På TV over hele USA på 60-tallet? Ka-Pow!
– Der må jeg nok skuffe dere. Det er aldri enkelt å finne bandnavn, og da vi starta opp for ca. fem år siden var vi gjennom en del dustenavn før vi havna på Pow Pow. I ettertid er jeg glad for at vi havna på noe såpass enkelt og åpent. Det er lett å huske og har egentlig ikke noen spesiell betydning, før musikken fyller det med innhold. Galaxy eller White Sabbat blir rett eg slett for dumt.
Hvem er deres favorittband fra Norge, foruten dere selv selvsagt?
The New Wine som vi har turnert sammen med den siste måneden har jo festa seg skikkelig til hjernebarken, og er et band med enormt potensiale. Ellers er Oslobandet Masselys en Pow Pow-favoritt.
Du kan låne musikk av utøvere og filmer som er nevnt i saka, bare søk her.
