Du skulle ha vært der
Siste dag på Gut Feelings inneholdt plateprat, vaffelplater og to tøffe jenter som fikk avslutte festivalen for denne gang.
Hygge i hagen
Det kjennes som en reise tilbake til en enklere tid, det å traske oppover grusveien på vei til Gut Feelings dag 3. Festivalens formiddagsprogram er i Hjemmets kolonihager på Bjølsen. Turen går forbi Portveien 2 og andre sjarmerende småhus med regnvåte jordbærplanter i hagen. Her står en god gammel rød telefonkiosk, det er fiskedam for barna, vafler og bokmarked.
Kulturmagasinet Fanfare står bak en del av programmet, blant annet musikk av Sigrid Raabe og opplesning fra høstens forfatterdebutanter Fredrik Høyer og Ingvild Schade. Når de leser er jeg opptatt med å lage lånekort til nye lånere på Hovedbiblioteket, men jeg får med meg slutten av Fanfares program. Det er en samtale med to av medlemmene i Einar Stray Orchestra, Einar Stray og Julie Ofelia Østrem Ossum.
Einar Stray Orchestra het tidligere bare Einar Stray. Etter samtalen på scenen får jeg en ekstra prat med de to for å få oppklart hva som har skjedd.
– Vi er en fast gjeng på fem personer som har spilt sammen lenge, og vi har lenge ønsket å fronte det som et band, men det har vært vanskelig når det har vært mitt navn. Så da slang vi på et «orchestra», sier Einar.
– Det er en god mulighet for oss nå, å få en ny start når vi har en ny plate ute og da kan vi få nytt navn også, sier cellist Julie Ofelia Østrem Ossum.
-Føler dere at dere trenger en ny start?
– Vi føler at vi har potensiale i Norge, vi har spilt mye i utland i Tyskland og Russland, der har det gått kjempefint. Vi vet at ikke alle har hørt om oss og vi har blitt fortalt at vi er litt for utilgjengelige og det har vi lyst til å motbevise, sier Einar.
– Hva med musikken? Har den endret seg?
– Forrige plate «Chiaroscuro» lagde vi i 2010, så tanken på å få lage en ny plate har vært inspirerende. Den nye plata «Politricks» er mer preget av at vi er fem stykker. Alle har vært med på å lage musikken, det en bandplate og det høres i musikken, sier Einar.
– Plata har flere støyelementer som vi liker veldig godt, men det er i en popdrakt. Det er popsanger i bunnen, som er dyppet i vår smak – Einar Stray
– Vi er jo fem veldig forskjellige folk med forskjellig musikalsk bakgrunn, alt fra jazz, klassisk, avantgarde og pop. Alle har dratt i forskjellige retninger, så vi har forsøkt å samle oss musikalsk, sier Julie Ofelia.
Religionskritikk og Norgeskritikk
– Mange av tekstene handler om det å ha hatt en barndom da man ble servert et glansbilde av Norge som verdens beste land og som en stor fredsnasjon. Vi forsøker å rokke ved det romantiske bildet av Norge. Det kommer til å synes blant annet på coveret, det er et vakkert naturlandskap som slår sprekker, sier Einar.
– Det er ikke det at vi er imot Norge eller det norske, men det er viktig å sette spørsmålstegn ved ting man har fått servert som sannheter, sier Julie Ofelia.
– Hva ligger i plata sin tittel «Politrics»?
– «Politricks» en direkte referanse til hjernevasking i forskjellige forkledninger, det er vanskelig å vite hva som er hjernevask og hva som er sannhet. Vi kan ikke helt stole på noen eller noen, vi er en generasjon som ikke lenger tror på noe og som tviler på politikerne våre. Nå setter jeg det på spissen, men «politricks» er altså et ordspill på det, sier Einar.
Plata «Politricks» slippes 22. august, med releasekonsert 6. september på Crossroads club.
– Collage er den mest demokratiske formen for kunst. Alle kan lage det, du trenger ikke være flink til å tegne eller male –Emma Dajska, festivalkunstner
Truse i taklampa
Kvelden og festivalen avsluttes på Parkteatret. Dekoravdelingen på Gut Feelings har fått lov til å virkelig slå seg løs. Truser og strømpebukser dingler fra taklampene og veggene er fulle av polaroidbilder fra tidligere Gut Feelings.
Danske Communions spiller og får mannen med de blankeste penskoa i Oslo til å danse som bare det, idet han svinger seg til musikken. Likevel er det tre meter med øde plass mellom den glade, dansende mannen og det noe mutte bandet. Avstanden blir heldigvis mindre utover kvelden.
Sjarmerende Fay Wildhagen
Fay Wildhagen har en utrolig tilstedeværelse på scenen og et behov for å få kontakt med publikum. Hun gliser fra øre til øre når hun spiller og det er så fint å se. Samtidig er hun nervøs når hun forsøker å si noe meningsfullt mellom sangene, som når hun peker og sier «sammen står vi mindre eeeh… alene. Vi der… eeeh… og dere der.» Kombinasjonen av nervøsitet og glede er utrolig sjarmerende.
– Unnskyld for at jeg er til og takk for at dere er her – Fay Wildhagen til publikum
Fay Wildhagen virker absolutt som en stayer i musikkbransjen, der hun smiler og vinker til publikum. Hun åpner konserten sin med en gitarsolo som forklarer hvorfor deler av den lyseblå malingen på gitaren hennes er slitt av. Hun beviser ett og annet om unge jenter og deres vilje til å spille rock.
Fay Wildhagen skal blant annet spille i Biblioteket på Øyafestivalen i sommer, så kom deg dit!
Aurora og David Bowie
Aurora Aksnes avslutter Gut Feelings #5. I likhet med Fay Wilhagen er det første albumet hennes på vei. På tross av at hun bare har sluppet to sanger så langt, har hun likevel blitt booket både hit og dit i sommer. Det er ikke uten grunn. Hun klarer blant annet å forvandle Miley Cyrus sin «Wrecking ball» som en øm kjærlighetssang. Hvem visste at det fantes en dypere tekst bak den kanonkula, liksom?!
Aurora Aksnes danser rundt på scenen, hun har et særegent uttrykk både i vokal og fremføring. Et av bandmedlemmene sier at hun akkurat fylte 18 år og hadde jeg ikke visst det fra før, så vet jeg ikke om jeg hadde trodd på det. Hun blir gjerne sammenlignet med Susanne Sundfør, Aurora Aksnes er vel en anelse mer oppstemt, samtidig som tekstene ikke har Susanne Sundfør sin dybde eller kompleksitet (ennå).
Mot slutten av konserten spiller hun David Bowie-klassikeren Life on Mars. Hun får absolutt vist sitt dramatiske talent når hun fremfører den, til jubel fra publikum. Men før og etter coveret spiller hun egenkomponerte sanger som hun selv innrømmer ikke er helt ferdige. Det blir en ganske sterk kontrast, som ikke tjener henne som låtskriver.
Du skulle ha vært der
Alt i alt har det vært mange gode musikkopplevelser og hyggelige folk på Gut Feelings. Festivalen utmerker seg med sin «gjør-det-sjæl»-holdning og svært varierte program. Men det var plass til en god del flere i publikum denne helgen og det gjør også noe med opplevelsen for de som har tatt turen. Det føles litt tomt, der en står på Parkteatret med albuerom i de fleste retninger. Tomheten er litt trist, fordi jeg gjerne skulle delt opplevelsene med flere.
Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog
One thought on “Du skulle ha vært der”