Av: Rune Aas Anmeldelser 7. august 2014

Øya 2014: Emilie Nicolas – en diamant blant stjerner

Tekst: Rune Aas
Foto: Mohammad Ataey

Det er et så godt som fullstappa Sirkus-telt som møter en oppriktig ydmyk Emilie Nicolas idet hun går på scenen. Den enorme publikumsresponsen fra første stund levner heller ingen tvil. Det er altså ikke for å slippe unna den steikende Oslo-sola at folk har funnet veien til teltet, men for å få med seg en av landet største popsnakkiser om dagen. I bunn og grunn en liten bragd, med tanke på at hun «bare» har en DumDum Boys-cover bak seg når det kommer til utgivelser så langt.

Men det er altså ikke uten grunn at Emilie Nicolas har blitt en snakkis, noe hun beviser til fulle under konserten på Øya. Emilie Nicolas makter å fylle omtrent hvert eneste hjørne av teltet med sin kjølige synthpop, og maner frem den ene magiske låta etter den andre. Fra en ennå ganske fersk artist kan det ikke beskrives som annet enn imponerende. Ikke bare det å stille med et låtmateriale hvor mesteparten glatt kunne ha sklidd igjennom A-listefilteret til P3, men også måten hun fremstår på scenen. Hun er omgitt av særdeles dyktige musikere, men det er ingen som helst tvil om hvem det er som skinner på scenen. I helsort outfit, med fjærjakke, ser Emilie Nicolas ut som en million dollars, og høres ganske enkelt «priceless» ut.

Det er for så vidt gitt at «Pstereo», som gjorde henne kjent for massene, kommer på tampen av konserten. Etter å ha levert den ene sterke låta etter den andre, kommer den gryende følelsen av nettopp «Pstereo» er blant det svakere låtmaterialet, og en tar seg selv i å tenke at det nesten blir et antiklimaks få den servert på slutten – før hun fyrer av en magisk liveversjon av låta, som gir utslag i en ellever på gåsehudskalaen. Og en står igjen med følelsen av at årets beste Øya-konsert kanskje var et faktum allerede litt over halv fem på festivalens første dag.

Det finnes større navn på plakaten, men du finner neppe en større popdiamant enn Emilie Nicolas på Øya i år. Fortsetter hun sånn her, kan det umulig være mange årene før hun står der som headliner selv.