Øya 2014: Dagens ungdom fylte Biblioteket til randen
Oslo møter vestkysten. Midt på.
Tekst: Gunnar Vilberg / Foto: Frank Michaelsen
Dagens ungdom platedebuterte i vår til mildt sagt varierende anmeldelser. Terninger ble kastet og viste alt fra topp til bunn. Fortellingen om dem er ofte den samme: Clean og grei 80s-style gitarpop med artige rytmesekvenser. Men om det er bra eller dårlig blir ikke anmelderne enige om. Opptredenen på Øya kunne kanskje gi svaret.
Konserten begynner kl. 20-sharp i et stappfullt Bibliotek. En perfekt ramme for en kveldskonsert med chill sommerfeeling etter en varm og solfylt Øya-dag. Dansingen tar da også så smått til blant publikum med en gang.
Balansen i lydbildet er overraskende bra og jeg digger den rene lyden av bass og gitar, noe som gjør at ikke en tone går oss hus forbi. Sangerne – for begge gitaristene fungerer som vokalist– kan endelig høres, for på plata er vokalen dessverre ofte utydelig i lydbildet. Det veksles mellom bergensk og østlandsk, og bak spretter de crispe trommene stødig hit og dit. Det lover godt.
Men etter en grei åpning så skjer det ikke noe mer. Låtene og fremførelsen sier meg ikke så mye. Etter hvert slår det meg at bandet hadde fungert godt som lydspor til et behersket vorspiel, men det er ikke noe jeg vil lytte på til full guffe – om du forstår hva jeg mener. Jeg vet ikke helt hva jeg skal sette fingeren på. Alt er midt på treet. Kanskje er det mangel på en tydelig frontfigur? For best liker jeg Dagens ungdom når det bare er synkompert bass, gitarplukking og snertne trommer.
Uansett undrer det meg at Dagens ungdom enten begeistrer eller provoserer. Den korte konserten på 20 minutter lar meg bli kjent med en dyktig gjeng musikere uten alt for mye scenetekke. Kanskje er det noe sjarmerende introvert ved fremførelsen, men den store opplevelsen den ene eller andre veien blir det ikke.
Min terning kastes til tre. For det er vel det vi driver med, dagens for evig-unge. Surfer rundt midt på med alt.
Sjekk også: