Øya 2014: Sea Change – elektronisk balanse
Avantgarde elektropop i Hagen
Tekst: Gunnar Vilberg
Foto: Frank Michaelsen
Kamuflert i rosa entrer Ellen Sundes prosjekt Sea Change Hagen-scenen lørdag. Det er tidlig festivalettermiddag og noen hundre har samlet seg for å få en myk start med litt chilly elektronika. Det skal vise seg å ikke være så dumt.
Lyden av Sea Change er drømmende og samtidig stramt behagelig. Det minimalistiske uttrykket inneholder Sundes melankolske og klangfulle vokal, stemningsfulle lo-fi-synther og suggerende beats, som tidvis lyder av old-school techno i slow motion. Resultatet er futuristisk, spennende og balansert, og har høstet mange lovord.
Sea Change plasseres ofte i samme gate som Sandra Kolstad, Lykke li, og Susanne Sundfør. Men Sunde har en sound som er mer avantgarde og kanskje ikke så umiddelbart tilgjengelig. Dette er musikk som i utgangspunktet funker best innendørs eller alene med et par hodetelefoner, og som helt sikkert er utfordrende å fremføre midt på lyse sommerdagen. Til hjelp har Sunde med seg to musikere, Jakob Jones på gitar og trommepad og Hilmar Larsen på synth.
Konserten åpner relativt stillferdig og låtene flyter over i hverandre. Det er følelsesladet og Sunde sier ikke så mye, men takker innimellom publikum. Det er en slags meditativ, strømmende opplevelse, som tidvis vekkes opp av hurtigere og mer direkte sekvenser. Det er også noe ubestemmelig og urovekkende over musikken. Som om noe ugjort ulmer under overflaten. Fremførelsen framstår som konseptuell og konserten bygges opp mot et klimaks, før den tas noe ned med signatur-låta «Bridges» som en flott avslutning.
Sea Change gir kanskje ikke den store wow-følelsen der og da. Konserten er mer som et ettertenksomt dytt videre inn i Øya-dagen. Wow-følelsen ville kanskje kommet i mer intime omgivelser, men det er ikke negativt ment. Er det noen jeg er nysgjerrig på å følge videre så er det Ellen Sunde, og jeg gleder meg til debutplata som kommer til høsten.
Sjekk også:
NME hyper Sea Change
