Å endelig satse

Naomi Pilgrim om inspirasjon, viktigheten av beat og det å endelig satse på solokarrieren.

Tekst: Hedda Rosenberg/ Foto: Frank Michaelsen

Å endelig satse

Naomi Pilgrim har drevet med musikk siden hun var 14 år gammel og jobbet mye sammen med andre artister. Tidligere sang hun kor for Lykke Li, men nå satser hun på sin egen musikk. Hun har sluppet to EP-er med blant annet soul-pop låtene «House of Dreams», «Rainmakers» og «No gun». Pilgrim spilte på Sentrum Scene på by:Larm tidligere i år og på Øyanatt under årets Øyafestival.

– Det var en sperre i meg. Jeg ikke ville være i rampelyset eller være artist. Jeg hadde så mange fordommer om hvordan det kom til å være. Men jeg hadde ikke godt av å undertrykke de drømmene jeg likevel hadde. Jeg har møtt folk som forstod meg og som har en god energi. Jeg har alltid tenkt at rett tid og rett energi, da skal det bli noe.

Hvilke drømmer er det du nå skal forsøke å oppfylle?

– Drømmen er å skape og å være lykkelig, jeg har det så bra når jeg synger. Jeg synes det er fantastisk gøy å lage og spille musikk, det har jeg visst siden jeg var liten. Det har aldri vært noen problem imens jeg har jobbet med andre artister, men så tenkte jeg å ta meg selv på alvor. Man er redd for å mislykkes og kan finne så mange bortforklaringer, i stedet for å bare kaste seg ut. Jeg er veldig stolt av at jeg gjorde det.

Hva har du lyst til å oppnå konkret?

– Det blir en plate i 2015 og ny singel i høst og kanskje en singel i vår.

– Man er redd for å mislykkes og kan finne så mange bortforklaringer, i stedet for å bare kaste seg ut. Jeg er veldig stolt av at jeg gjorde det.

Sanger som vokser ut fra en beat

– Hvordan de ulike sangene blir til er veldig forskjellig. Ofte er det bare noe som kommer, jeg begynner å synge på noe og spiller det fort inn, og så utvikles noe videre. Eller produsenten min, Fredrik Okazaki, kommer med en idé jeg liker. For eksempel skrev han første vers til «Rainmakers» da han satt på kino og var lei seg. Det kan være en tekst, en beat eller en følelse.

Hvor viktig er beat i musikken din?

– I den kreative prossen har vi skrevet med bare akkorder, men beaten er jo egentlig veldig viktig. Det er der sangen vokser fra. I en ferdig produksjon betyr beaten like mye som vokalen, men låten skal kunne klare seg uten beat også. Det skal være mulig å fremføre låten akustisk. Men beaten er veldig viktig. Låtene som finnes på EPene mine er veldig beatbaserte, så ja, det er viktig.

Hva er du inspirert av når du lager musikk?

– Det er veldig mye forskjellig. Rent musikalsk er det Massive Attack, Lauryn Hill, Marvin Gaye, Aretha Franklin, Metallica, Lou Reed, Velvet Underground, Cornelis Vreeswijk og Ulf Lundell.

Stort spekter der altså! Jeg leste i en artikkel om deg at musikken din er som hvis Lauryn Hill og Lykke Li fikk barn?

– Ja, kanskje, jeg tror det er sånn fordi det man vet om meg er at jeg har sunget med Lykke Li og så sa jeg at jeg liker Lauryn Hill en gang for lenge siden. Men jeg synes det kan være vanskelig å komme på alt man liker, det er så mye forskjellig.

Hvordan oppstår tekstene dine?

– Det kan være så mye forskjellig.  Da jeg lagde «House of Dreams» satte jeg på beaten og så begynte jeg å synge. Den skrev jeg raskt og det kom med en gang. Andre ganger så sitter man og snakker, man leker med ideer og uttrykk. Man snakker om en følelse, en situasjon og bygger en historie for å få frem en mening.

– Jeg forteller en historie med mine ord, men det finnes tusen ulike måter å høre teksten på

– Andre menneskers livshistorier synes jeg er utrolig interessante, men også hverdagssituasjoner. Jeg liker historiefortelling og det å løfte begravde historier. Jeg kan bruke en følelse jeg har hatt, man finner alltid noe i seg selv, som man kan utvikle. «Rainmakers» var i begynnelsen en kjærlighetshistorie, men så ble det en avskjed til barndommen. Jeg ser for meg at jeg synger til meg selv da jeg var liten.

Men det er samme tekst?

– Ja, det er fortsatt samme låt. Jeg begynte å se for meg barndomsvennene mine og meg da vi var små. Men sånn skal det være, man skal kunne gjøre tekstene til sine egne. Det er det jeg vil publikum skal gjøre også, jeg forteller en historie med mine ord, men det finnes tusen ulike måter å høre teksten på.