Klish: Opphengt i Whitney og Jurassic Park
Klish er tilbake med ny single og video. Musikkbloggen tok en alvorsprat med ham om hangups, litteratur og missetitler.
Tekst: Anders Kranmo Smestad AKA Oral Bee / Foto: Foto: Michael Vera Cruz Angeles
1. Fjorårets album, «Bestandig», var et beinhardt og mørkt album. Den flotte nye singlen din har et mykt R&B-hook og teksten handler om intens forelskelse. Selv om flowen fortsatt er hard, har Klish blitt litt softere siden sist?
Betimelig spørsmål. Jeg tror tematikken er mye av den samme som på «Bestandig», eller, hvertfall tankerekken som ledet frem til den tematikken. Det er fortsatt ganske introvert. Kanskje jeg har blitt softere, eller så har jeg bare lært at man kan tenke flere forskjellige ting samtidig. Men jeg prøver jo helt klart på å selge ut.
2. Hvis du måtte velge: Hangups, push ups, eller pullups?
De siste årene har jeg hatt ganske store hangups på ting, blant annet på Whitney Houston og Jurassic Park. De siste årene har jeg ikke gjort noe særlig pushups og pullups, så jeg går nok for hangups der. Fun/sad fact: jeg ble buet på av publikum på Jæger i 2012 da jeg første gang dro linja om «Whitney oppi badekaret». Det var circa 2,5 dager etter hennes død, så jeg forstår jo det. Jeg gjør det.
3. «Når hun ber meg hoppe, spør æ kor høyt/ alt ho sier til mæ e frostrøyk». Det er ikke så vanlig at rappere innrømmer at de ikke har draget på absolutt alle damer. Er sangen inspirert av noen konkret dame, eller er det en miks av alle uoppnåelige damer du har møtt på opp gjennom livet?
Det er egentlig ikke inspirert av en spesiell dame, det er vel mere observasjonen av at noen ganger vil man gjøre hva som helst for noen, men man kommer ikke i gjennom. Det kan like godt være mellom kompiser eller slektninger, men du vet. Hva gjør man ikke for å lage poplåt?
4. Hva kan vi forvente oss av din nye EP, og når kommer den?
EP-en blir ganske annerledes enn «Bestandig». Lydbildet er nok litt mer spredt og litt mer prøvende. Det er liksom 5-6 låter i hver sin gate, i motsetning til fjorårets utgivelse, der alle låtene var ganske sammenspleiset. En av låtene er for eksempel en versjon av en av The Band Called Oh! sine låter. Har også forskjellige produsenter på hver av låtene, så det blir veldig varierende lyd (meaning good). Big ups til alle de involverte!
5. Siden denne bloggen er under Deichman. Hva leser en fyr som Klish? Har du noen bøker å anbefale?
Det siste halvåret har jeg lest mye Don Winslow og George Pelecanos, etter tips fra Onkl P. «Power Of The Dog» og «The Big Blowdown» er store favoritter fra de to. Har lest mange fengselsbøker også i det siste, «Marching Powder» var ganske dope, for å bruke et passende ord. Bandbiografier og tegneserier er også moro. Skandinavisk krim er kanskje litt tabu, men hvis man liker det bør man sjekke ut den som heter «Tre sekunder». Knalltøff.
6. Bonus-spørsmål: I videoen din har du med deg «Miss Universe Norway». Vakker dame, men er du enig i at tittelen er litt snodig? «Miss World Nesodden», liksom?
Jo, er enig i at det er en litt rar tittel. Men samtidig, uansett hvor man er, så er man jo i sin verden/sitt univers. Så hvis Miss Nesodden er noen sitt alt, sitt univers, så er hun jo Miss Universe, avdeling Nesodden. Stikk den!
Les også:
Ny musikk og video – Klish feat. Oter «Fyring fighting fucking»
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog