Everything But the Girl – «Eden»: Et musikalsk paradis
Tracey Thorn og Ben Watt fant hverandre på Universitet i England, og dannet Everything But the Girl i 1982. På grunn av andre forpliktelser slapp de ikke debutalbumet Eden før i 1984. Singelen Night and Day fra 1982, opprinnelig en cover av Cole Porters slager fra 1932, ga likevel et tidlig hint om hva som skulle komme senere.
Tekst: Stian Bjørnsson Hope
I en musikkhverdag som besto av gitardominerte grupper som The Smiths og R.E.M. var det noe overraskende at jeg skulle falle for debutplata til Everything But the Girl. Men, blandingen av bossanova, jazz og sofistikert pop fungerte som balsam for sjelen, og jeg endte opp med å høre på plata jevnlig de neste godt og vel 30 åra.
Tekstene på Eden er egentlig ganske alvorlige, og handler ofte om havarerte forhold, sønderbrutte hjerter og tap. Men, det er noe med de behagelige arrangementene, som gjør at man ikke reflektere over det ved første ørekast, det hele blir pakket varsomt og vakkert inn. Hører du imidlertidig nøyere etter, er ikke alt bare fryd og gammen, så langt derifra. Det var, som kjent, noe annet også som lå på lur i paradis.
Strofer som «I used to think you would hold out best of us all/Am I flatering myself/Or was I the one who made you cynical», eller «In retrospect there’s something I can’t neglect/I was missing a love but not yours» vitner om hvilket landskap de befinner seg i. Det får en nesten til å lure på om det egentlig sto så godt til med kjæresteparet Ben Watt og Tracey Thorn. Men, alt er ikke biografisk som Karl Ove Knausgård sier, vi skal ikke tolke tekstene for personlig. Dessuten, paret giftet seg i 2008, de har det forhåpentligvis helt topp i dag.
Everything But the Girl endret ofte stil gjennom karrieren, og etter et fruktbart samarbeid med Massive Attack i 1994, hvor Tracey Thorn hadde vokal på tittellåten Protection, fikk de, et par år senere, en slags ny giv med albumet Walking Wounded. De har ikke gitt ut noe nytt materiale siden 1999, og selv om de offisielt ikke har lagt ned gruppa, er det lite sannsynlig at det skjer noe på den fronten med det første. Ben Watt slapp de flotte popalbumene Hendra (2014) og Fever Dream (2016), mens Tracey Thorn kom i 2013 med den glitrende selvbiografien: Bedsit Disco Queen: How I Grew Up and Tried to Be a Pop Star, og fulgte to år etter opp med Naked at Albert Hall. Den gode nyheten er imidlertid at hun har gått i studio igjen! Det ventes nytt album i løpet av året, forhåpentligvis, hun trives tydeligvis veldig godt i studio: «It’s the making of it that I enjoy. I wish it could go on for ever». Men det er fem år siden forrige album, den nydelige juleplata Tinsel and Lights, og jeg vil påstå at vi er mer enn klare for noe noe nytt snart.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
Saken er oppdatert august 2017
