Rae Sremmurd «Sremm Life» (anmeldelse)
RAE SREMMURD «SREMM LIFE»
(Ear Drummers/Interscope)
3 av 6
Ok, i disse Pegida-tider må vi nesten ta elefanten i rommet først. Rae Sremmurd er kanskje det dårligste artistnavnet jeg har vært borte i. Det er både uleslig, vanskelig å uttale og selv hvis du holder tunga i munnen og uttaler det riktig (gutta legger til en «h» slik at det blir «shremm») så høres det ikke bra ut. Jeg er klar over navnet baklengs blir til Ear Drummers, navnet på deres produsent Mike WiLL Made-Its plateselskap. Det hjelper ikke. Minuspoeng.
Så over til albumets store plusspoeng. Mike WiLL Made-It har de siste årene vært en av de mest toneangivende produsentene innen hiphop, han har laget strålende låter med folk som Future, 2 Chainz, Young Jeezy, Rihanna, Juicy J, Gucci Mane og Ace Hood. En såpass populær fyr at han ble huket inn til å produsere halvparten av Miley Cyrus sitt Bangerz-album. På slutten av fjoråret slapp han sin etterlengtede mixtape Ransom, som – med unntak av noen låter – var ganske skuffende. Kanskje han sparte de beste beatsa til Rae Sremmurd? På Sremm Life står han bak mesteparten av låtene, og det er mange kule beats her. Min favoritt er den energiske banger’n «Unlock The Swag», med tung drivende bass, dataspill-lyder og skummelt synth-kor. Litt spesielt at de to brødrene i Rae Sremmurd velger å bruke det utdaterte ordet «swag» i tittelen, men det gjør ikke så mye. Beaten banger, rappingen er catchy og jeg nikker med. Sånn er det med mange av de andre låtene også.
De to unge rapperne, som slo gjennom med «No Flex Zone» i fjor, har flows som bringer tankene til Migos og Future, de har ganske fengende refrenger og innimellom har de noen halvmorsomme linjer («I’m at the 4 Seasons…3 words: do not disturb!). Men stemmene deres blir slitsomme i lengden. Hvis jeg hører hele albumet i ett blir jeg mett av de lyse stemmene og de gnålete refrengene deres.
«This Could Be Us» har en fin beat fra Mike Will og henter konseptet sitt fra internett-hashtagen #thiscouldbeusbutyouplayin. Men den noe eldre artisten Prince ga ut sin «This Could Be Us» basert på det samme i september ifjor, og hvis jeg bare kan velge én låt basert på den hashtagen så må det bli Prince sin.
Rae Sremmurd har en ungdommelig energi og glad-ignorante konsepter, som f.eks. «My X», der refrenget går «My ex, my ex, I’m shining on my ex» (nå er de blitt kjendiser og nå kan eksen ha det så godt!). Men i albumformat blir de for slitsomme. Anbefalles i små doser.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
Hvorfor nevner du en rasistisk organisasjon i første setning når du anmelder albumet?
Fordi på den tiden anmeldelsen ble skrevet preget Max Hermansen og Pegida forsidene og han maste konstant om at vi måtte «snakke om elefanten i rommet». Eks. http://blogg.tv2.no/kadafi/2015/01/24/hvor-stor-er-den-muslimske-elefanten/ http://blogg.deichman.no/musikk/wp-admin/#comments-form
Skjønner. Referansen virker litt «datert» nå (og kanskje litt for mye plass til noe som ikke fortjener det, men ok).