5 plater som har inspirert Lucky Novak

Lucky Novak på Deichmanske Hovedbibliotek, Gul sone 22/11, 2014

I november i fjor spilte DIY-jazzgruppa Lucky Novak en konsert som falt i smak hos publikum på Deichmanske Hovedbibliotek, Gul sone. Hvilke album har inspirert Lucky Novak? Undertegnede stilte spørsmålet til altsaksofonist Tim Lowerson, etter at jeg tilfeldigvis støtte på Tim i, ja, nettopp, Gul sone.

Av: Victor Josefsen

– Det var vanskelig! Men her er et utvalg. 5 plater som har inspirert Lucky Novak, men ikke meg personlig, den listen er uendelig, og den forandrer seg fra dag til dag, påpeker Tim Lowerson.

– Selv om vi regnes som en jazzgruppe, mest fordi musikken er instrumental, og kanskje fordi jeg spiller saksofon, betrakter vi oss selv mer som et slags «garage band». Vi i Lucky Novak liker all slags musikk, og inspirasjon kommer fra alle retninger. Rockabilly, minimalisme, reggaeton, surf, hiphop og electronica, for å nevne de første sjangrene som kom inn i hodet mitt akkurat nå, forteller Tim Lowerson.

Her er Tim Lowersons liste:

1. Duke Ellington – Ken Burns Jazz (2000), (eller hvilken som helst «Best of plate»)
Jazz fra 20- og 30-tallet er en stor inspirasjon. Jeg kunne ha valgt Bix Beiderbeck, Coleman Hawkins, Billie Holiday eller Lester Young. Jeg elsker dem alle sammen, men velger Duke Ellington. Han hadde fantastiske låter og utrolige arrangementer. Bare hør på Black and Tan Fantasy. Sten (pianisten i Lucky Novak, red.anm.) spiller veldig bra stride piano à la Duke Ellington når han er i riktig humør. Etter at vi hørte ham spille slikt, ville vi ha det på plata vår. Hvis du hører på låten vår, The Truth and Nothing But the Battered Truth, så er det vi som prøver å spille som Duke Ellington anno 1927, og som feiler! Men, som Malcolm MacLaren en gang sa: «Better a spectacular failure than a benign success». Å tørre å feile er kilden til kreativitet.

2. Sun Ra – Angels and Demons at Play (1960)
Igjen er arrangementene utrolige! Sun Ra er kjent for alle hans rare ideer om verdensrommet, og at han kom fra Saturn, men musikken på denne platen er en blanding av 50-talls storbandjazz, rare perkusjonsinstrumenter, nordafrikanske skalaer og samtidsmusikk. For oss er han en stor inspirasjon, ikke minst på grunn av DIY-filosofien hans. Han var en av de første som startet eget plateselskap (Saturn Records). De lagde og distribuerte plater selv. De var ikke en del av noe etablert jazzmiljø. De skapte sitt eget! Og her går det en tråd fra Sun Ra gjennom alternative musikkmiljøer på 70- og 80-tallet, med band som Minor Threat, Minutemen og Dead Kennedys, via ravemusikk fra 90-tallet og fram til i dag. Budskapet er enkelt: Gjør det selv. Lenge leve DIY!

3. Captain Beefheart – Trout Mask Replica (1969)
Kanskje en av de mest omtalte platene fra de siste 50 årene! (Ikke minst pga. av godeste Harald Are Lund, red.anm). Jeg skal ikke si mye om plata, bare at den er vill, fri, morsom og overraskende. All musikk, uansett sjanger, bør ha litt Trout Mask Replica i seg! Jeg leste boken, skrevet av trommeslageren, om Captain Beefheart, som jeg forresten lånte fra dere! Beefheart var ikke akkurrat noe sympatisk fyr. Bandmedlemmene ble låst inn i huset, og han nektet dem å forlate det. De ble mentalt og fysisk trakassert og fikk kun lov til å øve og øve. Men plata er vindunderlig, og jeg har nå kommet fram til at det er best å ikke lese slike bøker.

– Jeg leste boken, skrevet av trommeslageren, om Captain Beefheart, som jeg forresten lånte fra dere! Tim Lowerson, Lucky Novak

4. Polar Bear – Peepers (2010)
Det er noe veldig britisk med denne plata. Jeg hører litt postpunk, noe reggae og en gitar som låter mer Captain Beefheart enn Wes Montgomery. Kanskje det er sånn jazz høres ut når man tar bort de vanlige amerikanske musikalske referansene og erstatter dem med noe annet? Jeg leste en artikkel av en journalist, i et eller annen jazzblad, som lurte på om dette var jazz eller ikke. Er ikke det slik jazzfolk gjør hver gang det kommer noe nytt de ikke forstår? Det spiller vel ingen rolle, jeg elsker denne plata uansett. Den var en stor inspirasjon da jeg og Ture begynte å skrive og arrangere musikken til Lucky Novak for et par år siden. Vi ville gjenskape lekenheten som er på denne plata. Heller feil og leken enn korrekt og kjedelig! Det er vår motto.

5. Hot 8 Brass Band – The Life and Times of…
Jeg hørte denne plata i fjor, da vi skulle spille inn The Lucky Novak Syndrome. De har gjort en cover av Ghost Town, The Specials, den var en stor hit i England da jeg var barn. Den er skikkellig bra! Jeg fikk lyst til å danne et eget brassband, som skulle ha en låt på plata. Vi klarte å samle en gjeng med blåsere og perkusjonister, og i løpet av en lørdag ettermiddag spilte vi inn låten, som heter Cesar De Carnaval, det er den nest siste på plata vår. Jeg elsker brassband, eller korps. Et band som kan spille samtidig mens det beveger seg nedover gata! Og de finnes over hele verden. Vi har denne tradisjonen i England, den finnes i Latin–Amerika, i Balkan, i New Orleans, der Hot 8 Brassband kommer fra, og selvfølgelig her i Norge. Meningen var at brassband-låten vår skulle være en blanding av New Orleans og 17. mai, men som en venn bemerket når han hørte opptaket: «it sounds like the theme tune to a Mexican spaghetti-western filmed in Latvia». Og det finnes vel ikke noe større komplement enn det!

Se alle bildene fra konserten i arnes bildeblogg

Les også:

Lucky Novak: – Vi liker å spille på biblioteket
Konsert med Lucky Novak
Konsert med Lucky Novak på Musikkavdelingen/Intervju
SOTU slo an blant publikum på musikkavdelingen

Minor Threat
Minutemen
The Libertines
Nouvelle Vagues versjon av Too Drunk to Fuck, Dead Kennedys

Du kan låne cd’er, dvd.er, bøker og noter av utøvere som er nevnt i saka, bare søk her.