50 år med hestene
Horses, Patti Smiths debutalbum kom ut for 50 år siden, og feires ved å spilles i sin helhet rundt omkring i verden. Turneen starter i Tyskland i juli og kommer til Oslo på Sentrum Scene i oktober.
Horses er blitt karakterisert som et av rockhistoriens viktigste album, og Patti Smith blir fortsatt referert til som rockens førstedame. Dama er blitt 78 år, men er fortsatt full av energi og spillelyst. Hun har vært i Norge flere ganger, og jeg har heldigvis fått sett henne et par ganger, sist på Øyafestivalen i 2018 hun konstant spyttet på scenen mens hun smilte og tydeligvis koste seg glugg i hjel.
John Cale, den legendariske Velvet Underground–bassisten, ble valgt til å produsere Horses, og har elegant ivaretatt den enkle og råe rock ‘n’ roll lyden. Patti Smith hadde ikke drevet noe særlig med musikk før hun gikk i studio, så låtene ble i stor grad improvisert frem av bandet, med hennes frie vers lagt på toppen. På den måten skapte hun en ny form for spoken word stil, med poetiske tekster tuftet like mye på beatpoetene som på Arthur Rimbaud.
Robert Mapplethorpes ikoniske albumfoto av Patti Smith med jakka lett henslengt over skulderen er omtrent like kjent som selve plata, og har du ikke lest Just Kids–boka enda, som bl.a. skildrer et vakkert vennskap mellom de to, er det på høy tid – en perfekt sommerbok for øvrig.
På turneen har Patti Smith med seg Lenny Kaye og Jay Dee Daugherty – begge var med på originalinnspillingen i 1975, så alt er duket for at dette blir en historisk runde. Jeg ser i alle fall frem til å høre den legendariske åpningslinjen:
Jesus died for somebody’s sins but not mine
Les også:
Portrettfilmen Patti Smith – Dream Of Life & Woolgathering – Patti Smith prosastykker
