Chelsea Wolfe: Mørk estetikk

Brutalt kombinert med det vakre, er det nærmeste beskrivelsen jeg kommer av Chelsea Wolfe live. Doom, dronet og industrielt, det kan være andre innganger som også passer den siste skiva «Abyss», som utgjorde hoveddelen av konserten. Men der en låt som «Survive» er suggerende nok på selve plata, blir den et monster live, som en kan se på kornete liveklipp på nettet.

Den siste skiva oppsummeres av henne selv som: «Abyss is meant to have the feeling of when you’re dreaming, and you briefly wake up, but then fall back asleep into the same dream, diving quickly into your own subconscious.» Musikken er i stadig utvikling, der tidligere coverversjoner av alt fra Burzum til Nick Cave viser noe av inspirasjonen. Wolfe er vanskelig å sjangerbeskrive – det som går igjen er at det er et dystert lydbilde og mørk estetikk.

For meg er Wolfe noe av den mest interessante musikken for tiden, der en kan følge utviklingen fra «The Grime and the Glow» fra 2010 til «Pain is Beauty» fra 2013, med blant annet «Feral Love», som ble brukt i «Game of Thrones»-promotering.