Av: Rune Aas Anmeldelser 13. august 2015

Øya 2015 – Chic feat. Nile Rodgers: Hits, hits og atter hits

Foto: Tommy Østby

Tekst: Rune Aas

Ingen kan beskylde Nile Rodgers for ikke å ha ett og annet triks opp i ermet når det kommer til publikumsfrieri.

Majoriteten av Øya-publikummet var nok ikke engang tiltenkt da Chic begynte å herje hitlistene på slutten av 70-tallet. Det hindret derimot ikke disco-nestorene fra å få folket i Tøyenparken til å instinktivt riste på ræva.

Nile Rodgers gjør det klart fra første stund. Chic har kommet hit for å få folk til å danse, og selv om både band og publikum virker litt seige til å starte med, begynner det så smått å løsne når Chic fyrer av «Dance, Dance, Dance (Yowsah, Yowsah, Yowsah)», også kjent som bandets første hitsingel. Allerede da begynner en å ane at en hitparade er i emning, og når nok en klassiker i «I Want Your Love» treffer rett på dansefotrefleksen, skjønner en at Rodgers og co. bare såvidt har begynt oppvarmingen.

Det står riktignok Chic på programmet, men det er ingen som helst tvil om at det er Nile Rodgers det handler om. For, som så usjenert Rodgers forteller fra scenekanten: «When I’m not playing with Chic, I write and produce songs for other artists», og namedropper deretter haugevis av navn som omtrent sprenger kredskalaen. Herifra og ut er festen et faktum, med en hitparade og publikumsfrieri antakeligvis uten sidestykke i Øya-historien.

Rodgers plukker velvillig fra sin rikholdige back-katalog av hits, fra «We Are Family» (Sister Sledge) til «Like A Virgin» (Madonna), «Notorious» (Duran Duran), «Let’s Dance» (David Bowie), «Get Lucky» (Daft Punk) og mere til – alt fremført med en ekstra «Chic flair», som Rodgers påpeker. Ok, så er det kanskje en «trip down memory lane» dette her, men det er langt fra muggen disconostalgi. Det Nile Rodgers og Chic leverer denne onsdagskvelden er disco-extravagansa, funkbass-heaven og en real, pophistorisk leksjon det ikke går an å stå stille til.

Når Chic sklir over på sitt eget låtmateriale igjen, er det anført av bandets nyeste singel, «I’ll Be There», også det en discolåt som på mange måter sklir rett inn i den øvrige Chic-katalogen av discohits, før «Le Freak» får amfiet til å bølge.

Etter å ha hørt Nile Rodgers fortelle om sin kamp mot – og seier over kreften, er det lett å tenke seg til at han ikke bare har overlevd. Nile Rodgers har gjort seg selv udødelig gjennom en lang karriere som produsent, artist og hitmaker – en karriere som ennå virker å være langt fra over. Og når Rodgers avslutter med kanskje den mest ikoniske Chic-låta av dem alle, «Good Times», er det nettopp det det er. Good times.