Øya 2015 – deLillos
Tekst: Daniel Andersen / Foto: Ihne Pedersen
Med strålende sol og skyfri himmel lå alt til rette for en god start på festivalens siste dag. Og alt en halvtime før det hele skulle sette i gang, hadde det samlet seg en god del mennesker utover gresset på Tøyen. De mest rutinerte med pledd å sitte på.
På slaget 13.00 entret bandet scenen, og Lars Lillo-Stenberg hilste oss alle: «God morgen! Har dere sovet godt?». Nærheten med publikum var opprettet, og det virket som publikum koste seg før en eneste tone hadde kommet fra scenen. Da de første tonene så kom, var det med Lars Lillo-Stenberg på piano, og første låt ut var «Terninger» fra fjorårets album «Rett og slett livet».
Da pianoet var båret av scenen etter første låt, fant Lars Lillo-Stenberg frem gitaren og vi fikk den ene klassikeren etter den andre. Først ut var «Tøff i pyjamas». Det var ingen å se i pyjamas på stedet, men det er bare å konstatere at Lars Fredrik Beckstrøm så tøff ut med solbriller der han sto i skyggen. Så bar det over til «Nitten åttifire», før bandet virkelig våknet til liv under «Sveve over byen».
Dessverre oppstod det tekniske problemer med effektbrettet til Lars Lillo-Stenberg under «Tusen takk», men deLillos har vært ute en sommerdag før, og etter noen sekunder fortsetter de. Stemningen hadde da blitt så god at neste sang ut, «Balladen om Kåre og Nelly», ikke var like trist som den pleier. Etter å ha spilt «Rett og slett livet» fra albumet med samme navn, var det tid for «Min Beibi Dro Avsted» før allsang til «Neste sommer».
deLillos er et band som ofte ligger og vaker mellom pop og rock, spesielt live hvor de ofte fremfører låtene like kontrollert som på plate, men mindre polert. Og på innledningen til «Kokken Tor» fikk vi virkelig oppleve dette da Lars Lundevall dro i gang en gitarsolo som mest av alt brakte tankene til AC/DC og Angus Young.
Konserten ble avsluttet med «Suser avgårde», før de likevel klarte å få tid til sommerlåten «Smak av honning» helt på slutten. Og den timen vi fikk oppleve deLillos denne lørdagen var virkelig en smak av honning.
Sjekk også:
Lars Lillo-Stenberg om nostalgi, melankoli, naivisme og Munchs kunsterskap
