Øya 2015: Intervju med The Northern Belle

The Northern Belle avsluttet sin sommerturné med konsert på Bibliotek-scenen på Øyafestivalen fredag 14. august. De har spilt 11 konserter i hele Norge i sommer i forbindelse med utgivelsen av sitt debutalbum The Northern Belle.

Tekst: Maria Santi Bagtas
Foto: Stian Schløsser Møller & Tommy Østby

 

Først: Helt kort; hvem er dere?

– Vi er et band bestående av 7 personer:

Stine Andreassen (Vokal/Gitar)
Bjørnar Ekse Brandseth (Dobro/Pedalsteel/Gitar/Kor)
Yngve Jordalen (Kontrabass)
Ole-André Sjøgren (Mandolin/Gitar/Kor)
Svein Inge Bjørkedal (Trommer/Perk)
Marie Tveiten (Perk/Gitar/Kor)
Johanne Flottorp (Hardingfele/Flatfele/Kor)

Marie: – Vi har vært et band siden 2012 – 3 årsjubileum i år jo! 

Hva er historien bak bandnavnet deres?

Ole-André og Bjørnar: – Det er Stine som har styra mest med det. Det er jo alle band og artisters evige «problem» å finne det riktige navnet.

Stine: – Inspirasjonen kom fra sangen «The Belle of the Ball» (Waylon Jennings-sang), men så jobbet vi videre med navnet og kom fram til den nordnorske tvisten av «The Southern Belle». 

Ole-André og Stine: – Hvis du googler navnet finner du noen fun facts: Et luksustog i England som vi selvfølgelig må spille på en gang, pluss et bordell i Australia.

Ofte kan det poppe fram setninger eller melodier mens jeg sitter på trikken og hører på musikk. […] Da må jeg skru av musikken og skrive det ned eller synge så stille som mulig inn i mobilen. Det er ofte litt flaut, men det må til!

Dere har en ganske unik sound, siden dere blander country og folkemusikk. Hva slags sjanger vil dere selv «putte» musikken deres i? (Andre har kalt det folk-pop, folke-country og country-pop.)

– Vi ble anmeldt i DN for en stund siden, hvor anmelderen kalte musikken vår for «Lasso-pop». Det synes vi beskriver musikken vår godt, sier Stine og ler.

 

Hvor henter dere inspirasjon fra?

– Vi er jo 7 individer i bandet som i utgangspunktet har litt ulik musikksmak og referanser fra der vi har vokst opp. Blant annet indie-pop, post-rock og blues – som møtes i country-rock. Stine og Ole-André som er fra Tromsø-området er inspirert av bl.a. Anneli Drecker, rock og elektronika. Johanne og Marie har vokst opp med folkemusikk, mens Bjørnar og Yngve starta bluesband når de bare var småtasser. Svein Inge er litt som poteten og har spilt det meste!

Stine: – De artistene som har dratt meg i denne retningen er Caitlin Rose, Alison Krauss, Fleetwood Mac, Townes Van Zandt, Kacey Musgraves og Jenny Lewis. Listen er uendelig lang, men disse er de første jeg kommer på!

Ole-André: – Eg for min del lar meg inspirere mye av film og filmmusikk!

Det er mange nordnorske referanser her – både i navnet The Northern Belle og i musikkvideoen til sangen I know I love easily, som er spilt inn i Nord-Norge. Er det viktig for deg å vise tilknytning til røttene dine, Stine? Og er det flere i bandet som er fra Nord-Norge? Eller fra Bygde-Norge?

Stine: – Jeg er veldig glad i historie og gamle ting. Det føltes veldig godt å vise bandet hjemplassen min og det var veldig stas å spille musikkvideoen inn på gården der oldefar vokste opp. Han var også med og hjalp til under innspillingen, og vi fikk bruke den gamle grammofonen han spilte opp til dans med når han var ungdom. Jeg elsker Tromsø. Det er der jeg har vokst opp og familien min bor. Det ville nesten vært rart hvis ikke Tromsø fikk en spesiell plass i låtene. Jeg liker å skrive om ting jeg kjenner til og som ligger hjertet mitt nært. Jeg skriver ofte om at jeg er blitt mer lik foreldrene mine enn jeg trodde, den såre og fantastiske kjærligheten og at jeg driter meg ut.
– Hele bandet kommer fra Bygde-Norge. Jeg er vel den mest urbane i gjengen siden jeg kommer fra Tromsø, men Ole-André har vel bodd i Tromsø i mange år selv om han kommer fra Målselv. 

 

En bok jeg leste nylig er «Sommerboken» av Tove Jansson. Den er rett og slett nydelig. […] Denne boken har allerede inspirert til to nye låter!

Ville dere hatt et annet sound dersom dere var fra Oslo?

Ole-André: – Godt mulig det, men eg trur de ulike bakgrunnene vi har fra hip-hop og r’n’b via norsk folkemusikk til blues og rock rundt Stine sin måte å skrive melodiøse låter på, spiller en stor rolle med tanke på sound!

Yngve: – Oslo er ei eltemaskin som hentar ingrediensar frå kildene utanfrå. Mangfaldet i bandet hadde kanskje ikkje vore so bra viss alle var i frå Oslo! Men bandet ville kanskje ikkje vore til, eller ihvertfall ikkje vore det samme, dersom Oslo ikkje drog oss opp i kjelen og kokte country-gryte av oss? 

Bjørnar: – Kanskje. Eg trur mykje av den musikalske personlegheita vert forma i tenårene, og i akkurat den alderen vert ein nok lettare påverka av andre. Alle er nok eit produkt av miljøet i si eiga heimbygd, så det hadde nok ikkje vore det samme om me alle var frå den same byen.

Liker dere å lese bøker? Er det i såfall noen bøker eller forfattere som har gjort inntrykk eller som har vært inspirasjon for musikken og tekstene deres?

Stine: – En bok jeg leste nylig er «Sommerboken» av Tove Jansson. Den er rett og slett nydelig. Jeg elsker små fortellinger om hverdagslige hendelser og tankene rundt det. Boken handler om Sophia og farmoren hennes, og om livet deres på en liten øy. Samtalene og påfunnene deres fanget meg og jeg ble liggende på stranda og lese høyt til de som lå ved siden av. Sophia stiller alle slags type spørsmål om livet og døden, ikke alle blir besvart, men det er noe med måten de snakker sammen på. De blir irritert på hverandre som man ofte kan blir på familiemedlemmer, men samtidig ligger det en uendelig kjærlighet bak. Denne boken har allerede inspirert til to nye låter! I tillegg er jeg glad i dikt og i det siste har jeg lest en del av Inger Hagerup. 

Johanne: – Ja! Anbefaling: Ragnar Hovland. Ler av alt han skriv. Og eg har prøvd å prakke bøkene hans på fleire i bandet.

Hører du/dere på musikk når du/dere skriver sanger? I så fall hva?

Stine: – Jeg hører ikke på musikk mens jeg skriver, eller når jeg har satt meg ned for å jobbe, men det hender at jeg skriver noe som minner om en sang jeg har hørt før. Da er det rett på søkinga og finne ut hva, og det er som oftest en låt jeg elsker som har sneket seg inn! Ofte kan det poppe fram setninger eller melodier mens jeg sitter på trikken og hører på musikk. Ingenting må gå til spille så da må jeg skru av musikken og skrive det ned eller synge så stille som mulig inn i mobilen. Det er ofte litt flaut, men det må til! Hva jeg hører på varierer veldig. Det kan være en ny hit til Beyonce eller gamle travere som Wilco eller Dolly Parton. Sjanger har ingenting å si. Man blir inspirert så lenge det er bra!

 

Stine er ikke bare vokalist i bandet, men også bandleder. Hvordan er hun egentlig som sjef?

– Stine er bestemt og veldig organisert, men på en positiv måte, sier alle nesten i kor.

Ole-André: – Ho e en mester i å sjonglere, like å ha oversikt og sørge for at vi e på tå hev.

 

Dere har spilt på veldig mange festivaler i sommer. Hva er det beste med å spille på festival?

– Festival-følelsen er helt spesiell. I tillegg møter vi mange andre artister, noe som er interessant og lærerikt for oss som band. Alle de frivillige som jobber på festivaler bidrar mye til å skape en unik stemning på festival, mener Stine – som selv har jobbet på stand for platasjappa Big Dipper på Øyafestivalen i år. 

Yngve: – All gleden som oppstår. Spele for eit bra publikum. All bonusen som ein kan nyte, all den gode maten, og alle dei andre konsertane!! 

Bjørnar: – Publikum, frivillige og andre band. Som regel er det mykje igjen å oppleve når vår eigen konsert er unnagjort.

 

Hva er deres beste festivalminne?

Ole-André: – The Grand på Bukta 2008 og Velvet Revolver på Øya 2004.
Stine: – Oslo Fjordfest var veldig gøy å være med på i år. Vi fikk spille med artister som Darling West, Bendik Brænne, Torgeir Waldemar, Marit Larsen, Lucky Lips, Janne Hea og Amund Maarud. Alt takket være Die With Your Boots On! Alle var så gira og innstilt på at det skulle gå bra. Det var en fryd å være med. Bukta var også magisk!
Yngve: – Bukta i år er veldig høgt oppe!
Bjørnar: – Innfarten til Seljord Countryfestival igjennom festivalcampen.

 

Deres topp tre favorittartister på Øya 2015 er:

Stine: – Father John Misty, Natalie Prass, Beck
Ole-André: – Sturgill Simpson, Jaga Jazzist, Susanne Sundfør 
Yngve: – Jaga Jazzist, Sturgill Simpson, Thea Hjelmeland 
Bjørnar: – Beck, Sturgill Simpson, Jaga Jazzist

 

Hvilke andre litt ukjente norske artister kan dere tipse oss om som dere mener fortjener oppmerksomhet?

Stine: – Signe Marie Rustad! Hun har allerede gitt ut et album og album nr. 2 er på vei. For en stemme og for en dyktig dame! Ellers er jeg veldig spent på Sigrid Raabe. Nå har det vært stille en stund, men jeg elsker stemmen hennes. Gleder meg også til Unnveig Aas kommer med nytt materiale snart! Det er så mange jeg ønsker å se på stjernehimmelen, men må nevne The Switch også, selv om de har begynt å få litt oppmerksomhet. De er helt rå!
Bjørnar: – Chain Wallet
Yngve: – Jørgen og Jørgensen

Har dere noen planer for høsten?

– Spille konserter, skrive ny musikk, slippe ny musikk og la sommeren synke inn. Det har vært en fin sommer! sier Stine tilfreds.

 

Sjekk ut flere bilder fra konserten her!

Andre saker om The Northern Belle