Av: Victor Josefsen Intervjuer 19. september 2015

Rumble In Rhodos – Skikkelig på tur

De har holdt konsert i speiderhus langt ute i ødemarka for kvisete belgiske tenåringer, spilt for stinn brakke av norske legestudenter i Budapest, vunnet pris i Toronto og festet i gigantisk yakuzi i Zürick. I kveld, 19. september, spiller Rumble In Rhodos sin avslutningskonserten på Rockefeller, Oslo. Foto over fra dtinn brakke på Parkteatret da Rumble in Rhodos hadde slippfest for «Grace and Nuance» 26.
oktober 2013.

Av: Victor Josefsen / tian Schløsser Møller

Største nedtur fra turnelivet?

En typisk drittdag på turné er 2 timer søvn på gulvet til en eller annen Ralph Hutter (han døve i Kraftwerk) etter loading i bilen kvelden før. Så bærer det avsted i 11 timer på Autobahn med en non-stop tsunami av kroppsodører som slår over deg før vi kommer til en venue uten PA, og får beskjed om å komme oss på scenen for noen bikkjer. Den absolutte nedtur var i Belgia. Vi luktet ugler i mosen allerede da vi underveis i turneen fikk beskjed om at den siste konserten var flyttet ut i et speiderhus utenfor byen. Konsertpromotøren dukket opp og viste seg å være en kvisete 18-åring som ble kjørt dit av foreldrene. Det var selvfølgelig 4 lokale supportband som spilte belgisk moshe-metal og alle hadde med full backline så vi måtte jobbe timesvis med rigging og gigging. PA’n var plutselig utleid til en tensing utflukt så Thomas måtte synge gjennom en liten bassforsterker. Vi tenkte, “fuck it”, og spilte 5 låter før vi pakka sammen og spurte om vi kunne dra til stedet vi skulle sove. Da ble vi geleida langt inn i en annen skog til en nedlagt bunker med to oppskjærte stoler som eneste interiør. Sjappa var full av spindelvev og på trappa utenfor lå det masse blonde hårlokker. Jeg må inndrømme at jeg sov et med øye oppe hele den natta. I frykt for å tilbringe årevis nedlåst i en kjeller.

Største opptur fra turnelivet?

Det er mange oppturer og det blir vanskelig å si hva som er den største. Det mest prestisjetunge høydepunktet var vel da vi vant pris for beste nykommer på Indie Awards i Toronto. Men det kan også være alt fra en fin biltur over Alpene i Italia, spille for en stinn brakke av norske legestudenter i Budapest eller å spille i en nedlagt fabrikk i Zürick hvor de hadde bygd en egen landsby i taket. Rett etter sistnevnte konsert hoppet vi oppi den gigantiske yakuzin på utsiden av backstagen og hadde en fet fest med beboerne og bandet Dominic som vi turnerte med. Den karismatiske husbåten “Le Batofar” i Paris har også vært et høydepunkt i vår turnéhistorie. Vi spilte der første gang på avskjedsturneen til JR Ewing i 2006 og etter det har alltid Paris vært digg å komme tilbake til.

Hvilken artist som dere har varmet opp for var den største positive overraskelsen?

Det må ha vært i Toronto på CMW da vi tilfeldigvis ble satt opp til å spille rett før The Robocop Kraus (som var vårt favorittband på den tiden). De tyske grabbene viste seg å være feiende flotte folk og har siden hjulpet oss med å arrangere konserter i deres hjemby Nürnberg.

Hvilken artist som dere har møtt har de største divanykkene?

Det må bli Sivert Høyem som sendte tilbake tekoppen sin 3 ganger fordi ingefærbitene ikke var små nok til hans behov.

Hva bør man ha med seg for å overleve på veien?

• Rompetaske – Legg fordommene til side folkens, i Europa er taska hot!
• Skotørker – Når du er 3 uker på turne og spiller hver dag blir våte sko din verste fiende.
• G.P.S – Denne sparer deg for mye tid, lok og krangling..

Beste land å turnere i?

Tyskland har komforen, praksisen og det mest interesserte publikummet. Frankrike har lidenskapen, maten og de fineste byene. En blanding av disse to skaper den perfekte turné.

Verste land å turnere i?

Belgia har sugd ved et par anledninger, men det blir feil å tagge det som et døllt land å turnere i bare fordi fordommene om sjokkis, øgly damer og voldsporno tikker inn. Mye kult her også. De har jo verdens beste øl.