Deichman: Årets album 2015

Her er årsoppsummeringen fra oss! God Jul og Godt Nyttår!

 

ÅRETS BESTE NORSKE ALBUM 2015 (Victor Josefsen)

1. Kollwitz – Dissonance

I fjor kom video og første godlyd fra Kollwitz på nesten fem år, videoen til låta «Horisont», hentet fra Kollwitz andre album «Dissonance».

Basisen er mørk konsentrert energi, klaustrofobisk, men samtidig forløsende, kaotisk, men samtidig musikalsk.

Selv om ikke alle låtene er «der oppe» sammen med «Horizon»,  innehar Bodø-gruppa en intensitet og (ur)kraft få band  toucher. I Norge, kanskje bare Årabrot, Shevils og noen andre.

 

 

2. The Good The Bad and The Zugly – Hadeland Hardcore

The Good The Bad & The Zuglys forrige album «Anti World Music» kapret 2.plassen i 2013. Det samme gjør oppfølgeren «Hadeland Hardcore» i år.

«Hadeland Hardcore» er den norske skiva jeg har spilt mest  i  2015 (sammen med Hiawata!s «The Darkside»).

Skiva kunne like så godt tronet øverst. Musikk etter mitt hjerte, gammel Turbonegro og Anal Babes fan som jeg er. Mer hardcore i The Good The Bad & The Zugly. PS Hiawata!-skiva kom i fjor.

 

 

3. Caddy – The Better End

Årets store norske og gledelige overraskelse på Kritikertoppen 2015 er norske Caddy. Les min anmeldelse av skiva.

Det merkes kjapt at det lagt mye arbeid i «The Better End». Det er en gjennomarbeidet plate, alt er utmerket utført, der detaljene, som tamoburiner og det hele, er finstemt i forhold til hverandre. Soundet er melodiøs, og har samtidig, la meg si, pondus.

Caddys «The Better End» inneholder noen av de fineste poplåtene her i landet, i 2015, sammen med f.eks. The Loch Ness Mouses «Warm Circuitry».

 

 

4. Maribel – Dirty/Clean

Maribel har holdt det gående i ca. 6 år, med utskiftninger i besetningen og stilvariasjoner, og holder fortsatt koken med deres tredje album. Det som skiller denne skiva» fra de foregående er bruken av samples/beats.

Ved første ørekast låter det nesten uferdig og skisseaktig ut, men gi det tid. Maribel har skrudd i hop et stemningsfullt album med mange produksjonsfinesser. Disig flimmer og varm-mørke skygger flakker fram og tilbake over det hele, vel, på «Colibri» beveger de seg inn i renskåret rytmisk pop-land, helt greit.

Carmen Villain har en særegen stemme som Maribel har benyttet seg av på flere spor på skiva. En perfekt combo som utfyller hverandre. Mystikken, som kjennetegnet Carmen Villains «Sleeper» fra 2013, er på ingen måte kastet på sjøen, tvert i mot. «Det er røde roser innpakket i sort lateks, duften av piker i blomsterstenket bensin», slik beskrev Maribel uttrykket sitt tidligere, og de ordene passer enda bedre nå med Carmen med på laget.

 

5. The Dogs – Black Chameleon Prayer

Jeg har fått samme forhold til The Dogs som jeg hadde(har) til band som The Cosmic Dropouts, The Lust-O-Rama osv. Kristopher Schau lager den beste musikken etter fylte 40. Det er håp for oss alle.

The Dogs har sluppet smakebiter fra sitt kommende album som slippes i allerede i januar. «Are You With Him Now» er omtrent i samme leia som «Stay Away From Her» og «Anything  You Don’t Regret» fra «Black Chameleon Prayer»: Kontant, drivende og seig (i positiv forstand) 60s garasjerock i kombinasjon med melodiøs (power)pop.

Apropos melodiøs (power)pop, sjekk det franske navnebrorbandet Dogs og særlig skiva «Legendary Lovers», med låter som «Little Johnny Jet» og «I’m Just Losing That Girl», fra 1983.

 

6. Shevils  – The White Sea

Shevils viser at de eldste fortsatt er eldst når det gjelder norsk hardcore om dagen (nesten-sitat, Rune Aas).

I likhet med Kollwitz er Shevils egenrådige og full av «gørr». Tidvis mikser de det melodiøse med det harde, I like, og Voldrønnings sjelevrengende vokal er det klasse over.

Dette er oppfølgeren til «Lost In Tartarus» som havnet på 8. plass i 2013. Det ble 6. plass i år, altså.

Shevils’ «One Tousand Years» kom for øvrig på  bronsjeplass, på «Årets beste norske låt»-lista mi. Det tungt-bitende grunnrisset og «rett frem»-fengende-passasjene er mer i likevekt enn tidligere, og dynamikken som oppstår mellom de to polene gjør dette til en ny Shevils-favoritt.

 

7. Línt – Then They Came For Us

Jeg oppdaget Línt (da ukjente) på by:Larm for to år siden.

Post/støyrockkvintetten henter inspirasjon fra storheter som Godspeed You! Black Emperor, Mogwai og Sigur Rós. Et av varemerkene til sistnevnte er englesangen til Jónsi Birgisson, som er alltid nærværende i uttrykket deres. Det samme med de sfæriske låtene som ofte bygger seg opp mot klimaks. Omtrent samme karakteristikk kan man gi Línt.

Liker du spesielt de siste utgivelsene til Sigur Rós, vil du like denne.

 

8. The Megaphonic Thrift – Sun Stare Sound

Fortsatt utforsker de sitt eget sitt eget univers av melodier og støypop/rock, nå, tidvis, mer poplåtorientert (avdempet), som i «Blister Heart», og med enda mer utfordrende sekvenser i «The Experiment», «If You Shiver (Overload)» mfl.

Som på Maribels «Dirty/Clean» flakker disig flimmer og varm-mørke skygger flakker fram og tilbake over, under og mellom låtene.

«Sun Stare Sound» er et album som rommer mye. Ta et dypdykk The Megaphonic Thrift-universet, og du vil stadig oppleve noe nytt, og spennende.

 

8. Magnus Moriarty™ – In Search of the Archetype

Magnus Moriarty™ sto for en av årets konsert-høydepunkter under Musikkest.

albumet  «In Search of the Archetype» er en egenarted skive som er vanskelig å beskrive, må høres.

Jeg anbefaler intervjuet med Marius Ergo i anledning videopremieren til Magnus Moriarty™s «Earscapism», nummer 7 på «Årest beste norske låt»-lista mi. Her foreller han om ideen bak skiva.

 

10. Gold Celeste – The Glow

10.ende plassen var en kamp mellom flinkisene Gold Celeste, The Switch og Bror Forsgren. Alle 3 tar deg med på en retrofuturistisk reise (så også Magnus Moriarty™) via popsymfoni, psychpop, 60s & 70s referanser og alsken influenser. Delikat og lekkert.

Gold Celeste gikk av med seieren på grunn av den utpregede varmen i utrykket.

PS Vi  befinner vi oss strengt talt i en gråsone av habilitet, da et av medlemmene i The Switch jobber på Deichman, uansett, vi har tidligere skrevet en god del om dem før vedkommende joina gruppa, så jeg tar dem med her også.

 

BOBLERE

Level & Tyson – Gruesome Twosome

Lasse Passage – Stop Making Sense and Start Making Success – Vol. 3

Dråpe – Relax/Relaspe

Spurv – Skarntyde

The White Birch – The Weight of Spring

 

ÅRETS BESTE NORSKE LÅTER 2015

1. Kollwitz – Horizon

2. The Good Bad And The Zugly – Übermench Revisited

3. Shevils – One Thousand Year

4. The Dogs – Don´t Let Me Down

5. Ampmandens Døtre – Deg Være Ære

6. The Loch Ness Mouse – Warm Circuitry

7. Level & Tyson – Tied Up

8. Magnus Moriarty™ – Earscapism

9. The Switch – Don’t Go To Revolver

10.Anna of The North – The Dreamer

 

BOBLERE

Jadudah – And We Fall

Electric Eye – Bless

Frivil – Fuel Me

Burning God Little – Hver natt

Death By Unga Bunga – Tell Me Why

 

ÅRETS BESTE NORSKE EP-ER/MINIALBUM 2015

1. Årabrot -You Bunch of Idiots

2. Shot At Dawn – Legendary

3. The Switch – We’re Fooling No One

4. Signal/// – Echoes

5.Løchstøer – Wastelands

6. Beachheads – Shadow of a Man b/w Get Away (7¨singel)

7. Pelicat – Pelicans and Rainbows

8.  Ampmandens Døtre / Rongeur Split – Ampmendens Døtre / Rongeur Split EP

9. Up Against The Phantom – Asteroids/ Filthy Hands/Safe Bet (ok, ikke en EP, men 3 singler)

 

ÅRETS BESTE UTENLANDSKE ALBUM 2015

 

1. Grimes – Art Angels

2. Björk – Vulnicura

3. CHVRCHES – Every Open Eye

4. Sleater-Kinney – No Cities to Love

5. Courtney Barnett – Sometimes I Sit and Think, and Sometimes I Just Sit

6 Beat Happening – Look Around

7. Beach House – Depression Cherry

8. Beach House – Thank Your Lucky Star

9. Wire – Wire

10. The Libertines – Anthems For A Doomed Youth

 

ÅRETS BESTE UTENLANDSKE LÅTER 2015

 

1. Grimes – Kill V. Maim

2. CHVRCHES – Leave A Trace

3. Björk – Stonemilker

4. Wire – Blogging

5. Beach House – Sparks

6. Sleater-Kinney – A New Wave

7. Beat Happening – Bad Seeds

8. Courtney Barret – Pedestrian at Best

9. Low – Spanish Translation

10. Motörhead – Victory Or Die

 

 

ÅRETS BESTE 2015 (Frank Michaelsen)

 

Band of Gold – Band of Gold

Big Bang-heltene Nicolai Eilertsen og Olaf Olsen allierer seg med Nina Elisabeth Nordtvedt, dytter låtene hennes gjennom sin særegne maskin og ut i andre enden får vi det jeg opplever som årets beste norske album.

Det hele er gjennomsyret av en tilbakelent popteft det er en glede å observere. Hooklinjene har en udiskutabel gjenklang fra [fyll inn ditt favoritt-tiår], ja, for det har noe tidløst over seg, dette.

Og bærer ikke omslaget noen referanser til ABBAs svanesang The Visitors?

 

 

Jonas Alaska – Younger

Altså, jeg tipper det er dette som har skjedd: Alaska har sett seg lei på å være en ung gammel, og motreagert med et mer rocka lydbilde. Litt samme transformasjon som Sondre Lerche hadde omtrent ti år tidligere. Min konklusjon lyder: collegegenser-Alaska er en kul kis.

Låtene tar for seg følelser, drama og problematikk fra en livsperiode det er naturlig å gjenkjenne som ungdomsskolen. Jeg føler meg plassert i et gloomy Fucking Åmål-land når jeg hører tekstlinjer som «I don’t have a girlfriend – No one really talks to me».

Produksjonen har en gjennomført slacker-vibb med skjønnhetsflekker på de rette stedene. Låtene er de beste Alaska har skrevet siden debuten og konserten på Rockefeller i september var et høydepunkt.

Unknown Mortal Orchestra – Multilove

«Checked into my heart and trashed it like a hotel room» må være en av årets mest velsmidde tekstlinjer.

Albumet bugner over av kvaliteter og særlig på produksjonsiden. Bandsjef Ruban Nielson maler med lyd og velger seg unike intrumentsammensetninger for hver enkelt låt.

Konserten deres på Oslo fjordfest i sommer var en trippy affære som som også introduserte et nytt medlem. En pianist, som med sine «gospel chops» gjorde bandets livepakke enda bedre.

Låta «Cant Keep Checking my Phone» fortjener spesiell oppmerksomhet, ikke fordi det er albumets fineste låt, men fordi den tekstmessig adresserer noe fryktelig viktig: vi er i ferd med å bli digitale zombier.

Bror Forsgren – Narcissus

Ble klar over denne luringen, først i år. Sympatiske låter, fremført av en mild mannsstemme innhyllet i en detaljrik produksjon.

Jeg er glad jeg oppdaget platen, og jeg kommer nok til å oppdage den i 2016 også.

 

 

 

 

Susanne Sundfør – Ten Love Song

Believe the hype, sa folk.

 

 

 

 

 

 

 

 

ALLE GODE TING KOMMER I TRE (Silje Ramleth)

 

---

Beste norske:

Hjerteslag – Møhlenpris motell

Pønkere som spiller pop, poppere som spiller pønk, det er slik bandet selv beskriver dem. «Møhlenpris Motell» er et variert og tidløst album. Akkurat passe skranglete, akkurat passe polert.

Undergrünnen – Undergrunnen

De har afrobeats, de har kraut, de har frijazzrock, de har galskap – er de Haugesunds ekvivalent til Oslos Beglomeg?

Susanne Sundfør – Ten Love Songs

Dette er det norske albumet som må på lista, uansett hvor kjedelig og åpenbart det måtte være. Spesielt etter en ekstremt emosjonell konsertopplevelse på årets Øya for undertegnede. Sundfør er en mester i å produsere toner som treffer rett i følelsesregisteret.

---

Beste utenlandske:

Lower Dens – Escape from Evil

Dette bandet hørte jeg for første gang på Parkteatret i høst, og da var jeg solgt. Dette albumet har gått på repeat siden.

Chastity Belt – Time to Go Home

Grav deg ned i tide, men husk å ta med deg dette.

Wavves X Cloud Nothings – No Life for Me

Dette albumet var i mine ører dømt til suksess. Det er en suksess.

 

TOPP 5 ALBUM 2015 (Roberto Joly)

 

1. Jamie XX – In Colour

2. Oneohtrix Point Never – Garden of Delete

3. Floating Points – Elaenia

4. Neon Indian – VEGA Intl. Night School

5. Chemical Brothers – Born in the Echoes

 

FAVORITTER FRA 2015 (Katrine Judit Urke)

Her dukka det (til min store overraskelse) opp veldig mye norsk! Og det var ikke med vilje i det hele tatt. Albuma er ikke rangerte (bare alfabetiserte).
ÅRETS ALBUM

Jonas Alaska – Younger

Band of gold – Band of gold

Bror Forsgren – Narcissus

Jenny Hval – Apocalypse, girl

Hanne Kolstø – While we still have light

Sufjan Stevens – Carrie & Lowell

Susanne Sundfør – Ten love songs

The Switch – B for the Beast
(Redaktøren ba meg antyde at jeg her er noe inhabil og da tenkte jeg at det kanskje ville virke mot sin hensikt å ta med The Switch så jeg vurderte faktisk å stryke B for the Beast fra lista mi. Men det ville blitt helt feil, for dette er dritbra og det er det ikke bare jeg og andre som kjenner noen i bandet som synes: B for the Beast er med på årsoppsummeringene til blant andre Dagbladet, Dagens Næringsliv og Øyafestivalen. Nytt album er rett rundt hjørnet.)

 

ÅRETS LÅT

Calvin Harris – «Pray to god»
Denne har jeg hørt aller mest på i år. Det har altså vært et fint år.

Ekkolodd – «Gardintrapp»
Definitivt årets vakreste låt. Alt ved «Gardintrapp» er magisk. Eller kanskje er for eksempel astronomisk en bedre beskrivelse:

«Om du vil gi me
en stjernetrekker
ska e skru himmel’n opp for de»

 

2015 – Terje Haugsgjerds HEAVEN AND HELL

Favorittene i år Chelsea Wolfe og In Gowan Ring  er innom det brutale og mer sakrale.

Wolfe henter fortsatt inspirasjon fra ulike sjangre, der årets album «Abyss» er den klart tyngste skiva. Det massive inntrykket ble forsterket av å ha sett låtene live på Blå tidligere i vinter, en konsert som kjentes i jekslene, tøft!

In Gowan Ring, som kan kobles til neofolk, men som nok mer går mot psykedelisk folk, ga i år ut nydelige «The Serpent and the Dove». Hele skiva ble spilt igjennom på det som var årets konsert i den vesle St. Edmund’s Church her i Oslo. Stemningsfullt og vakkert, bra booket av Revolver. Current 93 der neste år?

Skulle gjerne listet opp debuten til Empress Of også, men det boblet ikke like mye som Champagne. Grimes har også noen strålende spor i år som «Flesh without Blood» og årets låt i «REALiTi».

 

ÅRETS PLATER 2015 (Geir Qviller)

1. Holly Herndon: Platform

2. Oneohtrix Point Never: Garden of delite

3. Arca: Mutant

4. Alva Noto: Xerrox, Vol. 3

5. Sufjan Stevens: Carrie & Lowell

6. Jlin: Dark energy

7. Four Tet: Morning evening

8. King Midas Sound & Fennesz: Ed. 1

9. Prurient: Frozen Niagara Falls

10.The Oh Sees: Mutilator defeated at last

 

FAVORITTALBUM I 2015 (Stian B. Hope)

Like sikkert som at pinnekjøttet havner på middagsbordet den 24. desember, er det klart for en ny oppsummering av året som har gått i musikkverden. Det har vært mye fint i år, og det er ekstra hyggelig å se at en del gamle helter er tilbake med sterke album. Jeg snakker ikke om Madonna, Mark Knopfler og Rod Stewart, men snarere Wilco, Blur og The Fall. Selv om jeg ikke hører så ofte på det lenger, er det ellers litt interessant å se at heavy rock veteraner som Motörhead, Iron Maiden, Slayer, Venom, Faith No More, Helloween, Scorpions, Def Leppard, Napalm Death, W.A.S.P., Queensryche, Saxon og Girlschool er ute med nytt og for det meste godt stoff i år. Ingen av dem figurerer på særlig mange andre topp 10 lister i dagspressen, men om det skyldes fordommer eller nisjetenkning får stå for deres regning.

Jeg sleit litt med hvem som skulle havne øverst i år, ble veldig glad og positivt overrasket over at Blur endelig fikk ut fingen og kom med et lenge bebudet album. The Magic Whip er det beste siden Parklife, og holder et meget høyt nivå, men har et par låter som trekker ned helheten. Den gode gamle grinebiteren Mark E. Smith har holdt det trofast gående i nærmere 40 år som frontfigur i The Fall, og selv om kvaliteten har vært varierende gjennom årene, er katalogen likevel utrolig sterk med tanke på antall utgivelser mannen står bak. I år er han uansett tilbake med årets mest suverene utenlandske album: Sub-Lingual Tablet. The Hip Priest indeed.

INTERNASJONALE:

1) The Fall – Sub-Lingual Tablet

Les også: «I just thougt they were a load of retarded irish folk singers»

2) Blur – The Magic Whip

3) Rocket from the Tombs – Black Record

4) Thee Oh Sees – Mutilator Defeated at Last

5) Wilco – Star Wars

6) Sufjan Stevens – Carrie & Lowell

7) Thåström – Den morronen

8) Dommengang – Everybody’s boogie

9) Metz – II

10) Wire – Wire

 

BOBLERE:

11) The Libertines – Anthems For A Doomed Youth

12) Fuzz – II

13) Daniel Norgren – Alabursy

14) Uncle Acid & The Deadbeats – The Night Creeper

15) Viet Cong – Viet Cong

 

 

 

NORSKE:

1) The Thing – Shake

2) Hjerteslag – Møhlenpris motell

3) Syntax TerrOrkester – Bydrifter

4) Møster! – When You Cut Into The Present

5) Elephant9 with Reine Fiske – Silver Mountain

6) Krokofant – II

7) Honningbarna – Opp de nye blanke

8) Caddy – The Better End

9) Razika – Ut til de andre

10) The Dogs – Black Chameleon Prayer

 

BOBLERE:

11) Erlend Ropstad – Det beste vi får til

12) Morten Abel – I fullt alvor

13) Level & Tyson – Gruesome Twosome

14) Tønes – Vindbrest

15) Fjorden Baby! – Oh Yeah!

 

ÅRETS ALBUM  2015 (Lars Junge)

 

Norske:

1. Bror Forsgren. «Narcissus».

2. Dråpe. «Relax/Relapse».

3. Gold Celeste. «The Glow»

4. Band of Gold. «Band of Gold».

5. Jaga Jazzist. «Starfire».

6. Maria Due. «Lucky Fish».

7. Undergrünnen. «Undergrunnen».

8. Fjorden Baby. «Oh Yeah!»

9. Andre Bratten. «Gode».

10. Skatebård. «CDIII».

Utenlandske:

1. Marker Starling. «Rosy Maze».

2. C. Duncan. «Architect».

3. Tame Impala. «Currents».

4. Jamie Woon. «Making Time».

5. Vinyl Williams. «Into».

6. Deerhunter. «Fading Frontier».

7. George Fitzgerald. «Fading Love».

8. Julia Holter. «Have You In My Wilderness».

9. Nils Frahm. «Solo».

10. Vetiver. «Current Carry».

Boblere:

1. Kamasi Washington. «The Epic».

2. Wax Stag. «II».

3. Floating Points. «Elaenia».

4. The Bad Plus Joshua Redman. «Joshua Redman».

5. Ducktails. «St. Catherine».

6. Jessica Pratt. «On Your Own Love Again».

7. Jim O´Rourke. «Simple Songs».

8. Sun Kil Moon. «Universal Themes».

9. Colleen. «Captain of None».

10. J Fernandez. «Many Levels of Laughter».

 

ÅRETS BESTE (Kristian Reppesgård)

Gnaw Their Tongues “Abyss of Longing Throats”

“Abyss of longing Throats” er plata du setter på når du har behov for å avslutte festen tidlig eller skremme livsskiten ut av håpefulle barn som ringer på døren din på Halloween. Enmannsforetaket GTT spiller hardtslående, industriell og kaotisk metall, og virker like inspirert av tidlig 80-talls Laibach og Swans som horrorsoundtracks, funeral doom og BM. Alt i alt en mørk, vond og truende jævel av en plate fra Gnaw Their Tongues. Også verdt å sjekke ut: Dragged into Sunlight/Gnaw their Tongues split “N.V.” (2015). Begge bandene spiller på Vulkan Arena 17. januar.

Will Haven “Open the Mind to Discomfort”

Fem sludgy, nedstemte låter bundet sammen av ambient lydlandskaper. Overraskende atmosfærisk til Will Haven å være. Lydbildet krevde litt tilvenning for min del, men etter dette er “Open the Mind..” et helstøpt album som kan gå på repeat i timevis. Debuten “El Diablo” (1997) har alltid vært min WH-favoritt, men etter 15 år må den faktisk vike.

Brothers of the sonic Cloth – s/t

Som gammel Neurosis fan gjør det litt vondt å innse dette, men jeg synes det mest interessante med bandet etter “Through Silver in Blood” (1996) er Neurot Recordings, bandets egen label. Labelen har kapret band som Dark Buddha Rising, Ufomammut og Yob (“Clearing the Path to Ascend” – fjorårets beste?), og tidlig i år slapp labelen omsider Brothers of the Sonic Cloths debutalbum. Tremannsbandet med Tad-vokalist Tad Doyle i spissen ga ut sin første demo i 2009, og først nå i 2015 har altså debutalbumet sett dagens lys. Fra übercatchy “Lava” til massive og seige “Empires of Dust”, Doyle & co leverer en solid debut som virkelig hører hjemme på Neurot Recordings.

Chelsea Wolfe “Abyss”

Jeg er så svak for Chelsea Wolfes stemme at hun kunne sunget om hva som helst og fortsatt truffet noe i meg. Det gjennomgående temaet på “Abyss” er imidlertid ikke “hva som helst”, men søvnparalyse, en tilstand Chelsea Wolfe har slitt med i mange år. Sammenlignet med tidligere album er tempoet skrudd ned, overdrivepedalene skrudd opp, låtene er mørkere og Chelsea har mer nerve i stemmen enn noensinne. Noen svake låter har blitt sneket med på plata, men spor som “Carrion Flowers”, “Iron Moon” og “After the Fall” kompanserer i massevis.

Kammarheit “The Nest”

Dark ambient labelen Cryo Chamber spyr ut så mange utgivelser i året at jeg er sikker på at labelsjef Simon Heath mister oversikten selv noen ganger. Godt er det da at enkelte artister på labelen skiller seg ut fra mengden. Svenske Kammarheit innfrir alltid, “The Nest” intet unntak. Der mange andre artister i sjangeren har en tendens til å lage ren meditativ ambient har Kammarheit alltid det ekstra elementet til stede i lydlandskapene. “The Nest” har noe herlig forstyrrende over seg. Den lange disharmoniske feedbacken eller den buldrende bassen er aldri langt unna. Perfekt soundtrack til en kveldstur i skogen.

Cat’s Eyes “The Duke of Burgundy”

Hyggelig, men melankolsk (hyggankolsk?) soundtrack fra Cat’s Eyes. Jeg har ikke sett “The Duke..”, men i følge IMDB møter vi en kvinne som studerer møll og sommerfugler mens hun tester ut grensene med elskeren sin. Dømt ut ifra musikken har de det riktig så fint, men trist. Med en salig blanding av akustiske instrumenter, samples og effektprosessering møter vi de samme temaene i variasjoner. Nostalgisk orkesterpop for film vil kanskje være en grei beskrivelse. Låtene høres virkelig ikke 2015 ut, dette soundtracket kunne like gjerne vært gitt ut i Frankrike på 70-tallet. Mens jeg skrev denne listen publiserte bandet nyheten om at de nettopp hadde vunnet European Film Award for beste soundtrack. Litt av et sammentreff! Jeg lette forgjeves etter andre nominerte på arrangørens websider, men – pris er pris! Vel fortjent.

Nils Frahm “Music f0r the Motion Picture Victoria”

Nydelig, lavmælt filmmusikk fra pianist/vintage synthfantast Nils Frahm. Soundtracket kan minne om en litt mindre dyster utgave av dommedagsjazzerne i Bohren & der Club of Gore. Ikke dermed sagt at “Victoria” er en lystig affære, men det sier mest om Bohren & der Club of Gore. Sporene med DJ Koze og Deichkind kan med fordel skippes for en.. litt mer helhetlig opplevelse.

Beach House “Depression Cherry”/”Thank Your  Lucky Stars”

Hele to album fra Beach House i år. Beach House eier virkelig ikke hemninger når det kommer til instrumentbruk, og kan få hvilket som helst 80-talls Casio-keyboard til å låte kult. Legg til litt slidegitar, Victoria Legrands alltid hjertevarmende stemme samt en og annen gitarvegg med typisk 90-talls shoegazelyd, og Beach House har vinneroppskriften på gode album. Perfekt høstmusikk.

Evangelist – Evangelist

Evangelist var samarbeidsprosjektet til Toydrum og Gavin Clark. Clark døde av hjertefeil i februar, så dette er dessverre det eneste Evangelist-albumet vi får høre. “He had the voice of an angel that’s been up all night”, skrev John Niven, som i sin tid ga Clarks band Sunhouse platekontrakt. Hadde jeg ikke lest dette sitatet ville jeg sannsynligvis aldri sjekket ut plata. Og hadde ikke den første låta jeg hørte vært “Never  Feel This Young” ville jeg kanskje ikke gitt plata en full gjennomlytting. Vel vitende om at dette er det siste vi hører fra avdøde Clark var første gjennomlytting en opplevelse som gjorde inntrykk. Gitardrevet smådunkel pop med nerve.

Abigail Williams “The Accuser”

Kommer ikke i nærheten av “Becoming” (2012), men har sine sterke øyeblikk. Hypnotisk og stemningsfull BM i det ene øyeblikket, før de i neste øyeblikk nesten høres ut som en blanding av Fields of the Nephilim og Def Leppard. Fields of the Leppard? Def Nephilim? Uansett en fin plate.

 

ÅRETS BESTE ALBUM 2015 (Tor Åge Naper)

 

1. Alabama Shakes – Sound & Color

2. Gaz Coombes – Matador

3. Courtney Barnett – Sometimes I Sit and Think, and Sometimes I Just Sit

4. The Libertines – Anthems for Doomed Youth

5. Low – Ones and Sixes

6 Laura Marling – Short Movie

7. F.F.S. – FFS

8. Sleater-Kinney – No Cities to Love

9. Lower Dens – Escape from Evil

10. Bob Dylan – Shadows in the Night

Pluss 1: True Detective – Music From the HBO series

 

ÅRETS BESTE (Brage Tuflåt)

 

Album:

1. Eurokrjem – Beglomeg
2. Ten Love Songs – Susanne Sundfør
3. I Love You, Honeybear – Father John Misty
4. 1989 – Ryan Adams
5. The Weight of Spring – The White Birch

Sanger:

1. The Land of 1,000 Snakes III/IV: The Land/The Snakes – Beglomeg
2. True Affection – Father John Misty
3. Memorial – Susanne Sundfør
4. Älgen – Amason
5. Lamentation – The White Birch
6. Style – Ryan Adams
7. Huarache Lights – Hot Chip
8. Skallen – Spectral Haze og Tusmørke
9. Storm Coming Down – The Devil and The Almighty Blues
10. That’s Life, tho (almost hate to say) – Kurt Vile

 

CA. TI ALBUM PLUSS FEM LÅTER (Rolf Andersen)

Ghost – Meliora

Et bortimot perfekt album. Hvert riff, hvert break, hver bridge… alt er så ufattelig godt arrangert og orkestrert. Aldri før har satanistisk soft metal hørtes bedre ut.

 

Uncle Acid & The Deadbeat – The Night Creeper

Uncle Acid treffer balansen mellom riff inspirert av tidlig heavy metal på den ene siden og vokal fra 60-tallets psykedeliske popmusikk på den andre perfekt på årets skive. De leverte også en av årets absolutt beste konserter på Vulcan.

 

Mikal Cronin – MCIII

Av og til holder det å skrive veldig gode låter og å spille dem inn. Takk, Mikal. Fortsett med det.

 

King Gizzard & The Lizard Wizard – Quarters / Paper Mâché Dream Balloon

Nytt år, to nye album fra KG&TLW. Visstnok er de bare musikalske ventepølser mens bandet jobber med det neste. Må jeg velge bare ett? Jeg nekter!

 

Courtney Barnett – Sometimes I Sit and Think, and Sometimes I Just Sit

Noen ganger bare sitter jeg og hører på Courtney Barnett.

+5

Beglomeg – Eurokrjem

The Bevis Frond – Example 22

Sleaford Mods – Key Markets

The Switch – B for The Beast

Kadavar – Berlin

 

TOPP TI UTGIVELSER I 2015 (Erlend Lyngstad, Kvamkollektivet)

Future – DS2

Med «DS2» understreket Future på ekte at han er en av vår tids viktigste rappere. Helt siden han slo gjennom har han prega hiphop-lydbildet overalt (i en positiv retning), og det er mildt sagt imponerende å lage såpass hard musikk som appellerer til så mange som Future gjør. Å kunne levere tunge bangers med popverdi av dette kaliberet er en genistrek.

Maya Vik – Beyond the Basics

Maya Vik er en av de feteste artistene vi har i norsk musikk, noe som blir klarere og klarere gjennom «Beyond the Basics.» «Y.M.D (Young Michael Douglas)» er en av de feteste låtene i år uansett sjanger (og ikke minst video). Maya synger som en engel, og lydbildet jeg ikke helt greier å definere er rett og slett dødskult og vanvittig gjennomført.

Pusha T – King Push – Darkest Before Dawn: The Prelude

 

Da «Untouchable»-singelen droppa 12. november sank ikke akkurat forventningene til Pusha Ts andre studioalbum. Og det innfrir. Pusha er en av de feteste kisene i hele kulturen, og som en av undertegnedes favoritter i lang tid fortjener han å bli plassert i en topp 10 liste allerede nå, selv om albumet i skrivende stund kun har vært ute i 3 dager. Dødsfett, enkelt og greit.

Young Thug – Barter 6

«Barter 6» er grunnen til at alle i kåken min, alle i blokka mi, og helt sikkert alle i hele gata mi, er dritlei av Young Thug. Det er helt ærlig ikke en eneste låt av alle 13 som ikke har replay-verdi. Young Thug har en majestetisk evne til å lage fengende hooks, og er den mest spennende og særegne rapperen i hele sjangeren på over 10 år. Ikke minst er han kongen av å velge giftige beats. Med gjester som Birdman, Young Dolph, Jacquees, Yak Gotti, Duke og ikke minst legenden Boosie Badazz, er det her noe du burde, og skal sjekke ut.

Fetty Wap – Fetty Wap

 

Det er vanskelig å snakke om rap i år uten å komme innom Fetty Wap. Årets største hitmaskin. Og med god grunn. Det tok helt vanvittig lang tid å bli lang av Trap Queen, men nå har det jo tross alt skjedd, så da er det godt at han ga oss 19 andre låter å synge til. Og vi gleder oss til mer. 

Oral Bee – Putter Det Ned 4ever

 

Nå befinner vi oss strengt talt i en gråsone av habilitet, da undertegnede og resten av Kvamkollektivet har hatt æren av å jobbe med Oral Bee, norsk raps mest særegne karakterrapper, med et talent så åpenbart at det er på høy tid kompis endelig har fått en superfortjent oppsving siste årene. Uansett det rapalbumet fra Norge som har blitt mest spilt i klikken min i år, og for folk som har hatt hooket til «Theme from Heistadmoen» på hjernen siden de var drittunger er det veldig stas å se at Beezy begynner å nå ut til massene. For øvrig er «Tennis» mest sannsynlig den beste sommerlåten som eksisterer i norsk hiphop.

Jody HiGHROLLER – Trench Coat Towers 

 

Det fremstår kanskje litt useriøst å ha med en 4-spors EP av RiFF RAFF på en topp ti liste, men Riff/Jody har fremdeles evnen til å lage hooks og catchphraser som gnager seg inn i hjernebarken din, over enkle og tunge trapbeats. Sett på «Smile» – prøv å ikke nikke hodet til det her. 

Stunt Taylor – Stunt’n On Turbo

 

Stunt Taylor er sikkert ukjent for de fleste, men om du setter deg inn i rapscenen fra Chicago og lytter til litt bop er det her fort en kar du må innom. Det her er egentlig så enkelt som du får det, med eurodance-synthriff over 808 trommer, dødsrepetive hooks, og selvfølgelig masse masse autotune. Men shit, så fengende det er. 

Slug Christ – God Is Under The Porch Where The Dog Died

 

Her begynner vi å snakke rap for spesielt interesserte. Om du er gira på å høre og føle noe nytt, anbefales det å sette deg inn i livet til denne hvite skitne hipster-hillbillien med åpenbare narkotikaproblemer. Sett på «Honja» når du er i et mørkt humør og fortell meg at det her ikke er fett. Seriøst. Slug Christ for prez.

Susanne Sundfør – Ten Love Songs

For en artist, og for et album. «Kamikaze» er den beste låten fra Norge i år. Hadde denne listen vært rangert fra min side er det vanskelig å tenke seg at «Ten Love Songs» ikke var på førstepallen. Ren musikalsk nytelse.

Erlend Lyngstad er en norsk musikkprodusent og journalist fra Molde, og har sammen med sine to allierte i Kvamkollektivet laget musikk sammen med flere tungvektere i norsk rap. Både P3 og Aftenposten har anerkjent kollektivet som noen av landets mest spennende og lovende hiphopprodusenter akkurat nå.

 

TOPP 10 ALBUM 2015 (Anders «Oral Bee» Smedstad)

 

1. Scarface/Deeply Rooted

 

2. Dr. Dre/Compton

 

3.  K. Camp/Only Way Is Up

 

4. Big K.R.I.T./All My Life

 

5.Future/DS2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6. Juicy J/Blue Dream And Lean 2 (mixtape)

 

7. The Game/The Documentary 2

 

8. Berner & The Jacka/Drought Season 3

 

9. Ty Dolla $ign/Free TC

 

10. R. Kelly/The Buffet

 

Boblere:
Drake/If You’re Reading This It’s Too Late
Maya Vik/Beyond The Basics
Rick Ross/Black Market
Miguel/Wildheart
Chris Brown & Tyga/Fan Of A Fan

 

Flere av albumene på årsoppsummeringen kan du låne på biblioteket.