22 år siden No Doubts «Tragic Kingdom»

Et magisk sted

Tekst: Frank Michaelsen

Memet «Wanna feel old?» dukker opp på Internett fra tid til annen, med hensikt å skremme vettet av oss millennials idet vi begynner å bli voksne.

Om jeg ikke akkurat fikk #denfølelsen, så var det pretty close da jeg oppdaget at det var 22 år siden skapunk-/psychpop-orkesteret No Doubt kom ut med Tragic Kingdom. Jeg fikk stor trang, og dårlig tid, til å hylle 22-åringen.

Det var på Midt i smørøyet (selve popens budbringer for alle 10-åringer i 1996) at jeg så et innslag der No Doubt spilte deres bidrag til girl power-bevegelsen, altså «Just a Girl». På scenen var de uvanlig glade og til NRKs reporter sa de merkelige ting som at «Just a Girl» var skrevet av bassisten den gangen han var jente. Jeg humret.

Meanwhile, hjemme hos meg i 1996: Som et reklametiltak, gav Janco husstanden en utvidet kanalpakke i tremånedersperioder. Da var det høytid i heimen. Tre måneder med kanaler som MTV og VH1. Det var svimlende, det var utdannende, det var ingen grunn til å gjøre noe annet enn å følge med på tv-en. Fingeren lå også klar på fjernkontrollen i tilfelle jeg måtte sette videospilleren i opptak.

Og jeg trykket record i riktig øyeblikk. Tre sekunder før moll-arpeggioet som innleder «Don’t Speak» starter, tar bassisten Tony Kanal en bit av larve-infisert frukt og varsler det som kommer: en av nittitallets fineste break-up-låter. En definitiv home run der alt som er kult med No Doubt kolliderer i et slags, la meg få lov til å kalle det, kulturelt øyeblikk.

I desember handler jeg albumet Tragic Kingdom på Hjem og hobby-messa på Sjølyst. Det er et typete platecover der Gwen Stefani har funnet en klassisk pin-up pose mens resten av bandet chillern i en appelsinåker. Det er liksom barnevennlig og voksent på en gang, og antageligvis en parodi på Magic Kingdom i Disneyland som også ligger i Anaheim, California der bandet kommer fra.

I videoen til «Don’t Speak» ser vi bandet fremstille en fotoshoot-situasjon der Gwen ender opp med all oppmerksomheten, til de andres irritasjon. Men på albumet Tragic Kingdom er hun den viktigste låtskriveren og det er hennes musikalske instinkt som i størst grad farger låtene. All kreativiteten skal ha vært utløst av bruddet med bassisten (han som spiser råtten frukt i starten av videoen) og mange av tekstene vitner om det.

Ellers er pophåndverket utført med stor omhu og gefühl. Hør de bredt anlagte og oppfinnsomme koringene til Gwen, der ikke en eneste søm sitter skjevt. Sjekk ut de vennlige nikkene til pophistorien i form av mellotroner og sitarer – uten at det blir påklistret og rart.

Tragic Kingdom ble sluppet midt i grungen og ble ansett som noe uhipp. Samtidig må den sies å ha holdt seg uanstendig godt, noe jeg ikke synes gjelder for 1995s helter i flanell. Til lykke med 22 årsdagen Tragic Kingdom … shit er det SÅ lenge siden!

Saken er oppdatert 30. desember 2017