Løkbrød vs No States

No States er Håkon Eriksen, en under middels kjent popartist fra Molde. Løkbrød er et av hans store favorittband. Når halv-unge Eriksen får tilbud om å intervjue sine nordnorske helter så er han ikke vond å be. Men de vil også intervjue ham! Det lukter av kaos og godlynt forvirring den dagen Eriksen tar med seg diktafonen og drar for å snakke med ekspertsurrealistene Løkbrød over en kopp kaffe. Over et glass øl. Kaffe.

 

No States (NS): Jeg kan jo si noe om hvordan det var å høre Løkbrød for første gang?

Løkbrød-Lars (LL): Ja, det må du gjøre…

Løkbrød-Mikael (LM): Jaah….

NS: Det kan jo være en artig historie….for det var via Sveinar Sandvin, som jeg lurte på om dere kjente, og han har en storebror som jeg ikke husker navnet på, som jeg trodde hadde noe med den første Kråkesølv-plata å gjøre….HALLSTEIN!! Han heter Hallstein Sandvin…

LM: (til Lars) Det vet jo du hvem er….

LL: Nei, det vet jeg ikke.

LM: Hallstein? Jeg vet hvem det er. Er han lydmann på Sinus? Jeg tror vi har hatt han på lyd når vi spilte på Sinus.

NS: Hvor er Sinus?

LL: Det er i Bodø.

NS: Det er det, ja. Men lillebroren hans heter i hvert fall Sveinar. Jeg ble kjent med ham når han bodde i et kollektiv i Bergen…

Servitrise: Jeg skal bare tørk..øh…vaske litt her…hehehe

NS: Såååååååh…

LM: (til Servitrise) Takk skal du ha.

LL: Tusen takk.

 

NS: Han bodde i et kollektiv i Bergen, og så husker jeg at han spilte det, første låten jeg hørte var Torstein Kayar, som er pååååhh……

LL: …Jeg er en Robot (Løkbrød-album)…hehehehehe

LM: ….ganske obskur….sak

NS: Jeg er en Robot, ja. Det var utrolig vittig, jeg husker at jeg holdt på å daue, det er veldig sjelden at jeg ler så mye av musikk, men jeg husker at jeg lo….spesielt når det (låten) kom til det der med han Kajataks.

NS, LL og LM: HAHAHAHAHAHAHAHAHA!!!!!!

NS: …og da bare gikk det over styr, liksom, og jeg skjønte faen ikke hvem dere var, eller hva i helvete det var for noe, jeg var bare veldig imponert, da. Og det var en veldig fin melodi også, og jeg mistenkte dere vel allerede da for å være jævlig flinke til å spille, selv om det hørtes helt vilt ut, liksom.

LL: Mm-m.

NS: Så deeet, men det lurer jeg for så vidt også på, dere har gått på sånn, dere har gått på musikkskole, dere. Har dere ikke det?

LL: Vi møttes jo på videregående på musikklinja. Vi var jo første kullet der, faktisk…

NS: Hvis du ikke snakker høyere så kommer ingenting du sier med i intervjuet….

LL: …vi skal, det vi gjorde i dag, jeg vet ikke om dette blir med i intervjuet, men det vi gjorde i dag var å, eller gjorde i går, eller har gjort denne uka er å jobbe med, vi har blitt spurt om å lage noe musikk til 25-årsjubileet til musikklinja på Sortland, der vi møttes….i 1990.

NS: Sortland. Hvor er det da?

LL: Det er i Vesterålen. Nord for Lofoten, i Nordland

NS: Ja….jeg er litt dårlig på geografi, jeg.

LL: Det er ikke så langt unna Melbu…

NS: Okei, der Sveinar bor, Sveinar bor jo der…

LL: Det er fire mil fra Melbu, tror jeg…

NS: Jeg vet ikke helt hvorfor han bor der, men….jo, det var ihvertfall første gang jeg hørte Løkbrød, det vaaar…veldig bra!…også husker jeg at jeg ble starstruck når du (Lars) kom på søttende mai-frokost….

LL: Ja, det husker jeg!

NS: Det var helt vilt, for det var sånn «Herregud, han ene fra Løkbrød er her!!», og så husker jeg at jeg prøvde å gi deg en gitar på et tidspunkt, og du bare sa klart ifra at det var helt uaktuelt… «Ta den gitaren, legg den tilbake der du fant den!»

LL og LM: HAHAhaha!

NS: Helt uaktuelt…hehehe…

LL: Det var jo midt på dagen. Høhøhø…søttende mai-frokost..

NS: Ja, det var jo, nei jeg vet ikke..

LL: Nei, jeg er ikke en sånn party-gitarist…

NS: (avbryter)…nei, jeg skjønner jo det veldig godt…jeg visste ikke hva jeg gjorde. Du får tilgi meg.

LL: Det er greit.

NS: Jah….men….

LL: Neida, det gjorde ikke noe at du gjorde det, men….

NS: Men dere har gått på musikkskole sånn i, i Nederland? Jeg vet ikke hvorfor jeg tror det, men…

LM: Jo, vi har det. Det var jo egentlig der vi begynte med Løkbrød, det var i Nederland. På gymnaset så hadde vi andre obskure band, som het The Final Curtain, det var kanskje det første, det første bandet…

NS: HOO! Det var noen som snakket om…..hvem var det som snakket om det der?!!!

LM: Det vet jeg ikke, for jeg tror ikke det er mange som har hørt om det.

NS: Nei, det var en som snakket om….ei eller en som snakket om det nå nylig..

LM: Nettopp.

NS: Men det var kanskje, enten Sveinar…

LL: Det var ikke jeg, da?

NS: Nei, det var litt rart, fordi det var noen andre som snakket om Final Curtain….

LL: Det var bare i to år, kanskje.

NS: Det må ha vært noen…for dere er fra Bodø, ikke sant?

LL: Jeg er fra Hamarøy.

LM: Jeg er fra Vesterålen.

NS: (mest til seg selv) Hvem var det som snakket om Final Curtain? Jeg kommer ikke på det, jeg. Men det var det bandet som var før Løkbrød?

LL: Ja, og så hadde vi en duo som het Aura.

LM: Det var jo egentlig Aura som var før Løkbrød, for det var der vi begynte å….være i lag…

LL: Der vi begynte å leke litt med lyd og slikt.

LM: Og leke litt med…..

LL: Med tekst….

LM: Med vin! Hahahahaha…

(mye latter her)

NS: Men har dere alltid holdt på med tullemusikk, eller er det feil å kalle det tullemusikk? Nei, det er vel ikke det?

LM: Njæ, det er jo humor-preg, men det er ikke tull.

NS: Neida, jeg heller syns ikke det. Jeg synes det var litt vanskelig å forklare til folk hvem det var jeg skulle intervjue: «Et morro-band fra Bodø!», liksom. Men nei, det er jo ikke et moro-band.

LL: Ja, nei..

NS: Det er vanskelig å si akkurat hva det er, men veldig mange…..andre, eller mange som jeg viser Løkbrød til, de synes det er bare tull, liksom.

LL og LM: Ja.

NS: Men jeg har jo et sånt forhold til musikk etter hvert hvor jeg enten har veldig lyst til å høre det, eller så har jeg ikke lyst til å høre det. Og dere er jo sånn at jeg bare har lyst til å sette det på. Når jeg går på youtube så er det sånn «Nei, jeg setter på Løkbrød, jeg».

LM: Ja.

NS: Roy har en Båt…

 

LL: Ja, for vi har jo en sånn frihet at vi KAN være artige….vi trenger ikke å være redde for å bruke humor, men det er heller ikke et sånt press som en komiker har, at man MÅ være artig. Vi kan ha noe helt uartig også. Alt går egentlig an.

NS: Ja. Det er kanskje det jeg synes er så kjekt med Løkbrød, også.

LM: Vi passer oss jo litt….eller har gjort det, i hvert fall….for å lage ironisk humor, for da blir det platt, og da blir det utdatert.

LL: Ja, da blir det jo gammelt…

NS: Ja, ikke sant.

LM: Da har man liksom fortalt vitsen, og da gidder man ikke fortelle den en gang til.

NS: Nei, jeg ser det veldig, men er det….er det veldig bevisst?

LL: Jeg tror nok det er litt bevisst, faktisk, ja. Jeg tror ikke det er….(uhørbart)

NS: (avbryter igjen) For har dere noen gang lagd noe og tenkt sånn «Å nei, det er ironisk!»

LM: Øh, vi har jo holdt til djevelsk mye ilag, så vi har jo fått en tone, da. Så man hører jo fort om noe er bare dritt, og ikke går an å si. (til Lars) Hva var det du hadde på den Danske Folk-låta igjen? Først hadde du «Danske folk med…

LL: …med hår på sløyfa»!

LM: Med hår på sløyfa. Og så sa Lars bare «Nei, det er altfor dårlig. Vi kan ikke bruke det her.» Og jeg var enig også. Det var ikke artig.

LL, LM og NS: (masse latter og humring, stemninga på topp)

 

NS: Men betyr det noe, rent bortsett fra at det er hår på sløyfa, eller…?

LM: Nei, det gjorde jo ikke det, så…

LL: Det var et hakk for teit, så…

NS: (ler mens han spør) Det er veldig vittig, da, for det høres jo ut som dere har en egen kode. For meg så høres det ut som det kunne vært med.

LM: Jojo..

LL: Det kunne vært med i en annen sang, kanskje.

NS: (ler fremdeles) Okei….

LM: Når man spiller mye sammen så får man jo et språk sammen. Det er jo ofte sånn band oppstår, at band får et sound sammen, og også de som lager moro-musikk sånn som Duplex Records, Black Debbath, de har jo én tone, da. De er jo hakket mer ironisk, syns jeg. Hahahahaha.

LL: Ja. Det er noe annet.

NS: Ja. Jeg synes også det. Første gang jeg møtte Lars så tenkte jeg at han sikkert var en sånn fyr som står og….og er…..veldig vittig, da…

LM: Festens midtpunkt. Lars er jo…det motsatte. Hahahaha…

NS: Men det er ikke slemt sagt, det?

LM: Neida! Det er sant!

(masse latter igjen, fra alle deltagende)

NS: Ja, for jeg er litt mer frampå, så jeg var frampå med én gang, og jeg skulle gi Lars gitaren, også skulle jeg snakke med Lars, og ikke sant. Men Lars er jo litt laid back, da.

LM: Hehehe. Ja, han trenger litt tid….hahaha.

NS: Men det er jo helt streit….hahaha…det var ikke noe kritikk….haha (nervøs latter)

LL: Neida. Folk er forskjellige. Heldigvis. (til No States) Men dine tekster, er de…bruker du lang tid på dem?

NS: Nei. Jeg bruker ikke lang tid i det hele tatt. Synes det er kjempelett. Før brukte jeg lengre tid, men nå så går det jævlig fort, liksom…

LL: Det er deilig!

NS: Ja, men dere bruker lang tid?

LL: Hos oss så er det litt motsatt, faktisk….

LM: Ja det har BLITT motsatt….

LM: …nå bruker vi jo kjempelang tid.

NS: Dere gjør det, ja?

LL: Tidligere så brukte vi veldig kort tid, for det er jo veldig improvisert, så…

 

NS: Men, jeg har jo mye info om dere fra Sveinar Sandvin, som jo skal ha æren for at jeg fant ut at dere fins. Han snakket en gang om at dere hadde fått inspirasjon av å sitte i et skap og rasle med papirark. Noe sånt?

LM: Vi var inspirert i et skap, ja. Vi hadde hver vår gang hvor vi satt inni skapet.

(vilt mye latter her, No States ler som vanlig høyest)

LM: Det er fra plata Helga, det.

NS: Helga, ja…

LL: Det var to låter. Den ene het «Inni garasjen din», og den andre het «Inni kroppen din».

NS: Jeg tror kanskje jeg har hørt dem. Jeg er ikke helt sikker.

LM: Dem må du høre! De er tatt opp inni et skap.

NS: Jo, men jeg har jo hørt dem på et eller annet tidspunkt, for jeg vet jo at jeg har hørt…JO!…det var når dere hadde den hjemmesida loekbroed.no.

LM: Ja.

NS: Det lå jo endel plater ute der. Jeg hørte jo masse på dem da. Men den sida er vel ikke oppe….?

LM: Øh, nei. Viii……hva var det som skjedde? Jeg vet ikke hva som skjedde….vi hadde en administrator som…

NS: Jeg skjønner ikke noe av det der. Hva en administrator er. Hvor er han?

LM: Nei, det er han som…øhh……

LL: …det er vel han som betaler nettleia.

LM: Det er han som betaler nettleia, ja. Det var før vi begynte å spille live og tjene store penger.

NS: Ja, når begynte dere med det?

LL: Ti år etter at vi begynte å lage musikk.

NS: Ja, for først så….

LL: Det er egentlig DET vi har gjort de siste årene.

NS: For det virket veldig rart, jeg husker jeg så et liveopptak av at dere spiller i en leilighet i Oslo, og jeg tror dere spiller den låten…. (No States siterer tekst) «og for femogtredevte gangen hadde han fått ei kjerring på kroken, knaggen knaggen»…

LL: Peprikos.

 

NS: Peprikos er det. For det høres ut som en improvisert tekst.

LM: Jaaa…

LL: Jeg tror den var det, faktisk.

LM: Ja, den var helt improvisert. Jeg hadde laga kompet, og så gikk Lars forbi, og så dyttet jeg han ned i stolen og sa: «Nå må du synge!». Og så sang han. Og det smalt.

(megen latter igjen)

NS: Det er en sinnssykt bra tekst, da, synes jeg. Men det er jo også sånn at når man skal spille det live så virker det så rart. Fordi det er en total-improvisert tekst som plutselig blir…blir veldig….

LM: Jaaa….altså, den fraseringa, eller rytmen, som er i de opptakene, den ligger jo der. Så da lærer vi jo ofte den versjonen, og da høres det jo mere improvisert ut enn hva det er.

NS: Ja, ikke sant. Sånn at når dere spiller inn så gjør dere det to ganger, eller?

LL: Njaaaa, vi tar det på nytt hvis vi ikke er fornøyde. Det er klart. Men det er lite sånn….innøvd, egentlig. Litt, kanskje. Det ble litt mer av det etterhvert.

LM: Ja.

LL: Nedskrevne tekster og sånn…

NS: Hva sa du?

LL: At teksten er skrevet ned.

NS: Ja, for sånn er det på Danske Folk, vet jeg.

LL: Ja, den er skrevet ned.

LM: Ja, for den skrev vi jævlig fort….æh..hehe.

NS: Ja, for den er jo nesten en hit, liksom….eller…hehehe……eller, dere opererer kanskje ikke med sånne ting, men når jeg lager låter, så er det sånn at jeg forholder meg ofte til de der…..dere har vel ikke….dere har vel ikke et sånt «label», dere? Det er ikke sånn at dere har sånne ting, eller? Dere gir ut ting selv, eller?

LM: Ja, vi gir ut ting selv. Til nå, da.

NS: Men jeg har jo ofte forholdt meg til at det er folk som kommer til å høre musikken min, og da omtaler jeg ofte mine egne låter som…okei, DET er liksom hiten…

LM: Åja, okei! Du gir det ifra deg, også sier du at…. «push denne!»?

NS: «Her er hiten!» Eller jeg sier ikke «push den der!», men jeg sier bare liksom….for eksempel den singelen min som ligger på Spotify nå. Den der «Anywhere you go». (til Mikael) Du har hørt den der?

LM: Ja, jeg hørte den. Kjempefin!

NS: Ja, tusen takk! Den er sånn at når jeg sendte den rundt til de som er i YAP (plateselskapet til No States), så sa jeg bare «Den der er hiten». Og senere så har jo den bare blitt hetende «Hiten». «Hvilke låter skal vi ha med på konsert? Jo, vi tar den, og den, og den, og så må vi ha med Hiten, da.». Og på den nye kassetten er det også sånn. Jeg har funnet én låt som jeg tror er hiten, så jeg bare kaller den for hiten.

(fnising)

 

LM: Ja, nei, altså vi…

NS: Men det er ikke sånn…..Danske Folk er en sånn låt som…..

LM: Det er jo en låt som vi alltid spiller live, da. Fordi at….det er hiten! Hahahaha.

NS: Det er det jeg mener.

LM: Hvis man vil bruke det ordet, da.

NS: Ja, nei, det…ja. Jeg bruker det bare fordi det er praktisk, liksom. Det er kort.

(latter fra samtlige)

LL: Enstavelses-ord.

LM: Istedenfor å si «muligens så et forsøk på en demo av en lyd som kan være bra, blant andre»….

(latteren sitter løst blant de fremmøtte)

NS: Ja, akkurat.

LM: Vi liker jo catchy ting, så…..

NS: Ja! For jeg kan få følelsen av at Løkbrød er sånn hemmelig-catchy. Det bare tar litt tid. En ting som jeg kanskje tenkte å nevne var jo den der…for den er jo litt sånn…jeg tror ikke dere er med i videoen…..den «Ta på dæ dræssen»…… «Ta på dæ dressen».

 

LM: Det stemmer det. Det var Ruben som var med i den videoen. Men jeg filma den, da.

NS: Okei. For den er sånn….jeg husker når jeg så den at jeg ble nesten på gråten, da, på en måte. Eller….bær med meg, liksom….eller bær over med meg, men, det er så jævlig fin melodi, og så er den veldig sånn fin….eller jeg kan jo ikke så mye musikkteori så jeg vet da faen, jeg, hva det er for noe, liksom….men at det er sånn….

LM: (til redningen) Det er melankolsk.

NS: Ja, det ER det. Men så er liksom teksten veldig utfrika, og den videoen er jo så rar. Så man får et sånt….sammensurium av følelser, da.

LL: Hm. Akkurat.

NS: Så det blir liksom…du har den….

LM: Hahahahaha

LL: Høhøhøhøhø

NS: Det er litt vanskelig å beskrive, men du har den der kyllingen, ikke sant?

LL: Ja, de stuffer den kyllingen.

LM: Ja, det var tatt opp på nyttårsaften i Nyksund, og det var veldig sent på natta…så…hahahahaha…så det er Ruben som har redigert…..Ruben Fagereng. Han har redigert flere av de videoene.

NS: Det høres litt kjent ut, da. Ruben Fagereng. Hvem er det da?

LM: Han har regissert flere av videoene som ligger på nettet, sånn som «Danske Folk», for eksempel, og…

LL: …..den der oppi skauen, den der….. «Roy har en båt».

NS: «Roy har en båt», ja. Det er en veldig fin video, forresten. Og kul låt også. Absolutt.

LM: Mmmmm…

NS: Men den der «Danske Folk» som ligger med video ute på youtube, det er en annen versjon?

LL: Ja, det er jo faktisk det.

NS: Ja. For jeg liker den andre bedre. Jeg synes den er veldig, veldig bra.

LL: Den plateversjonen….uten tromme…..uten tromme, den?

LM: Ja, det stemmer. Det er tromme på den, ja.

LL: Og uten el-gitar. Det er jo en ordentlig sånn kassegitar-låt…..og kontrabass, tror jeg. På den første versjonen.

LM: Den låta er det en ny trommis som skal få lov å høre på, tenkte jeg. Plateversjonen. Så får han ikke noe trommesett, så kanskje det blir noe nytt. For vi holder på å jobbe med en ny trommis og ny bassist nå.

NS: Ja. Hvor er de fra? Er det liksom folk dere kjenner fra før?

LM: Nei, jeg har spilt med dem tidligere i andre prosjekter. Hver gang vi drar ut på turné så bruker vi forskjellige trommiser og bassister, så…

NS: De er kompiser av dere, alle sammen?

LM: Jaa, kollegas. Det hjelper jo hvis man er venner…hahahahaha….

NS: Jeg kan tenke meg at det ikke er det letteste bandet å bare steppe inn i hvis du ikke skjønner….for dere har den der…ja, en slags kode, da, som jeg sier.

LL: Ja, og så er det faktisk ganske mye øving i forkant. Særlig for bassisten. Tromme er det jo litt lettere å hive seg på. Mye…mye pre-prod.

LM: (til No States) Men det som ligger mest på Spotify med det der ditt stæsj….øøh….der spiller du alt selv?

NS: Ja, jeg har alltid spilt alt selv. Bortsett fra et par ting hvor det er noen kompiser som har vært med og trykket på en effektpedal, eller…jeg vet ikke, jeg. Sånne ting.

LM: Men gjør du live-ting, også?

NS: Ja, jeg har prøvd å gjøre litt live-ting, men lenge så var jeg veldig scene-sky. Så jeg var veldig redd for å spille konserter, da. Så jeg turte ikke gjøre det. Men så sa Fredrik (Saroea)….det var en kveld vi skulle spille….det skulle være sånn YAP-arrangement på Jaeger, var det. Og da sa de sånn: «Okei, hva hvis vi gjør det sånn her, at vi har med mp3-filer. Bare fire låter, liksom, og så er vi med på scenen og spiller litt oppå mp3-filene, og så kan du synge oppå din egen vokal?».

 

LM: Mmmm.

NS: Og da sa jeg: «Okei, da. Jeg kan gjøre det». Og så var jeg jævla nervøs, men så gikk det ganske bra. Jeg syns det var kjekt, og da bare på en måte begynte å gjøre det der, da. Så jeg har gjort sånn fem sånne konserter, tror jeg. Men nå sist så…da syns jeg det var ganske kjedelig. Lydfolkene hater meg, det er playback og så videre…

LM: Jajajajaaa.

NS: Det er alt sånn der. Det er ikke sikkert at de hater meg, men jeg er litt vár for at det blir, at jeg blir mislikt. Jeg har mye negative følelser i forhold til å ha konsert.

LM: Ja, det er vel lett å få noia ovenfor crewet…..hehehehehehehehe

NS: Jaja, ikke sant…

LM: Hvis du begynner å tenke på hva de synes, da…

NS: Og jeg synger jo surt. Eller, jeg kan jo synge ok, men når jeg blir stressa da synger jeg surt, ikke sant. Så jeg er ikke vant til å spille konsert, liksom. Men det har jo vært ganske gøy også. Det er litt vanskelig, for de mp3-ene, de er spilt inn sånn…at fra låt til låt så er gitaren stemt en kvarttone opp, og en kvarttone ned. Så for gitaristene som er med så er det jo helt forferdelig. Det blir surt uansett. Han som spilte med meg sist var frustrert, for han visste jo ikke hva han skulle gjøre. En som takla det bra han bare lagde et leven, han hadde med seg noen kontaktmikrofoner, og så drev han og lagde støy, og det funka veldig bra. Men det er jo ikke noe holdbart opplegg, sånn….hvis du skal liksom….eller, jeg vet ikke, jeg. Jeg synes jo det er gøy. Jeg kan jo godt gjøre det, men, men…det er ikke det jeg er glad i…å spille konsert.

LM: Nei…

NS: Jeg tror tingen for meg er at jeg liker å bare lage låter. Også liker jeg å spille det inn, også liker jeg at det er liksom ferdig, og etter det så…..det er ikke så farlig for meg å gjøre konserter. Men….jeg har egentlig ikke noe mål med det jeg gjør. Bare lager låter. Det synes jeg er gøy.

 

LL: Men du har jo fått det utgitt!

LM: Det er jo mer enn hva vi har fått.

NS: Flaks, liksom. Jeg synes vel på en måte at den musikken jeg lager er på en måte mer kommersiell, da. At det er mere streit pop-musikk. Det dere lager er jo….villere, synes jeg.

LM: Mmm

NS: For det første så er det på norsk, og så er jo tekstene…….annerledes. Jeg tror det henvender seg til forskjellige folk. Hvis du hører på No States så er det jo ganske streit musikk, synes jeg. Det er vers-refreng og det er synging, og….

LL: Produksjonen er jo ganske lo-fi, da.

(latter)

NS: Ja, den er EKSTREMT lo-fi!

LM: Det er noe tape-sus. Bruker du mini-studio, eller…..?

NS: Nææh, på den plata som kom i 2012, da, så var det veldig gamle….jeg begynte jo å spille gitar for alvor når jeg var atten. Så i 2001 når jeg begynte å spille inn ting så hadde jeg bare spilt gitar i tre år, så det bærer litt preg av det, da. Jeg kunne jo kanskje fem grep, og så var det jo bare flaks, jeg bare ga en brent cd til Fredrik, og så syntes han det var jævlig fint, og det hadde jeg vel aldri trodd. Jeg har aldri hatt så bra selvtillit, men jeg har jo likt mine egne låter. Og så ga jeg det til ham, og han fikk veldig lyst til å gi det ut. Det var veldig smigrende at han sa at han startet YAP for å gi ut meg og sine egne solo-ting. Det var veldig smigrende, og så kom det ikke ut før……det kom ikke ut før…..10 år senere, eller noe sånt. Så de låtene er gamle låter. Selv om plata kom i 2012, så er låtene fra cirka 2001 til sånn 2005, som jeg sa til deg (Lars) isted. Så det er er et stort slep. Den singelen (Anywhere You Go) er egentlig fra rundt 2010, altså. Og den kom ut i….år?

LL: Ja.

NS: Men dere….hvor mange plater har dere gitt ut?

LL: Med den samleskiva så er det åtte.

NS: Åtte plater, ja…

LM: Og en singel. Vinyl-singel.

NS: Vinyl, ja…

LL: Og det er den eneste vi ikke har gitt ut selv, da.

NS: Ja, ikke sant. Hvordan gjør dere det der, da?

LL: Ja, det blir jo sånn…CD-R. Brente cd-er.

NS: Også bare kopierer dere opp ark, liksom? Eller…?

LM: Ja, vi prøver jo å lage et fint cover, så vi synes det der er artig. Så får vi de trykt opp, og så setter vi oss ned og skjærer det til med skalpell og bretter og….

(No States ler igjen)

LL: Og så har vi fått oss stempel…fra England.

(No States hoster bort siste del av Lars´ uttalelse)

NS: Stempel?

LL: Ja. Fra England.

(No States og Løkbrød-Mikael bryter nok en gang ut i høylydt latter)

LM: Med engelske bokstaver…

NS: Det er vel sikkert lurt å ha et engelsk stempel.

LM: Ja, for før med cd-er så klistret vi bare på sånne etiketter. Men det kan man jo ikke gjøre nå, fordi det setter seg jo fast inne i datamaskinen til folk.

NS: Ja, etiketter på cd-en, ja…

LM: Så det er jo farlig å høre på dem. Det blir varmt og de løsner og så blir det bare kaos. Men stempel er mye bedre, så kan man få sånne hvite CD-R, og så bare stemple på. Og da er liksom plata ferdig. Det føles utrolig godt! Altså, trøbbel med et audio som man stikker inn i et remedie også blir det trøbbel!

(LOLZ)

LM: Så det kan jo ikke sammenligne seg med den førsteskiva vår som heter «Jacksonbrødrene tar kaka», for den kom ut på kassett.

NS: Ja.

LM: Og der brukte vi djevelsk lang tid på å……vi hadde kjøpt noe ullete gullstoff som vi kledde coveret med, OG kassetten, da. (til Lars) Og det var jo søstra di som hadde den i bilen masse, og så satte den seg fast inne i…..

LL: …inni bilen.

LM: Inni bilstereoen, da.

LL: Så hun må bare høre på den hele tida.

(latterutbrudd fra samtlige)

LM: Nå er hun fan! Hun kjøper alle kassettene.

NS: Det er kanskje det som er…….det nye.

LM: Lage cd-plater som setter seg fast inni….

NS: Får aldri hørt på noe annet.

LM: Men det er jo også litt ute nå, med cd. Vi begynner å bli litt lei av å selge dem, fordi folk vil ikke ha dem.

NS: Ja, for alt det jeg har gitt ut har bare kommet ut digitalt. Men nå skal jeg gi ut en kassett.

LL: Ja, det er kult.

NS: Nå har det blitt en sånn hip ting, da, med kassett igjen.

LM: Ja, det er hipsters-ting, det.

NS: Ja. Men det er jo på et ganske lite plateselskap. Det var en kompis av meg som hadde lyst til å gi ut en kassett, og så spurte han om jeg ville lage musikk, sånn at han kunne gi ut en kassett. Han gjør alt selv. Men, det….jeg vet ikke om det er vits, eller….jeg er bare så lei av å gi det ut på Spotify, for det virker ikke som folk hører på det. Eller, det er jo ikke så mange som hører på det uansett, sikkert. Det er bare litt artig å ha noe som er fysisk.

LM: Mm, vi har jo veldig lyst til å få gitt ut en vinyl-skive etterhvert , og så ha det digitalt. Så får vi se om vi får det til.

NS: Men er det ikke bare å smeise det inn på Spotify? Jeg trodde det gikk an å kjøpe seg en konto, eller noe.

LL: Jo, det går an, det. Vi er bare så treige med alt sånt der.

LM: Vi har vært treige med det. Men jeg vet ikke. For oss så er det så gammel musikk nå…

LL: Gamle innspillinger….

LM: Vi holder fremdeles på og selger de der cd-platene når vi spiller live. Jeg har ikke så lyst å få det på Spotify. Så kan det heller være litt mystikk over det, for det ER jo ganske mystisk. Hehehehe.

NS: Det er jo litt fint, det der. For det du mister med en gang noe havner på Spotify, det er at….da er det tilgjengelig for alltid, liksom. Ikke limited edition i det hele tatt.

LL: Man kan ta det vekk igjen.

LM: Ja, men likevel….

LL: Det er enda verre, det.

(latter latter latter)

NS: Man kan skrive «time limited edition», og så kan man ha nedtelling. «Nå er det bare…

LM: «Skynd dere å høre!!»

NS: …300 dager igjen hvor du kan høre på denne!»

(latter)

NS: Mikael, kan jeg rulle en røyk med deg?

LM: Du kan prøve.

NS: Tror du at jeg får det til? ÅNEI! Det er jo tomt for…øh….

LM: Men det er inni.

NS: Åja, men den er tom den også.

(No States ruller røyk)

LL: Trivelig, det her. Hehehe. Fin måte å lage intervju på. Bare prate.

NS: Ja, det var du som foreslo det, Lars. Så du har deg selv å skylde på. Hahaha.

LL: Ja, jeg må skryte litt av meg selv.

NS: Ja, det var…din idé. Ja, jeg har ikke intervjuet noen siden jeg jobba for studentradioen i Bergen, jeg. (til Lars) Jeg vet ikke om jeg sa det til deg, at den første jeg intervjuet var John Erik Kaada? Kaada. Han fra Cloroform.

LM og LL: Jaja…

NS: Det var en ka-ta-STROOOOFE av fnising fra min side.

LM: Hahahaha!

NS: Alle spørsmålene ble fulgt opp av et stort fnis. Også husker jeg at ett av spørsmålene var sånn: «John Erik Kaada, er du lumsk?».

LL: Hehehe.

LM: Lo du av dine egne vitser?

NS: Ja. Lo før han fikk svart, ofte. Bare putta inn et stort fnis. Han rakk ikke svare før jeg fniste vekk hele greia.

LM: Jeg har hørt noen sånne nærradio-opptak, når jeg hadde en kompis som gikk på….han der Ruben…han jobba for Sortland Kristelige Nærradio da han var 15-16, og de intervjuet Pål og Rune…hehehehe….de brukte mange sånne…

LL: ….stygge ord.

LM: De fikk kristenradioen på nakken etterpå. Styret var uenige. Og så var det direkte. Veldig bra!

NS: Oj, det var direkte?

LM: Ja.

NS: Men….jeg tror faktisk aldri det ble sendt. Jeg tror jeg hadde veldig få intervjuer som noengang ble sendt, for det ble….også lo jeg også veldig mye. Jeg lo mye under intervjuene, fordi jeg var så nervøs. Også var det det ene intervjuet….

LM: Skal jeg høre om det er påfyll?

NS: Ja…..tusen takk.

 

NS: I det ene intervjuet var det sånn at jeg lo så mye at……jeg jobba sammen med en som heter Eirik Kydland, en venn av meg fra Bergen. Han lagde en…..for vi brukte også å spille musikk på et sted som heter Landmark. Vet du hvor det er?

LL: Ja, jeg har ikke vært der, men jeg har hørt om det.

NS: Ja. I hvert fall så fikk vi spille musikk der, og da fikk vi spille helt ville ting. Så Eirik lagde en låt hvor han hadde klippet ut alle delene hvor jeg lo i intervjuet, og satt dem sammen. Nå husker jeg hvilket intervju det var, for jeg hadde intervjuet hun der Maja Ratkje, så det var all latteren hennes blandet med latteren min.

LL: Ja, det hørtes jo ut som et veldig koselig trekk.

NS: Hahaha, fra hans side, mener du?

LL: Ja, altså….det er jo fint å høre på folk som ler.

NS: Ja, veldig.

LL: Man blir jo i godt humør.

NS: Men jeg ble jo veldig flau, for han spilte jo det her på Landmark mens det var fullt av folk der. Men det var vel ingen som brydde seg. Men Eirik gjorde det samme med Lasse Marhaug. Han loopet en ting som Lasse Marhaug hadde sagt. Han sa: «Æ kainn ikkje rytma, æ kainn ikkje tæll te fire!». Og dette bare gikk og gikk. Også veldig morsomt.

LL: Hehe. Lasse har jeg vel kjent siden jeg var….også nesten like gammel.

NS: Å, kjenner du Lasse Marhaug?

LL: Jada.

NS: Åja.

LL: Han gikk jo….vi er jo fra nesten samme plass. Han gikk på videregående på Hamarøy, der hvor jeg kommer fra. Jeg gikk jo på Sortland, men jeg møtte ham jo. Jeg møtte ham på Rock mot Rus. Hehe. Det er en sånn svær festival. Har du hørt om den?

NS: Nei. Heter det Rock mot Rus?

LL: Det heter Rock mot Rus. Sånn rusfri rocke-festival for ungdom, tenåringer. Kjempebra festival.

NS: Kjenner du Lars Myrvoll?

LL: Jaja.

NS: For han har kanskje spilt der. Han viste meg et opptak en gang. Jeg lurer på om det var der, men jeg er jo absolutt ikke sikker.

(LM kommer tilbake med kaffe til NS)

NS: Åhh, fantastisk! Tusen takk!

LM: Værsågod.

NS: Jo, vi snakket nettopp…Lars kjenner Lasse Marhaug. (til Mikael) Kjenner du han?

LM: Ja, gjennom Lars. Har møtt ham i noe bråk-sammenheng.

NS: Mm….han er jo flink til å lage bråk.

LM: Ekspert.

NS: Ek-SPERT på det. Men jeg liker Lasse Marhaug godt, jeg. Han virker som en fortreffelig type, også.

LL: Ja.

LM: Ja, han er en god glunt. Med tak i. Masse tak i han. Alltid vært det. Helt siden han var veldig ung.

LL: Ja, siden…

NS: Hvordan «tak»? Har han gjort noe galt?

LL: Nei, han gir jo ut utrolig mye.

NS: Veldig, veldig mye, ja.

LL: Og andre ting. Han har jo forlag, og….plateselskap….

NS: Har han det?

LL: Ja! Marhaug Forlag. Han gir ut en veldig bra fanzine som heter «Personal Best». Han bare sitter og prater med folk, intervjuer de, også gir han det ut i magasinet.

NS: HAN gjør det?

LL: Jaja.

NS: JA, han er også veldig sånn….dere er jo litt like der, på en måte….at dere gjør sånn…..

LL: Han er kanskje litt mer seriøs enn oss. Det er ikke noe humor.

NS: Jeg kjenner han ikke, men han virker jo veldig seriøs.

LL: Absolutt.

NS: Men dere er jo seriøse, dere også. Det innrømte dere jo.

LM: Ja, vi er jo det.

(latterens vulkan spyr ut latter-lava)

NS: På en litt annen måte.

LM: Men vi synger jo på norsk, så vi får ikke lov å komme til Japan. Hehehe.

LL: Det er jo bare å dra dit. Det er jo det han gjør.

LM: Ja, han gjør jo det.

NS: Er det viktig å dra til Japan? Eller…bra?

LM: Jo, det er dritbra å dra til Japan.

NS: Åja. Men….

LL: Vi hadde jo en japansk trommeslager på noen av de første platene.

NS: Er det han du sitter og snakker med på «Holl i halsen»?

LL: Nei, han var fra Bulgaria…..

LM:….men han var også trommis.

LL: ….men han fra Japan, det er han som sier: «I cooked chicken fry today….Hallå….»

(det LOLes)

LM: Koji. Koji Kobayashi.

NS: Heter han det?

LM: Fantastisk trommis!

NS: Men møtte dere ham i Nederland?

LM: Ja, vi studerte sammen med ham.

LL: Vi spilte jo i jazz-kvintett med ham.

LM: Ja, vi hadde flere jazz-prosjekt sammen. Han kom jo til Nederland på grunn av at han likte…..norsk jazz, og Jon Christensen særlig, så da han kom til mainstream-jazz-verdenen Nederland så ble han litt skuffa…hahaha. Over at det ikke var noe frostrøyk-jazz der, da.

NS: Polar-jazz, har jeg hørt.

LM: Eller frostrøyk-jazz.

NS: Ja, det er vel det samme.

LL: Fjell-jazz.

(Latter! Mye latter i dette intervjuet. Hvorfor vi er så lattermilde er et ugjennomtrengelig mysterium. Vi lurer på om det kan ha noe å gjøre med vår latterlige barndom.)

NS: Det er sånn Jan Garbarek og sånn, det?

LM: Ja, Jon Christensen er han som spiller med Jan Garbarek, ofte…på tidlige ting.

LL: Veldig flink trommis.

LM: Veldig løst, og….fritt.

LL: Veldig viktig trommis….

NS: Hahahahahaha!

LM: Han laget Den Norske Lyden…var med på det…

NS: Men….er dere glade i jazz?

LM: Jajaja…

LL: Ja.

LM: Vi liker vel alt…..i går så hørte jeg på Miles Davis, John Coltrane, og Thelonius Monk mens jeg vaska huset. Det var deilig!

(LOL)

NS: Jeg har også hørt litt på jazz, men det var mest en periode. Da jeg bodde i Bergen. Da hørte jeg på jazz. Men jeg har ikke hørt så mye i det siste. Nå har jeg jo flyttet til Ås, og nå var jeg på musikkbiblioteket der i går…og da lånte jeg bare fra de cd-ene hvor det står «SAM» på…samtidsmusikk, tror jeg det er. Og jazz. Og da var det en som heter Karl Seglem. Har dere hørt om han?

LM: Jajajaja.

NS: Jeg så han på tv. Og der stod han med bukkehornet sitt. Og først så bare lo vi litt av han….

LM: Mye kulturmidler der i gården…

NS: Jo, vi tullet veldig med han, også ble det jo helt vilt…det ble så rått etter hvert. Det ble veldig støyete, og plutselig…han tråkket på masse pedaler, og……og han hadde med seg hun der Annbjørg Lien…

LM: Jajajaja…..

NS: …..ogsååå…. en ganske sånn vittig dame-vokalist, så jeg ble helt sånn: «Det her er jo kjempebra!». Så jeg tenkte å prøve å låne litt Karl Seglem. Det er en liten barriere for meg, for jeg går ofte etter cover. Og de Karl Seglem-covrene, de er ikke noe fine, altså.

LM: Nei, okei…

NS: Nei, jeg synes ikke de er noe stilige. Men jeg lånte det likevel, men jeg fant ikke noe som lignet på det jeg hadde hørt på tv-en.

LM: Ja, de var ganske store for en sånn 15-20 år siden. Han og en trommis han spilte med. Perkusjonist….

LL: Isungset.

LM: Isungset, ja.

NS: Terje Isungset, ja.

LM: Som liksom laga MYE instrumenter sjøl…..svære shakere….

NS: JA! For han lager sånne instrumenter av is, han?

LM: Jaja, stemmer det. Det har han gjort flere ganger. Også mye kulturmidler.

NS: Hahahahaa….

LL: Jeg hørte en konsert der han bare spilte på is.

NS: Ja, det husker jeg han gjorde i Bergen en gang.

LM: Han hadde med seg Nils Petter Molvær ved noen anledninger, han spilte på is-tut.

NS: Han er også sånn polarjazz-mann, Nils Petter Molvær.

LM: Ja…

NS: Så han sist på Moldejazzen, han spilte sammen med Sly & Robbie, sånne dub-guruer, også Vladislav Delay, tror jeg han heter, russer, spilte sånne elektroniske greier. Men jeg har blitt litt lei av Nils Petter Molvær, jeg orker ikke… Jeg likte jo førsteplata hans, Song of Sand… sånne ting.

LM: Nils Petter Molvær, jeg var på jazzkurs på Toneheim for tusen år siden, så var han lærer der. Så drakk han opp hele Gammeldansken min…

NS og LL: (latter)

LM: … for han var så voksen. (latter) Terje Isungset, han ble intervjua i et magasin om hvordan han klarte å spille fritt og hvordan han gjorde det. Hva var det han sa for noe… “Eg åpnar berre ei luke i skallen og slepp vargen ut!”

(Mye latter)

NS: Det er vittig.

LM: Det er sikkert det han gjør også. De er jo veldig overtroiske.

NS: Hvor gammel er han?

LM: Nei, han må nå være syvogførti nå, sikkert. Eller femti.

NS: Den eneste plata hans som jeg har brukt å høre på, det er en av yndlingsplatene mine, det er Terje Isungset og Stian Westerhus, som har en plate som heter “Laden with Rain”. Så ble jeg kjempeglad da jeg fant ut at den var på Spotify. For den er kjempebra. Jeg er jo veldig glad i han Stian Westerhus… ikke alltid, da, men mye av det han gjør synes jeg er kjempe, kjempebra. Den plata med Terje Isungset er fantastisk bra. Har dere hørt Stian Westerhus?

LL: Ja.

LM: Mmm.

NS: Spiller gitar. Men nå har han begynt med så mye datamaskiner og greier… Det høres ikke ut som gitar lengre, det høres bare ut som støy. Det er litt sånn varierende. Han er veldig ung, jeg tror han er yngre enn meg, tretti, trettito kanskje. Jeg tror han delte studio med Lasse Marhaug på Grünerløkka kanskje et sted, jeg er ikke sikker. Men jeg husker han spilte konsert på Moldejazzen en gang, for han vant en sånn konkurranse hvor man kan få prispenger fra en bank, og da må du komme tilbake neste år og ha en konsert. Og det gjorde han, og det var solokonsert, og det var bare han som stod der helt alene, han hadde en gitar, jeg tror han hadde flere gitarer, og masse effektpedaler, og det synes jeg var så sinnssykt bra, sikkert beste konserten jeg har vært på siste fem årene eller noe…

LM: Shit.

NS: Ja, det synes jeg var veldig, veldig bra. (Til Lars, som har prata i mobil:) Hils til Kristine!

LL: Ja.

NS: Det kommer med, det.

LL: Jada!

(latter)

LM: Det begynner å regne.

NS: Ja, det er ikke bra. Og vi har satt oss utenfor den… (markisen) så vi blir nedregnet.

LM: Det kan vi regne med.

NS: Men jeg lurer på hva slags musikk dere hørte på, jeg vet jo litt om hva du Lars hører på, for jeg har jo vært på besøk og sett, og vi snakka litt om musikk. Men jeg vet jo egentlig ikke så mye om hva dere hører på, eller hva dere er inspirert av. For det må jo være et eller annet… jeg tenker at jeg kunne aldri ha begynt å lage slik tullete musikk, eller sånn, dere begynte jo, jeg vet ikke hvor gamle dere var da dere begynte å lage sånn… når jeg sier “tullete musikk” så får dere bare holde ut med meg. Eller sånn “vill musikk”… Eller hva skal jeg si da? “Utfrika”, blir det feil eller? Vi må finne et eller annet som ikke høres teit ut.

LM: For oss så er det jo helt normalt.

NS: Ja, det er ikke meninga å si at det er tullemusikk, for jeg synes jo at det er veldig bra musikk.

LL: Det er jo fordi vi har hørt veldig masse på eksperimentell musikk, og da kan man jo ta det over på tekstnivået også, eller på tekst-laginga. Men vi har også bestandig lagd veldig masse hørespill og improvisert radio.

NS: Hvor gamle var dere da dere begynte med det der?

LM: Det var på gymnastida, sikkert.

NS: (ler) Okey…

LM: Det er jo ofte da man blir formet…

(latter)

LM: Man kjemper jo febrilsk på den tida for å finne en identitet.

NS: Ja, ja, ja.

LM: Takk for den!

NS: Ja, jeg skjønner det. Men dere klarte det veldig godt, da. Det må jeg si. Gratulerer. Det fiksa dere bra.

LM: Ikke så mye damer, men vi fikk identitet.

NS: Nei, ikke sant.

LM: Nå er den hard som diamant.

(Mye latter fra alle tre.)

NS: Men kan dere si noen inspirasjonskilder?

LL: Captain Beefheart.

NS: Ja, jeg tenkte Captain Beefheart.

LM: Sånne felles ting jeg og Lars hørte på var Captain Beefheart, Zappa hørte vi mye på i lag, og mer obskure ting mens vi studerte i Nederland, The Shaggs.

 

NS: Shaggs har jeg også hørt på, det liker jeg veldig godt.

LM: Første gang jeg hørte det så holdt jeg på å kaste opp.

NS: Fordi det er så jævlig bra.

LL: Kjempebra.

NS: Ja, det er helt vilt. Shaggs er sånt som jeg kan høre på innimellom, men det krever sin mann, eller kvinne.

LL: Ja, det er litt sånn heavy listening.

LM: En annen fyr som er utrolig vakkert, det er mer en sånn demo-skive, det er en som heter Alexander Skip Spence.

NS: Ja, den har jeg også hørt.

LM: “Oar.”

NS: Jeg vet ikke om jeg hørte den før jeg så at det stod som inspirasjonskilde. Jeg vet ikke hvor det stod, et eller annet sted på nettet, så stod det tre navn.

LM: Det var sikkert på hjemmesida vår mens den var oppe.

NS: Det var han Alexander Spence, og så to ting til som jeg ikke husker.

LM: Sikkert Shaggs og… Jon Øivind Ness! Men det var mest bare for å være grei.

NS: Jon Øivind Ness, han står i samtidshylla på biblioteket.

LM: Han klarer seg selv nå, han trenger ikke hjelp fra oss (latter).

NS: Nei, han har rast avgårde.

LM: Ja, han er bra.

LL: Samtidskomponist.

NS: Ja, ikke sant.

LM: Mye brukt.

NS: Jeg har sett den plata med en puma på.

LM: Han hadde et samarbeid med hun råtass-vokalisten…

LL: Diamanda Galas.

NS: Er det sant?

LM: Det var utrolig flott.

NS: Var dere og så henne? Hun spilte jo på det der, hva heter det, Vigeland-mausoleet?

LM: Nei, det så jeg ikke, dette var i Kanonhallen.

LL: Han hadde orkestrert komp til henne.

LM: Det var Kork, tror jeg.

NS: For jeg vet hun hadde konsert, det var Ny musikk som arrangerte, tror jeg…

LL: Hun hadde konsert på Ultima…

NS: Ultima var det! Men det er jo helt vilt, for det er jo bare plass til tredve stykker der, det var vel tredve billetter ledig.

LL: Var du inne på det?

NS: Nei, jeg var ikke det. Men jeg hadde ikke så lyst.

LM: Tredve.

LL: Ja det der Vigelands, det er jo lite.

LM: Det er jo bare de på gjestelista som får lov å komme inn da.

LL: Styret.

LM: Ja, styret.

LL: Styret i Ultima.

(latter)

NS: De satt der og koste seg.

LM: De med midlene.

NS: Men dere liker henne? Eller?

LL: Har ikke hørt så mye på det.

LM: Det er jo rått. Tøft. Vi har hørt mye på Beck.

NS: Beck ja. Beck hørte jeg også på. Men jeg hørte mest på Odelay. Den er kul.

LL: Ja, også den som heter One Foot in the Grave.

NS: Ja, den er også kul, men på en helt annen måte, da.

LM: Stereo…

LM+NS: Stereopathetic Soulmanure.

LM: Den hørte vi kanskje mest på.

LL: Den er kjempebra.

NS: Det er den med Loser, det?

LL: Nei, Loser er på Mellow Gold.

NS: Men da vet jeg ikke om jeg har hørt så mye på den Stereopathetic.

LL: Men det er masse sånn diktafonopptak, og ministudio, og støy, masse støy der.

NS: Men One Foot in the Grave altså, masse ganske kule låter. Også den derre, hva heter den, “Puttin it Down”?

 

LL: Ja den er på Stereopathetic.

NS: Den synes jeg er jævlig fet låt.

LL: (til Mikael): Den husker jeg du likte og.

NS: Men han er også en sånn fyr som det tok litt tid… Men Odelay er en ganske umiddelbar plate. Jeg digget den fra begynnelsen av, liksom. Men jeg så noen opptak av ham, tidlig, der han har konsert, og det er veldig crappy opplegg. Han har jo vond gitarlyd, og så står han bare og vitser og koser seg, liksom, det virker veldig sånn… og tidligere så var jeg opptatt av at det skulle være sånn… jeg vet ikke, det skulle være fine melodier, og sånn derre lure akkordvendinger. Når det ble for enkelt så syntes jeg det ble dårlig, hvis dere skjønner.

LL+LM: Ja.

NS: Det tror jeg jeg er kommet litt over (ler), på et eller annet tidspunkt, at jeg fikk mer fokus på ok, det her var bra lyd, den her låten har jeg kanskje hørt mange ganger før, men det her var en kul måte å gjøre det på. Sånne ting, da. Og sånn tror jeg det var med Beck og, den Odelay… når kom den egentlig?

LL: Nittiseks. Hvor gammel er du egentlig?

NS: Trettifem. Hvor gamle er dere?

LL+LM: Førtien.

LL: Vi er født i 74 begge to.

NS: Jeg er 80.

LM: Vi har samme stjernetegn. Væren.

NS: Ja, Væren, ja. Jeg er Løve.

LL: Det er bare seks dager mellom oss.

NS: Er det sant?

LL: Det er jo ildtegn.

NS: Hva, er dere opptatt av sånt?

LM: Ascendant… Nei, men mange Løkbrød-fans, de er ofte opptatt av sånt.

NS: Er det sant?

LM: Ja, det er masse freaks som liker Løkbrød. (latter) Det kan du jo nesten tenke deg til.

NS: Det hørtes litt skummelt ut, nesten.

LM: Nei, de beveger seg sakte. Det er lett å springe fra dem. (latter)

LL: Jeg husker en konsert, da var det en som hadde på seg lue, og så rulla han ned lua, han ville bare høre det, han ville ikke bli distrahert.

NS: Oj! Det ville jeg aldri trodd.

LM: På et annet sted så var det en som danset febrilsk med en stol. Fram og tilbake på gulvet.

LL: Han stod og delja stolen i gulvet.

NS: Oj.

LL: Han fortsatte etter at vi var ferdig å spille og.

NS: Oj, ok. Ja, greit.

LM: Han hadde langt hår.

NS: Men gikk han på narkotika?

LM: Han har i hvert fall gjort det, tror jeg.

NS: Men så rart da. Man skulle ikke tro at… Men jeg tenker kanskje at det er for, liksom…

LM: Intellektuelle folk?

NS: …Nå må jeg tenke meg om, for nå blir jeg helt sprø i hodet her. Men jeg tenker ofte at det er… jeg synes det er stygt å si useriøst, men det virker som dere ikke tar ting så veldig alvorlig, da, for jeg var nylig inne på den butikken, den som heter Supernature, som ligger et sted nede i Kvadraturen. Supernature er et sånt sted der du kommer, og så har dem sånne små flasker, og så må man ta en sånn, dette var ikke meg, men en annen person, og denne personen, jeg skal ikke nevne navn, fikk utført en sånn pendeltest på seg.

LL: Jaha.

NS: Og så skulle dem finne ut hva som var det dyret… den dyre-essensen som hun manglet, og så skulle hun kjøpe den. Og så fant de ut at den dyre-essensen som hun manglet, det var rådyrunge.

LM: Hæ hæ hæ!

NS: Fawn, da, på engelsk.

LM: Hæ hæ hæ!

LL: Nei og nei.

NS: Og da tenker jeg, de folkene der, de blir jeg helt satt ut av. Jeg kan være i samme rom som dem i fem minutter, og så må jeg rømme, liksom. For de står og smiler, sånn påklistra glis, og så er det som om dem når som helst kan bryte ut i krampegråt, da, hvis du skjønner. Det er ikke sånne folk jeg ser for meg som kan høre på Løkbrød, jeg vet ikke. Hvorfor tror dere at…

LM: Vi har veldig, sikkert for at det er litt humor i tekstene, så treffer vi alle sosiale lag.

NS: Ja.

LM: I hvert fall, siden vi har spilt live nå, så kommer det alle slags folk, alle aldersgrupper, og det som er artig, det er at folk som driver på med musikk, som driver på med ulik type musikk, det synes jeg er veldig inspirerende.

NS: Ja, ja.

LM: Klassiske musikere, komponister…

NS: Som liker Løkbrød?

LM: Jada, og rockere, og jazzfolk, og…

NS: Det er veldig vittig, da. Hvorfor tror dere at det er sånn?

LM: Vi har vel truffet en nerve. Hehehe. I den norske folkesjela.

NS: Ja, men det var jo akkurat det Sveinar (Sandvin) sa. Han sa at jeg skulle spørre dere hvordan dere har klart å «fange den norske folkesjela», eller noe sånt. Tror dere at dere har gjort det? Dette ble plutselig et P2-intervju.

LL: Det er jo veldig ærlig. Vi gjør jo det som vi liker selv. Vi har ingen forpliktelser ovenfor andre. Ingen kommer og sier «dere må dra det i den her retningen», eller noe slikt. Løkbrød har vært et fristed for oss. Og det er veldig godt å ha det. Jeg tror folk gjenkjenner noe i det, da.

LM: Kortbølge-musikk har noen kalt det. Det var et år det var en gjeng i Aftenposten som hørte en del på Løkbrød. Fotografer, og…..og de kalte det for kortbølge-musikk. Hehehe. Jeg vet ikke helt hva de mente med det.

NS: Jeg vet at når man sjekker litt ut på AM-båndet på radioen så får man inn mye rar og fremmed musikk. Er det det som er kortbølge-musikk?

LL: Mjo…

LM: Jeg har også hørt at det er mye eventyr i det. Folk forestiller seg de der kryptiske meldingene vi sender ut.

LL: Også er det jo historiefortelling. Masse om personer. Det er veldig mange sanger som handler om «Han».

NS: Ja. «Han» gjør noe. «Han» bodde «nerri svengen».

LL: «Han Tikk-Takk».

NS: Han gikk rundt med sokkene på hendene, han.

LM: Ja. De var på.

(latterbygens svøpe)

NS: Hm. Nå ser det stygt ut for…regn.

LM: Deilig.

NS: Jeg liker veldig godt et tegneseriekollektiv fra Oslo som heter Dongery. Kjenner dere til dem? Tingene de lager minner meg veldig om det dere driver med. De eksperimenterer med tekst, og det er veldig morsomt. Akkurat som Løkbrød. Jeg vet jo ikke i hvilken grad dere prøver å være morsomme, da. Meeeen……jeg mistenker at dere prøver på det. Hehe.

LL: Det er aldri en målsetting. Vi prøver ikke å være artige, men noen ganger så blir det bare artig.

(her flyttes stoler og det flyktes fra regnet til en markises lune favn)

NS: Nå er det No States versus Løkbrød-Mikael.

LM: Ja, nei det at det er så mye forskjellige folk som kommer for å høre på Løkbrød-konsertene. På den siste lille sløyfa vi hadde i Nord-Norge nå i sommer, da var det noen politifolk som kom og hørte på oss!!

(latterens gave gir og gir)

LM: Det var vi jo veldig fornøyd med. De likte Løkbrød, da. De holdt til her i Oslo, så jeg sa at de måtte komme og høre på oss når vi spiller her, og kanskje ta med noen flere «kollegas», da. Så det kan jo bli ordentlig slagsmål, for det er jo masse freaks som liker Løkbrød også! Det beste var vel kanskje når vi spilte i Nyksund i sommer. Da kom det endel rånere. For rånere er ikke flinke til å gå på konsert. De sitter i bilene sine og hører på det de hører på. Men da kom det faktisk en tre-fire rånere, og de elsket det!!! Da føler jeg at vi virkelig har pløyd ny mark.

NS: Ja, fy faen.

LM: Det var veldig fascinerende. Jeg tror at folk i Norge har hatt en humortradisjon innenfor musikk. De mest kjente er jo Knutsen & Ludvigsen, da. Og jeg tror kanskje folk finner en slags varme, samme varme som hos Knutsen & Ludvigsen i Løkbrød.

NS: Jeg synes at Løkbrød er veldig uskyldig.

LM: Jo, det er jo det.

NS: Det er liksom ikke noe vondt i det. Og det tror jeg folk kan relatere seg til. Det er akkurat som hvis du møter en jævlig skummel fyr, og så sier du bare sånn «ojoj, du så skummel ut», liksom. Og så sier han sånn «ja, jeg gjør kanskje det», liksom. Og det er kanskje det samme med rånerne. Når rånerne får høre Løkbrød så skjønner de kanskje at dere ikke er ute etter å tøffe dere eller ha et image, eller noe.

(Hva babler States’n om her? Pengepremie utloves til den som finner svaret.)

LM: Ja, vi får rånerne til å bli litt mykere.

NS: Det er målet til Løkbrød å mykne rånerne.

(Løkbrød-Lars returnerer)

NS: Mm. Er det sånn at dere lager musikk som dere har lyst til å høre på selv?

LL: Ja, det er vel noe vi har lyst til å høre på. Eller noe vi har lyst til å GJØRE, kanskje.

LM: Til å begynne med så var det mer som et eksperiment. Vi prøvde ut mye forskjellige ting. Men nå så vil vi jo gjerne gjøre litt mer live, for det er så artig å spille live.

 

NS: Det er da dere tjener penger, liksom?

LM: Næih! Hehehe…

LL: Veldig lite….

LM: Det er veldig givende å jobbe fram mot noe. Fram mot noen konserter, og fram mot en liten turné, og….

NS: Heller en konsert enn en plate?

LM: Nja, vi har jo gjort det også. Nå er det artig å spille i band.

LL: Vi har jo laget endel nye låter, som ikke er gitt ut på noe album. Mye blir jo nå lagd med tanke på at det skal spilles live. Det har glidd litt mot et band-format.

NS: Er det rom for improvisasjon når dere spiller live?

LM: Ja, vi prøver å legge det inn. Og vi respekterer våre med-musikanter og lager rom for at de skal få improvisere også.

NS: Det er kjekt. Jeg synes jo jevnt over at det er drit-kjedelig å gå på konsert. Jeg tror ikke engang jeg ville gått på No States-konsert. Jeg prøver jo å lage til noe som jeg tror folk kan like, men jeg vet jo ikke helt. Jeg kjenner jo ikke dem som kommer for å se konserten. Men det jeg liker å se selv er vel sånne uforventa ting. Plutselig så skjer det noe som ikke skulle skje, eller….

LM: Vi er også veldig glade i det.

NS: Jeg så et gammelt opptak av Leonard Cohen der han var på turné i Tyskland eller Nederland eller noe. Og da hadde han en høyttaler som aldri fungerte som den skulle. Også drev han og sang en sang til høyttaleren som han bare kom på der og da. Det er sånne ting som jeg setter veldig stor pris på. I større grad enn å høre en hel Leonard Cohen-sang. Jeg er ikke noen Leonard Cohen-fan, da. Men jeg har jo ikke sånne ting i mine live-opptredener selv.

LL: Du kunne jo begynt å tenke litt på det. Kanskje legge litt til rette for det.

NS: Mm. Men dere er jo veldig flinke musikere. Jeg er jo i beste fall en amatør, tror jeg. Jeg kan jo spille litt gitar etterhvert, men det er sånn «hvis jeg er god nok til å lage denne sangen her så er det greit», liksom. Det eneste jeg kommer på at jeg kan gjøre er jo å snakke mellom låtene, og det synes jeg jo er veldig gøy.

LM: Da er du flinkere enn oss, for vi kan ikke fordra å prate mellom låtene. Vi er ikke noe bra på det. Hahaha.

NS: Men dere er jo kjempeflinke på å improvisere vokal på cd-ene?

LM: Jo, men på en cd så er det jo kanskje mange hundre timer med dritt, da. Og så bruker vi én prosent av det. Så da må det jo bli noe artig. Hvertfall de tidlige greiene våre er sånn.

NS: Men er det fordi at det er live på en scene, liksom?

LM: Nei, det å være vittig live, det er….heheheehe….da er det lettere å støtte seg til musikken.

LL: Vi har aldri snakka om hva vi skal si mellom låtene. Vi tenker ikke på det.

LM: Ja, mellom den og den låta må vi huske å nevne at vi skal selge cd-plater i baren etterpå. Og det er jo ikke noe artig. Hahahaha.

LL: Men jeg tror jo at det ikke er så farlig heller, for tekstene er jo allerede så fulle av informasjon, så da blir det overdose av info….

LM: Overkill.

LL:…så vi har litt sånne instrumentale ting også, så folk får slappet litt av innimellom.

NS: Ja.

LL: (til No States) Du opptrer jo av og til med maske, gjør du ikke det?

NS: Alltid med maske. Jeg fant en maske på Søstrene Grene kvelden før jeg skulle spille på Jaeger. En nyttårsmaske. Forskrekkende billig, den kostet 30 kroner eller noe. Veldig fin. Den er rød og passer til skjegget. Jeg synes det er befriende å ha på seg maske på konsert. Sist konsert så prøvde jeg å selge maska fordi jeg var så blakk. Da var det en i Datarock som sa: «Du kan ikke selge maska. Det er image!» Jeg fikk ikke solgt den uansett.

(latterbyger flyger)

 

NS: Haha. Jeg var desperat etter penger. Solgte No States-skjorta som var lagd til konserten for tre øl, så det var harde tider. Det var en veldig fin t-skjorte. Men hva var det jeg skulle si? Maske……

LL: Det er jo litt sånn japansk No-teater med maske.

NS: For meg så er det sånn at det føles…

LM: ….tryggere.

NS: Ja, tryggere. Jeg har behov for å være trygg. Sist konsert så var jeg dødsnervøs, altså. Jeg var så nervøs at jeg ikke forstår at folk kan være interessert i å se på det.

LL: Du kan jo gjøre sånn som Kiss og bare sminke deg.

LM: Det er mange rockere som bare tar på seg solbriller, og det hjelper. Ta på deg solbriller på scena. Det funker det.

NS: Men det syns jeg er så teit!

LM: Ja, det er drit-teit, men det funker. Hva med maske, da? Hahaha.

LL: Du kan ha tenkehette på.

NS: Ja, sånn Petter Smart-hatt.

LL: Med sånn fuglereir oppi.

NS: Jeg leste et intervju med Beck en gang der han snakket om hvor godt han likte tegneserie-aktig musikk. For eksempel Ramones, som ser ut som fire tegneserie-figurer. Og Devo, med dressene. Og Gorillaz med han der Damon Albarn fra Blur. Jeg liker godt at folk kler seg ut og lager et slags show eller later som du er….

LL: Man kan jo finne på en scenepersonlighet. En figur, liksom.

NS: Det er vel det jeg gjør, da. På scena så er jeg No States-mannen. Men jeg tenker vel ikke sånn «å, nå må jeg gå inn i rollen!». Hahahaha.

LL: Det er vel en måte å få litt avstand til det, da. Kjøpe seg litt frihet.

NS: Ja, det er kanskje det. Jeg husker når jeg spilte på Bergenfest, på Friele Instant Coffee-scena……

LL: Hahaha…

NS: Veldig vittig. Vi fikk så mye vafler vi ville. Og så fikk vi så mye instant coffee som vi ville, også.

(latterkulen triller over våre venner)

 

NS: Etter litt masing så fikk vi noen øl også. Men da lagde vi masker av vaffelplatene, da. Da var det tre stykker med vaffelmaske, og én med fuglemaske.

LL: Det er veldig veldig kult.

NS: Hvis dere søker på «Håkon Eriksen No States», så kommer det opp bilder av meg hvor jeg spiller på ei scene foran ei tom gressmatte, og masse folk har på seg vaffelmasker. Det ser veldig bra ut, altså. Så det er én med fuglemaske, og tre med vaffel i trynet.

LL: Det er….det er supert!

NS: Ja, det var den kjekkeste konserten, også. Vi fikk bra tilbakemelding på den. Ellers så har det vært sånn «terningkast 3», liksom. Hehehe. Nå må jeg også på do. Så dere får heller legge igjen beskjeder som blir artig for meg å høre på etterpå.

(No States går på do)

(traffikstøy pluss diverse gatelyd)

LM: Ambience!

(LM og LL knegger)

LL: Hva skal du ha til middag idag?

LM: Fiskekaker, kanskje…. Hva skal du ha?

LL: Jeg har noe sånn der søtpotet i kjøleskapet. Har funnet en oppskrift på noe de kaller for «søtpotet-nachos». Det er på den der Veganmisjonen.

 

LM: Det er deep fried?

LL: Du har den i stekeovnen. Også har du oppå sånn krydder og……nei, svarte bønner. Du lager en miks av det og sånn koriander.

LM: Også gnurer du det inn?

LL: Ja, du drysser det oppå.

LM: Ja.

LL: Det er kjempegodt.

LL & LM: Hehehe.

LL: Også en salat til.

LM: Dæven, deilig. Jeg grilla en søtpotet her om dagen. Eller…ikke grilla, men jeg bakte den i ovnen….små biter. I litt sånne tjukke staver, da.

LL: Ja.

LM: Den trenger ikke mye tid i ovnen. Kanskje 20 minutter før det er klart. Også blir det så søtt også. Det er nesten….også blir det litt brent…..sist fikk den litt lønnesirup-preg.

LL: Okei.

LM: Djevelsk godt. Så deeet……

LL: Mm.

LM: Jeg håper det blir en tur til med søtpotet. Hehehe…..i ovnen.

LL: Er det noe mer vi burde ha nevnt? Jeg synes vi har dekt veldig mye nå. Han er flink til å spørre.

LM: Jaaa….fortid, og…..fremtid. Og nåtid. Jeg må på do.

(LM går på do)

(NS kommer tilbake fra do)

NS: Urk.

LL: Det ble egentlig mest prat om oss. Vi må snakke litt om deg også.

NS: Næ…..jeg vet ikke, jeg. Jeg ville jo bare intervjue dere fordi jeg synes det er veldig bra musikk, og så lurte jeg på en del ting, liksom. Og så fikk jeg muligheten fordi det var…..jeg hadde praksis på Deichmanske en periode. Så jeg kjenner de som jobber på musikkavdelinga, og så spurte jeg en av dem om det kunne være interessant for bloggen, og han sa bare at det hadde vært kjempeinteressant. Også spurte jeg deg, og du synes det var kjempeinteressant. Det er jo derfor jeg gjør det. Jeg synes det er et mere interessant prosjekt det som dere driver med, enn det jeg driver med. Det er jo ikke meningen å sammenligne sånn sett, men…..jeg bare…..

LL: Det er veldig beskjedent.

NS: Ja, heh….men jeg synes jo Løkbrød er mere unikt enn hva No States er. No States baserer seg mer på at «okei, det var en fin sang», og jeg er jo veldig…..

LL: Det er jo låtskriving.

NS: Ja. Det er jo det.

LL: Men du kunne jo også tenkt litt på at….om du skal fortsette å spille live, om du skulle lage et slags teater ut av det, eller jobbe litt med live-formatet, da.

NS: Ja, men jeg har ikke lyst på sånn «performance» heller, jeg har lyst at ting skal bare skje på grunn av at stemninga er god. Så jeg har ikke lyst at det skal være sånn planlagt, jeg har jo sett endel konserter hvor det er sånn planlagt……villskap, da. Det er jo visse band som legger opp til at det skal være sånn….en performance, eller….det var et sånt japansk orkester som spilte på Moldejazzen for et par år siden, og de hadde et helt vilt show med flammesluking og slangemennesker, og alle hadde kroppsmaling og det var helt vill stemning, og jeg kjenner at for meg så…jeg får ikke så mye ut av det, av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hvorfor. Det er ikke det jeg er opptatt av, kanskje. Det er vel mere sjarm jeg går for, ofte. Hvis konserten har sjarm. Det er kanskje et dårlig ord for det.

(No States roter seg bort i noe tankespinn her som ikke egner seg på trykk. Vi legger øret til røret fem minutter senere.)

NS: Ja nå kommer jeg jo tilbake til den der Torstein Kayar, da. Midt i låta så er Mikael i ferd med å synge en strofe, og så avbryter han seg selv og sier «Åhåi, dær kom det nåkka!». Ja. Og da er det en jagerpilot som kommer opp på siden. Sånne ting som det der, det synes jeg er så jævlig spennende, da. Og kult. At han synger en setning og så avbryter han seg selv. Jeg synes det ER SÅ vittig. Sånne ting er ganske viktig for meg i musikk, og jeg synes det er en ganske sjelden ting, også. At man har en sånn kjemi med folk, og at man har den friheten som kan få noe sånt til å skje…………

(No States roter seg bort igjen. Du kan oppsøke ham i Eldorveien 33, 1430 Ås hvis du har spesiell interesse av å høre mer av det han kan finne på å si. Vi hopper til «småprat om Stephen Malkmus».)

NS: ….jeg var jo inspirert i begynnelsen av Beck og Pavement og….

LL: Pavement. Er det der han spiller han der Stephen Malkmus?

NS: Ja.

LL: Han er veldig bra. Var på konsert med ham på Parkteatret. Det var noe av det beste jeg har sett.

NS: Ja, han virker som en veldig bra fyr, liksom. Og jeg elsker jo alle Pavement-videoene. Pavement-videoer og Løkbrød-videoer, det er….det er mye det samme, altså. Like underholdende. Det er VELDIG artig, bare. Faen, jeg må få tak i noe sigg snart, jeg. (til Mikael) Kan jeg bomme en av deg?

(LM nikker)

LM: Unlimited resources…..

NS: Nei, jeg må skjerpe meg. Har blitt så…….blakk, rett og slett.

LM: Blakk og glad i røyk. En dårlig kombinasjon.

NS: Jeg er den jeg vet som er mest nikotinavhengig. 103 kroner for en tjuepakning.

LL: Det betyr at én røyk koster 5 kroner.

NS: Ja, og noen øre. Jeg drev og regna på hvor mange øre det var en dag. 5 kroner pluss de 3 kronene delt på hundre. Nei, delt på tjue.

LL: Ja.

NS: Ja. Men nå kanskje vi har nok. En og en halv time. Hvor mye er det vanlig å ha på et intervju?

LM: En tre-fire timer, tror jeg.

NS: Ja. Så lenge vi holder oss under 42 timer så burde dette gå greit. Batterikapasiteten er jo kjempebra, også.

LM: (til NS) Er du glad i dyr?

NS: Hahahaha, dette føler jeg er en ny fase i intervjuet.

LM: Hahahaha.

NS: Jeg synes spørsmålet er for generelt, og jeg ønsker at du snevrer inn litt. Jeg er ikke glad i mygg, for eksempel, og det er jo et dyr, er det ikke det? Eller de er jo fine hvis du ikke har dem i nærheten og det er veldig mange av dem. Sikkert kjempefine, men…

LM: Han Ruben, han hadde sett noen som hadde knyttet ei lita løkke rundt ei humle, og så gikk de tur med humla!

NS: HAHAHAHAHAHAHAHAH!!!!!

(alle ler og koser seg. Deilig med en pause fra det skumle intervjuet.)

LM: Litt dårlig gjort.

NS: De tok den med hjem, eller hvordan var det?

LM: De gikk bare forbi. Det var et øyeblikk.

NS: Veldig bra øyeblikk. Litt slemt mot humla også.

NS: (til Mikael) Er du glad i dyr?

LM: Ja, jeg er glad i katt. Og høns!

NS: Høns og katt, ja. Først så var jeg veldig glad i hund, da. Sånn cirka når jeg ble 30 så ble jeg plutselig glad i katt. Så nå er jeg glad i katt.

LM: Katter har sånne kjertler i munnviken som den gnir på ting som den liker.

NS: Er du glad i dyr, Lars?

LL: Ja, det må jeg jo si.

LM: Du hadde ikke noe dyr når du vokste opp?

LL: Jo, vi hadde katt. De ble aldri så veldig gamle. Jeg husker det var en som stakk av. En som ble påkjørt. De gikk jo fritt, og ingen ble sterilisert eller noe.

NS: Dere er liksom vokst opp på landet, dere?

LM og LL: Ja.

LM: (til No States) Er du?

NS: Ja, vokst opp på…på en mååte….litt sånn blanding. Men mest by, kanskje?

LM: Hvor da?

NS: Molde.

LM: Molde, ja. Jeg var sammen med ei jente fra Molde.

NS: Du var det? Hva het hun? Var hun født i 1974?

LM: Nei. 77. Jeg sier ikke mer. Ett år så prøvde jeg meg som gåserøkter. Jeg kjøpte seks gjess og ti ender.

(latter igjen)

LM: Og syv høns. Jeg hadde dem hjemme, da.

NS: Ja, for du har jo den videoen «Afternoon med Håkon»……..

 

 

LM: Ja, der mimer jeg etter Lars, igjen.

NS: Det er en veldig fin tekst, altså.

LL: Veldig bra låt. Den har en egen historie, den låta. Den er jo fra «Konsen» i Rotterdam. Vi hadde en lærer som het Ab Schaap. Vi fikk akkordene og så skulle vi lage melodi oppå det. Det gjorde jeg i timen, da. Også kom jeg hjem og så syntes jeg den var litt fin den melodien, og lurte på å spille den inn. Så jeg fant på en tekst og spilte den inn. Når vi skulle sette sammen den plata som heter «Piggdekk 2000» så ble den med i miksen.

NS: Men den akkordrekka var lagd av….han der Ab Schaap?

LL: Ab Schaap.

LM: Den akkordprogresjonen er en ganske vanlig jazz-progresjon.

NS: Jeg vet ikke hvilke progresjoner jeg bruker. Mye av det høres ganske primitivt ut. Jeg vet at det er noe som heter tonika, subdominant og dominant. Og så vet jeg hvordan jeg skal lage akkorder.

LM: Ikke vits i å holde på med sånne ting når man lager låter….

NS: Nå maser jeg veldig mye om den der «Torstein Kayar», da….

LM: Haha. Jeg husker den nesten ikke.

NS: Jeg syns den er jævlig fin, da….den progresjonen, og jeg tenker sånn…..

LM: (til Lars) Er det Rasmus på bass, og du på gitar, der?

LL: Tror kanskje det. Det er kanskje du som spiller gitar.

LM: Bassen er veldig sånn don-dong-don-dn-dn-dn (dunker litt i bordet)

LL: Jeg kan ikke spille bass. Du bør lage en link til den i intervjuet. Jeg har egentlig glemt den litt.

LM: Jeg husker ikke hvordan den var.

NS: Men den der «Slæpp mæ laus» er også en favoritt hos meg.

LM: Den er fantastisk!

NS: Men det er bare tre akkorder. Hvilke akkorder er det?

LM: Det er noen lause strenger der, som gjør det fint.

LL: Du holder en D, også tar du….basstonen……og basstonen på H, også på E. De tre øverste strengene er bestandig en D-dur-akkord. Og så går det til en G og så en A, tror jeg.

LM: Den kunne vi prøvd å spille live. Veldig fint tempo på den også. Med den gitaren som går, også. Tempoet er veldig bra på den. Litt lite tekst på den. Vi har prøvd å ta den fram og gjøre mye forskjellig for å få den til å bli bra live, men….

LL: Det er en epilog med «stressa moral i partiet»….

NS: Ja! Og «du store bræmse-SPRÆKK»….

LM: Og «party vart ødelagt med trauser».

LL: Hahaha. Det var rett etter en sånn skandale i FrP.

NS: Men det var «cauling-sett»…nei, «kauling-settet» ble ødelagt?

LL: Ja, noe sånt.

LM: Frp brukte opp alle midlene. Hehe.

NS: Jeg prøvde å gjøre litt research, og være seriøs. Jeg hørte på de 13 første låtene på «Jeg er en robot». Men det er en låt som jeg og en kompis digger veldig, da. Det er den der «putekrig på en femtedel av senga»….

LL: Ja, det er «Danske Folk».

NS: Ja det er DEN, ja. Ja. Kommer tilbake til den. Det virker som det er bare to låter jeg liker.

(det humres)

NS: Den teksten der er jo helt fantastisk. Putekrig på en femtedel eller fjerdedel?

LM: Femtedel.

NS: Øh, «kabel-TV….»

LM: …«juletid»…, «Tobben, Ågot, Frode Nikolaisen, kasta teng på nattestid»

LL: Mmm.

NS: «Danske folk med sneip i kjæftn», ja. «Danske folk med»…….

LM: «Lebestift». Når vi studerte i Nederland så hadde vi tilgang på et studio på skolen. Den dagen vi lagde «Danske Folk» så hadde vi først vært på skolen i seks timer og spilt inn «Den Støgge Brune Puben»…..

NS: Hvordan er den?

LM: ….såå, på vei hjem i trikken så hadde vi med oss instrumentene, og så spilte vi den på trikken på vei hjem. Han kontrabassisten, han Rasmus Johansen tok med seg bassen opp til leiligheten vår, og så var det bare å trykke «record» på ministudioet.

NS: Skrev dere teksten, eller bare….

LL: Den skrev vi ned, tror jeg.

LM: Det var en idé om å lage en sang med masse ting som bare kunne ropes ut.

LL: Jeg tror det er særlig andreverset. «Rutetid og kløveress»…., «røverspråk og protokoll», bare sånne der…ord med tre stavelser, tror jeg.

LM: Tolv øl, ja.

NS: Ja, hvorfor har de tolv øl, egentlig?

LM: Det var fordi det var godt å rope det ut!

(No States bryter ut i den sedvanlige latterbygen. Det er uvisst om han er glad eller nervøs eller begge deler.)

LL: Det er vel det nærmeste vi har kommet publikumsfrieri. DDE-aktig.

LM: (til No States) Kjenner du noen i Bergen? Vi har lyst å spille konsert der.

NS: Ja! Men de fleste har flytta, og jeg………

(Her forlater vi våre venner i Løkbrød og No States. Hvem vet hva de snakket om etter dette? Kanskje lurte de på hva som var verdens høyeste fjell. Kanskje dro de på tur til Larvik. Kanskje én av dem foreslo å dra på tur til Larvik, men ble bestemt nedstemt. Kanskje ble de oppstemt. Kanskje besøkte de Babylons hengende hager. Kanskje de gikk for å låne penger til sigaretter. Ingen vet. De ble aldri sett igjen.)

.