Plateanmeldelse: Kristoffer Lo – «The Black Meat»

Artist: Kristoffer Lo

Album: «The Black Meat»

Plateselskap: Propeller Recordings

6

Tekst: Bent Inge Hvitstein

Kristoffer Lo har funnet det perfekte innspillingsstedet for den dramatiske musikken han har laget på sin nye plate. Ryvingen fyr ligger i havgapet utenfor Mandal, og omgivelsene medvirker både direkte og indirekte på «The Black Meat». Havet og vindkastene utenfor brettes ut i det lydlanskapet vi blir servert; jeg føler at jeg blir plassert rett inn i de omgivelsene plata er innspilt i: jeg kan høre hvordan vinden river og sliter i fyrtårnet, og det er så jeg formelig kan se skumtoppene som skjærer gjennom mørket utenfor.
Været og havet er mektig, og Lo klarer på mesterlig vis å flette dette inn i musikken han skaper. Store krefter er i sving, både i og utenfor fyrtårnet. En følelse av dyp respekt sitter igjen: for havets uforutsigbarhet og hvor lite vi mennesker har å stille opp med når naturen bestemmer seg for å gjøre opprør. Det ligger en dysterhet bak lydene som strømmer mot meg, men samtidig er det en ro og trygghet i de tre sporene som er vanskelig å beskrive. Dette er noe mer enn musikk, det er tre kvarter med ren stemning. Uhygge og behag beveger seg side om side hele veien.

Oppbyggingen på de ulike sporene gir også et inntrykk av naturens omskiftelighet.
Hvordan den kan endre humør så raskt, fra et svakt vindpust til en rasende storm i løpet av få minutter. Ikke bare gjelder dette i hvert enkelt spor, men det kan også tolkes inn en tydelig dramaturgi i de tre sporene som en helhet. «Front Row Gallows View» fungerer nærmest som et forvarsel om hva som skal komme. Den er lysere tonesatt enn de to øvrige sporene, med flugabone som hovedinstrument; det begynner så smått å blåse opp, du kan stå og stirre utover havet og se de mørke skyene langt der ute komme stadig nærmere.
Dette sporet gir  assosiasjoner til British Sea Power, som har tonesatt filmen «Man of Aran» fra 1934, med tolv stemningsfylte låter. Havet er en vesentlig faktor også der, om enn ikke like kompromissløst som Lo legger opp til på de to neste sporene. «Anodyne for Annihilation» stiger frem som en dyp tåkelur, mørk og intens i uttrykket; nå ser jeg for meg hvordan vinden vrenger seg rundt fyrtårnet. Så kommer stormen for fullt i tittelsporet; den øker gradvis i styrke helt til den fyller hele rommet rundt meg med beksvart, men kontrollert og vakker støy.

I bunnen av hvert spor ligger det en grunnmelodi som velter opp og frem med varierende intensitet. Men dette er en plate hvor lyden, mer enn det melodiske, står i fokus. Mørkt og metallisk er gjennomgangstonen. Repeterende og monotont har ofte en negativ klang, men her gir det sporene en ekstra kraft. Stemningen forsterkes i takt med oppbyggingen i lydstyrke, og den tunge og mørke basstonen ligger hele tiden og presser oppunder, slik at jeg kan kjenne rent fysisk hvordan lyden fra plata presser frem følelser. Særlig er dette merkbart mot slutten av tittelsporet, som frembringer en nærmest klaustrofobisk følelse.
Lo sier selv: – Jeg setter mer pris på få toner med mye innhold, enn mange toner med lite innhold.
Han lykkes særdeles godt med de få tonene han har satt sammen ute i havgapet. De inneholder lys og mørke, støy og ro om hverandre.

Kristoffer Lo har skapt tre spor som griper tak i deg fra første tone, og nekter å slippe før de siste bølgene av lyd fader ut. Det kjennes som om havet brått stilner og vinden bestemmer seg for å hvile pusten etter den kraftanstrengelsen det har vært å blåse liv i denne plata. «The Black Meat» må høres enten på høyt volum gjennom gode høyttalere, eller plugges rett inn i hodet for å få mest ut av lydbølgene som flommer ut fra de tre sporene. Dette er også et verk som bør lyttes til; med det mener jeg at du virkelig tar deg tid til å vie det din fulle oppmerksomhet, dette er ikke en plate du setter på som bakgrunnsmusikk til husarbeidet.
Sett deg godt til ro i sofaen, lukk øynene, se for deg det åpne havet. Eller ta med deg hele anlegget ditt ut til et svaberg en vindfull dag og rett høyttalerne ut mot bølgene. Dette er vakkert og vondt på samme tid; rett og slett en nytelse av en plate.

Minidokumentaren om innspillingen er også verdt å få med seg:

Kristoffer Lo «The Black Meat» releasekonsert på Boxer i Trondheim 22. februar.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog