Plateanmeldelse: Moonpedro & The Sinking Ship – «Let’s Pig»
Artist:Moonpedro & The Sinking Ship
Album: «Let’s Pig» (2018)
Plateselskap: Apollon Records
4+
8. februar 2016 slapp Pedro Carmona-Alvarez sitt tredje album, «Let’s, Pig», under artistnavnet Moonpedro and the Sinking Ship, kun tilgjengelig på strømmetjenester. 25. mai er den endelig klar for vinylutgivelse på Apollon Records, den digitale grisen har endelig blitt analog!
I 2013 ristet Carmona-Alvarez av seg forfattergjerningen for en stakket stund, og slapp det kriminelt oversette albumet «Homegrown». Albumet fikk få omtaler i pressen, men havnet på 4. plass på Deichmans musikkbloggs liste over årets beste norske album hos undertegnede. Låtmaterialet på «Homegrown» hadde akkumulert over tid, og lagt seg pent og pyntelig i en skuff samtidig som Carmona-Alvarez skrev generasjonsromanen Rust (2009) og den kritikerroste Og været skiftet og det ble sommer og så videre (2012).
Albumet «Let’s Pig» er blitt til over samme list. Forfatteren Pedro har vært rimelig opptatt med å oversette Yahya Hassans mye omtalte diktsamling ved samme navn, PJ Harveys diktsamling Den opne handa, som han gjendiktet sammen med Gunnhild Øyehaug. (Pedro ble for øvrig headhuntet av Harvey personlig til oppdraget, noe som er mer en ganske kult!). Og ikke minst hans egen diktsamling Samtaler med onkel Nica og tante Viola som kom ut i 2015. Samtidig holdte han popskuffen på gløtt, og mellom 2012-2015 fylte han den opp med låter, og til slutt ble det klart for musikeren Moonpedro igjen.
«Let’s Pig» åpner med en skarp og ringlende gitarlyd som først får en til å tro at Moonpedro har laget en real post-punk låt, før det like etter går over i tung King Midas-aktig synth- og trommelyd. Låten fortsetter i et herlig gjenkjennelig 80-talls spor med en skeiv bassgang, før pianoet slår forløsende og perfekt inn midtveis. Åpningssporet «Afternoon» er en fet låt, og er albumets definitive høydepunkt.
«Top Trip» er en smektende popperle som får deg til å lengte etter lyse sommernetter og billig moro, men du kan fint droppe nakenbading på Huk og grilling i parken, for du blir i godt humør hvor enn du befinner deg. Moonpedro legger ikke skjul på R.E.M.-referansene i låten «Pop Quiz», en rufsete og fengende låt som nærmest skriker hyllest til gruppa. På hjemmesiden slår han like godt fast at monsterutgaven av 90-talls R.E.M. står i veien for det de gjorde på 80-tallet, noe det er vanskelig å være uenig i.
«Colonel Eyes» balanserer hårfint på grensen til å tippe over, med pressa vokal og liksom-tøffe primalskrik, men redder seg likevel godt inn med god ska-driv og et fabelaktig midtparti som fester seg lett og nynnbart på hjernebarken. «Animals» er en type seig og tung låt på over fem minutter Moonpedro kan godt fra før, og plutselig dukker det opp et lekent og lett ragtimeaktig pianospill som vipper deg ut av den dystre stemningen låten la opp til. Et tydelig behov for å bryte med formelen, og etter den lattermilde overraskelsen har lagt seg, funker det faktisk godt etter et par lytt.
«Funky Troll» er som tittelen sier, en smule funky. Det er noe Duran Duran over åpningspartiet, dog, låten er en etterlevning fra Sister Sonny-dagene, kalt «Saftwerk», og legger seg sånn sett tettere opp til et visst synthband fra Düsseldorf. Det er mørkt, det er hverken vers eller refreng, det bare ruller avgårde i et manisk fengende løp du ikke vil skal ta slutt.
Det er ikke alt som sitter like godt, likevel er «Let’s Pig» er et originalt album som fortjener langt mer enn én anmeldelse i dagspressen. Fyll opp skuffen igjen Moonpedro, bare ikke la det gå tre år til neste gang.
Foto: Eva Lene Gilje Østensen
Anmeldelsen er oppdatert fredag 24. mai 2018.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
Les også:
Intervju med Pedro Carmona-Alvarez
Deichman anbefaler: Årets album 2013
Bruce Springsteens «Nebraska» ble fremført på Litteratursymposiet i Odda
