Plateanmeldelse: Mayflower Madame «Observed in a Dream»
Artist: Mayflower Madame
Album: «Observed in a Dream» (2016)
Plateselskap: Night Cult Records
4+
Tekst: Bent Inge Hvitstein
Den største bonusen for lyttere som kjenner til Mayflower Madame fra før: debutplata byr ikke på for mange overraskelser. Singelen «Weightless» ble sluppet 19. februar som en god forsmak (se egen anmeldelse). Her følges den av syv andre låter. To av disse har også vært med på tidligere utgivelser. Hvordan kan så plata beskrives for nye lyttere? Seigere enn The Jesus and Mary Chain, mørkere enn Ride, tykkere i lydbildet enn Le Corbeau, mindre støyete enn A Place to Bury Strangers, mer komprimert i stemningsleiet enn Serena-Maneesh, dystrere enn Girls Names, mindre eksperimentelt enn Maribel, lysere enn Joy Division, mindre pop-influert enn Black Rebel Motorcycle Club, ikke like klassisk rock-preget som The Black Angels. Flere band kunne vært nevnt, men dette skal tross alt handle om Mayflower Madame, ikke være en namedropping av mulige referanser (noe det likevel ble).
Jeg får raskt en følelse av at jeg har hørt dette før, men jeg klarer ikke å peke på én konkret referanse. Kanskje er det et utslag av min egen ungdomstid; jeg vokste opp med 80- og 90-tallets musikkmørke. Da snakker jeg ikke om et mørke rent kvalitativt, men et klaustrofobisk og tettpakket lydmørke. Post-punk, shoegaze og post-rock, og variasjoner over disse sjangrene som Mayflower Madame beveger seg seg rundt.
Etter et par høringer sitter jeg igjen med dette spørsmålet: kunne det vært mer variasjon i stemningen? Jeg savner litt mer utvikling i uttrykket i enkelte låter. Potensialet oppleves som stort, men jeg synes de har litt å gå på; kunne de ikke strukket låtene mer ut i ulike retninger? Med tålmodighet følger i dette tilfellet belønning. Låtene vokser på meg, både enkeltvis og som totalpakke. De begynner å skille seg fra hverandre og få sin egen stemme. Dysterheten i tekstene setter seg. Små detaljer som oppdages på femte eller niende lytting kan endre hele opplevelsen av en låt. Åpningslåten «Confusion Hill» er et godt eksempel. Det tok litt tid før den traff ordentlig. En torsdag kveld med vinden susende rundt hodet endret låten karakter; midtveis har den et parti der jeg får følelsen av å være i et spøkelseshus på tivoli sent på 80-tallet. Demoniske trommer og skingrende lydeffekter akkompagnerer en messende vokal i et hult lydbilde. Tittelen bærer også i seg assosiasjoner til grøss og uro.
Trommene er generelt fremtredende på plata; de er messende, tunge og dype, og Mayflower Madame dyrker det monotone på en måte som kler den kjølige stemningen de bygger opp til. Bruddet kommer i enkelte låter som er mer fartsfylte og gitardrevne, nesten dansbare, som de to tidligere utgitte singlene «Lovesick» og «Weightless». Bassen graver seg gjennom et tykt lag med lyd, og den lyse, klangfulle gitaren som trekker frem melodiene er en god kontrast til den ellers så fyldige og seige lydgrøten (positivt ladet) de serverer. Midt i det hele finner vi en vokal som oftest er akkurat så dyp som det sømmer seg for denne musikken. Gotiske referanser gjenfinnes i mye, og det er melankolske tendenser som preger stemningen.
Plata har mange høydepunkter, men mer i form av partier i låtene enn enkeltlåter som skiller seg ut fra mengden (de fleste låtene er solide nok i seg selv). Som eksempel kan avslutningslåten «Forever (The End of Everything)» nevnes. Midtveis bryter den med platas generelle uttrykk, der den glir over i lysere toner og strekker seg mer mot håpet, samtidig som teksten gir et annet inntrykk. Noe uforløst og sårt henger igjen, og som tittelen tilsier: the end of everything. Instrumentalt er det nesten noe Seigmensk (gitarklangen de har på sitt mest melodiøse og nakne) som trer inn etter drøyt tre minutter, før de kler på låten igjen mot slutten.
Mayflower Madame har rendyrket en stil som de mestrer godt. Samtidig er det også dette som gjør at de må sies å stå litt på stedet hvil i utviklingen. Blant annet er det mye likhet å spore i flere av introene. Noen av låtene tråkker litt i hverandres spor, noe som gjør det til en krevende øvelse å bli godt kjent med hver låt. For de som kommer dit, kan «Observed in a Dream» bli en god følgesvenn. Fredag 22. april kan du også finne ut hvordan den fungerer live, da bandet har slippkonsert på Internasjonalen.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
