Plateanmeldelse: Acres Wild «Ignore the Flags on the Beaches»

Artist: Acres Wild

Album: «Ignore the Flags on the Beaches»

Plateselskap: Minitravolta

5

</h2

Tekst: Bent Inge Hvitstein

Hva kom først; sommeren eller Acres Wild? Det tok ikke lang tid fra debutalbumet dukket opp i innboksen, til solstrålene over hovedstaden ble både hyppige og ekstra varme. Naturen ga oss en forsmak på sommeren, og det må være lov å spørre seg om det er en sammenheng. Musikken til Acres Wild er nemlig gjennomsyret av den gode sommerfølelsen. En forsmak på dette fikk vi da singelen «Line of Sight» ble sluppet i mars. Selv om undertegnede i anmeldelsen av låten skrev «Mest av alt minner den om sommervind i håret og lange, varme kvelder», har resten av låtene et litt annerledes sommerlig uttrykk. Der «Line of Sight» var drevet frem av et relativt minimalistisk lydbilde med en trommemaskin i en viktig birolle, er de fleste låtene på «Ignore the Flags on the Beaches» ganske fyldige lydopplevelser. Her finnes det ikke mye å trekke for, men jeg vil påpeke en liten detalj angående produksjonen, i regi av Sjur Lyseid: i enkelte partier har de kanskje vært litt for ivrige med å flytte alle instrumentene langt frem i lydbildet, slik at de i stedet for å spille på hverandres styrker, ender opp med å konkurrere om oppmerksomheten. Du skal likevel være en veldig pirkete lytter for å bry deg nevneverdig om dette, så helhetsinntrykket er at det fyldige uttrykket er solid gjennomført.

Der den første singelen minnet om Broken Bells, gir flere av de andre låtene assosiasjoner til James Mercers andre band, The Shins. Eller en lystigere utgave av Ai Phoenix. Åttitallet dukker også opp i små glimt her og der. Første låt «Map of Lake Victoria» viser kontrastene på plata godt: den rolige oppbyggingen, så et brått temposkifte, fulgt av klare sommerlige poptoner, før den skarpe åttitallsinspirerte synthen slår inn og blåser opp låten. Mot slutten trekker de fleste instrumentene seg tilbake like brått som de dukket opp. En forfriskende start, som gir et godt bilde av hva Acres Wild er kapable til i flere retninger.

Taktbruddet i den første låten tar de med seg videre utover på plata, noe som gjør at den stadig overrasker. Avslutningslåten «Prophecies of Skeeter Davis» bryter også med forventet takt, om enn på en litt annen måte. Det inngir en følelse av at låten stiger og løfter seg i kontrast med teksten. Med sommer på alle kanter er det umulig ikke å bli med på ferden. Denne låten har tidligere vært en del av en trespors EP, der alle låtene fikk spilletid på P3, P1 og P13. Korte og lekre gitarklimp lyser opp i låter som «50 Second Run», «Golden Plated Door» og «Dowsing». Kombinert med surfgitaren i «Pastel Waves» og den småsure gitaren i den altfor korte «Austere», gir det et skeivt inntrykk uten at det fremstår som påtatt. Enkelte steder er det også tunge trommer som krever oppmerksomhet, og synthen ligger ofte og lurer i bakgrunnen. «Myths & Facts About Sleep» skiller seg ut i sommerlandskapet. Den er vanskelig å få tak på; ustrukturert i form, men det er mulig det er ment å speile teksten og den kaotiske tilstanden søvnløshet kan føre til. En krevende låt som nok trenger tid for å få innpass på snoren av gode poplåter.

Foto: Jørgen Nordby

Melodiene er i fokus hele veien. Bandet bygger opp låtene ulikt, og det er spennende å følge progresjonen i flere av låtene. Plata som helhet synes også å være gjennomtenkt som prosjekt, og ikke bare en tilfeldig sammenstilling av låter. Åpningen er lavmælt, mens de avslutter høyt i både toneleie og volum/styrke. Midtveis kommer instrumentalen «Drops» som bryter opp stemningen. Dette fremstår som et bevisst valg, og fungerer godt som et avbrekk fra sommerflørten. Her viser de tydelig at det er en brodd i det de gjør; selv om sommerstemningen flyter gjennom hele plata, er det ikke bare løst og ledig og ubekymret. Flere av låtene oppleves som store og åpne, der de gradvis blir påkledd fra en halvnaken begynnelse.

Tekstene handler mye om en reise i billedlig forstand; å slippe seg løs og innse at livet må leves her og nå, men også om valgene hverdagen byr på. Og selvsagt for herlige sommerlåter: forelskelse. «Tekstene dekker tre typer forhold jeg har hatt i tjueåra. Det handler om hun jeg ikke fikk, hun jeg kunne få men ikke ville ha, og om hun jeg ville ha og fikk», forteller låtskriver og vokalist Magnus Askjer Lefsaker.

Til sammen gir musikken og bildene tekstene skaper et mektig inntrykk. «Ignore the Flags on the Beaches» har det som skal til for å bli soundtracket til sommeren 2016. Jeg mistenker at Lefsaker og hans kompanjonger i Acres Wild (Simen Følstad Nilsen, Even Ziesler Andenæs, Mads Frøystadvåg Skovdahl og Espen Skretteberg) falt i den store popgryta da de var små. De synes å ha funnet selve urkilden til hvordan fengende sommerpop snekres. Innenfor et tilsynelatende enkelt popunivers klarer de å variere nok til at dette albumet kan høres igjen og igjen. Og igjen.

Sjekk også:

Albumanbefaling: The Shins – Wincing the night away

The Shins er klare med sitt første album på 4 år

Ai Phoenix er faktisk bedre enn jeg minnes. Og jeg har altså riktige fine minner