Sandermosen Emofestival med fokus på mishandlingen av emo-sjangeren
Youth Pictures of Florence Henderson spiller Sandermosen Emofestival.
Kulturinstitusjonen Sandermosen Togstasjon er en saga blott, og Sandermosen Emofestival tar derfor med seg ånden og dens ettermæle for å feire 5-årsjubileum på Revolver lørdag 11. juni. Tre utenlandske artister Norgesdebuterer og Oslo-produsenten Sjur Lyseid børster støvet av gitaren sin. Bordtennisturnering og korkonsert understreker bredden i årets program. Dette er også femårsjubileet for Emofestivalen.
Av: Victor Josefsen / Foto: Erlend Laanke Solbu
Sandermosen Emofestival er en nisjefestival som gjennom fem år har etablert seg som en tradisjon for flere innen Oslos indiemiljø og som for alvor har fått fotfeste og høy rang blant musikere og publikummere.
Sjur Lyseid emigrerte til forstaden og ble tobarnsfar. Tiden har han for øvrig brukt på å produsere et knippe av hovedstadens fremste indieband i en årrekke. Nå gjør han en comeback-konsert.
I tillegg til flere norske utøver som Truls, Frode Johannessen, Hiawata! og Youth Pictures of Florence Henderson har band fra USA og UK har frekventert programmet, og i år er intet unntak.Vi overlater ordet til Sandermosen Emofestival: Vi som älskade hverandre så mycket (SE) leverer like vakker, monumental og hjertelig musikk som bandnavnet tilsier. Melankolsk og energisk postrock/emo av høy klasse. Skotske Carson Wells med syngende trommis kommer med sin frenetiske, melodiske og musikalsk overlegne tekniske treffsikkerhet. Natalie Evans fra London er dama som spiller fletta av alle guttene på gitar. Harpisten, pianisten og alt mulig-isten har på toppen av det hele den vakreste stemmen man kan tenke seg. Hun har nettopp spilt inn sitt debutalbum som kommer til høsten og her får man muligheten til å si «jeg så henne først» den dagen hun med sikkerhet slår gjennom kommersielt. Liongeist er Norges Deafheaven, bare så uendelig mye bedre. Youth Pictures of Florence Henderson er bandet som etter å ha satt fyr på en gitaramp under By:Larm i 2006 aldri fikk det store gjennombruddet, men som har gledet mang en musikknerd gjennom de 12 årene de har vært et band. Emo/postrock der, altså. Løchstøer er Hiawata!s frontmann Tore og han driver med skranglete 90-talls indie i Pavement/Weezer-gata.
Ellers utfordrer landets offisielt dårligste bordtennisklubb Lakkegata Pingpong-forening folket i det de hevder er den nye nasjonalsporten på sikt. Undertegnede har selv spilt to pingis-kamper (Oslo Kommune) mot Lakkegata Pingpong, og er det noen som virkelig følger mottoet tap og vinn med samme sinn er det dem, triveligere folk skal du lete lenge etter. Lakkegata Pingpong-forening holder førfest i Kristparken, rett over gata fra Revolver, med pingpongturnering og generell oppladning fra kokka 13:00: https://www.facebook.com/events/244796615889531/
Akerselva kvinnekor, et helt nytt kor fra Oslo som kommer med et korreportoar, som inneholder alt fra Beyoncé til indieklassikere.
Tore Perrong er en original som de fleste innen kultur-Oslo kjenner til. I en årrekke har han egenhendig drevet Sandermosen Togstasjon som kulturformidler innen alle slags felt. I år ble han kastet ut. Denne festivalen arrangeres til ære for ham og hans arbeid. Tore kommer for å holde tale.
Samtidig ønsker festivalen å rette et fokus på mishandlingen av emo-sjangeren de siste 15 årene, og kan love et miljø fritt for selvskadere med lang farget pannelugg og nagleklær. Bare god stemning og eksepsjonelt god musikk som fortjener et større publikum.
Les mer om Sandemosen Emofestival
Sjekk også:
Post-postrock: Youth Pictures of Florence Henderson – But Now You Know
Frode Johannessens (x-Popface): Ein liden tegning
Videopremiere: Popface – Little Dreamer
Løchstøer – 5 om bøker og musikk
Løchstøer: «Keen på å lage noe som kiler meg, mitt ego»
Hiawata!: Valley Boys / Backs To The Future/ The Darkside
Øya 2014: Deafheaven – Styggvakker maktdemonstrasjon
