Plateanmeldelse: Haakon Ellingsen – «Bounty»
Artist: Haakon Ellingsen
Album: «Bounty» (2005)
Plateselskap: Perfect Pop
4,5
Tematisk tilpasset folk med sjømannsdrømmen i seg, uten at man på noen som helst måte trenger å eie en seilbåt eller kunne forskjellen på babord og styrbord
Tekst:Geir Atle Ellingsen
Mannen med det velklingende etternavnet leverte for en god stund tilbake det jeg fremdeles betrakter som et av Norges nyere pophistories mest nydelige verker, nemlig «Peace Comes To Town». Låten, som er en duett med Maria Moe, er å finne på labelen Perfect Pops tiårsjubileums-utgivelse «Bestrummed» (2001) – som bonusspor! Du finner ikke «Bestrummed» på f.eks. Spotify, men du kan låne samleren hos oss.
I 2005 slapp Haakon Ellingsen albumet «Bounty», naturligvis til stor forventing fra undertegnede. Og med tittelen som referanse var det tillatt å forvente et rikholdig utvalg.
Albumet syder av feelgood-stemninger og små delikatesser i arrangeringen (fuglekvitring, måkeskrik, vannskvulping), forførende fløytespill og haugevis av retromusikalske preferanser. Hovedpersonen har en stemme som vitterlig høres krevende ut å ha, men platen er dreid i retning lydene i musikken. Dermed blir fokuset dithen og ikke på prestasjonene Ellingsen gjør foran mikrofonen.
Avslutningen «Music Man (1978)» mistenkes for å være spilt inn for mange år siden, det faktum at det høres slik ut, kan ihvertfall ikke benektes. «Generously» stimuleres av enkle pianoakkorder som senere får besøk av Sigrun Engs cellospill. En sjarmbombe uten at den overgår tidligere nevnte triumf fra Ellingsen.
Tittelsangen «Bounty» er likevel det fineste bidraget her. Låten fordrer det beste av Ellingsens stemmerepertoar, og han klarer seg overraskende bra. Lytt til den sørgmodige stemningen som, omsider etter et uhyre enkelt taktskifte, driver frem den samme type frihet man kjenner på forsommeren når sola skinner fra klar himmel og all bekymring er forduftet. Her er det lov å drømme seg bort, rett og slett.
Når man skal skrive om Haakon Ellingsen, og for så vidt også andre labelkamerater i Perfect Pop Records (The Loch Ness Mouse og The Tables), kan en ikke unngå å nevne The Beach Boys i samme åndedrag. Denne mannen har definitivt hørt på strandguttene, kanskje da spesielt albumene «Friends» (1968) og «20/20» (1969). Inspirasjonene ligger i de tradisjonsrike amerikanske vestkyst-poparrangementene som presenteres her, der bruk av kor og sommerfornemmende lyddetaljer er høyt prioritert.
Dette er blitt en plate som ikke egner seg til alle mulige anledninger, men sleng deg i hengekøya en lat sommerdag og la en sval bris kjøle deg ned samtidig som Haakon Ellingsen synger om Mohama – «a place I created in my fantasy».
Dette er en (små)redigert versjon av anmeldelsen som ble publisert på musiq.no
Geir Atle Ellingsen er 35 år, opprinnelig fra Birkeland i Aust-Agder, all-time favorite band The Beach Boys!. Redaktør hos Musiq.no fra 2004-2011, skribent fra 2002. Jobbet som frilanser i lokalradioer og lokalaviser.Laget musikkfestival i 2005 og 2006, samt konsertarrangør fra da og til nå. Jobber nå som kulturprodusent på Ingebrigt Davik-huset i Brattvåg. Ellers jobba som bookingagent og manager for hhv. 6 og 2 band/artister – mest på idealistisk grunnlag.
Sjekk også:
Albumanbefaling: Remington Super 60 – Go System Go!
The Tables – det er samleplate på gang
Jørn & Ole Johannes Åleskjær & The Marine Light med vinterlåt midt på sommeren
Plateanmeldelse: The Loch Ness Mouse «The Loch Ness Mouse»
The Loch Ness Mouse – 5 om bøker og musikk
Videoanbefaling: The Loch Ness Mouse – The Cherry Blossom In Japan
Låtpremiere – The Loch Ness Mouse med årets (sommer)poplåt
Albumanbefaling: The Loch Ness Mouse – New Grafitti
Jørn Åleskjær signet til amerikansk indielabel
