Plateanmeldelse: Electric Eye – «Live at Blå»
Artist: Electric Eye
Album: «Live at Blå» (2016)
Plateselskap: Jansen Plateproduksjon
5
Min første kassett var W.A.S.P. «Live…In the Raw». – Er du sikker på at det er denne du vil ha, spurte min mor meg mens hun rynket på nesen av det (estetisk) redselsfulle coveret. Jeg var vel kanskje 11 eller 12 år gammel. Der og da var det gjort. Hockey-håret grodde til en selvsikker, stolt og fyldig manke, ryggmerket ble påsydd dongerijakken (etter mye gnåling) og sossestempelet ble således utmanøvrert på uelegant vis. Et par år senere skar jeg dog til venstre ved å kjøpe Faith No Mores «Live at Brixton Academy» for penger jeg fikk av min svoger for å svømme ut til en bøye i iskaldt vann en tidlig sommer.
Poenget med denne introduksjonen er at per 2016 har egentlig de fleste band sluttet å gi ut liveplater, for ikke å si kassetter, men Electric Eyes nyeste utgivelse er da altså noe så sjeldent som en liveplate (som i tillegg til digital lansering, altså også kommer ut på MC – kassett, eller «fremtidens format», som det står å lese i presseskrivet).
Man kan gjerne spørre seg hvorfor band har sluttet å gi ut liveplater. Det kan ha sammenheng med at platesalget har gått ad undas og at bandenes eneste inntektskilde per i dag er livespilling, og som følge er det å gi ut en liveplate en måte å undergrave billettsalget. Jeg vet ikke. Et albums funksjon i dag er jo redusert til å fungere som en pitch eller smakebit på liveopplevelsen, på en måte. Sånn sett får man et skikkelig realistisk bilde av hva man får for pengene ved å løse inn billett til en konsert med Electric Eye ved å kjøpe denne platen.
Og hvordan høres så Electric Eye ut live på plate? Vel. Bra. Knallbra, faktisk. Løst, men thight (enn så selvmotsigende som det høres ut). Apropos selvmotsigende: de låter også repetitivt samtidig som de er uforutsigbare. Virtuost til tusen. De har stålkontroll. Mer kalkulator enn psilocybin. Til tross for de lange instrumentale partiene, blir de aldri jammete, og de unngår kjedelige skalasoloer. Bandet spiller også til alt overmål mer eller mindre feilfritt. De bommer fader meg ikke på et eneste anslag – så vidt jeg kan høre.
Denne platen er altså fremført live på Blå i Oslo foran et levende publikum. Man hører dog knapt et pip fra dem underveis i låtene, annet enn høflig hoiing innimellom.
Lyden på innspillingen er strålende, og jeg har hørt ulidelig mange ulne liveopptak oppgjennom tidene. Jeg har dessverre ikke hørt nok på Electric Eyes forrige album, «Different Sun» til at jeg kan si hvorvidt de improviserer på låtene eller spiller dem pinlig presist, men jeg har dog en mistanke om det siste.
Bergensbaserte Electric Eye byr på deilig utsvevende psykedelia med mer smartness enn batikk. Vi gleder oss til konserten på Øya. Sjekk Deichmans musikkblogg for anmeldelse!
Skribent:Lars Junge
Sjekk også:
Platemeldelse: Electric Eye “Different Sun”
by:Larm 2016 – Electric Eye
Oslo Psych Fest 2015: Electric Eye
Mer om Electric Eye
The Allman Brothers Band At Fillmore East – et av historiens beste livealbum
Rundt 2200 av The Grateful Dead konserter er tapet av bandet selv
Stians favoritt live-album
Albumanbefaling: Albert King – Live Wire/Blues Power
Curtis Mayfield – Curtis/Live!
Sepultura – Under Siege (Live in Barcelona)
Plateanmeldelse: Hanne Kolstø “Live at Tøyenkirken”
Denne platen har en spontan ”live-følelse”
Marte Wulff video: «Gå mæ vill» live på Deichman
Young Dreams – Liveversjon av «Fog Of War»
Burning Motherfuckers live på Radio Nova
Mer kassett:
Fjorårets første utgave av Deichhmanbladet går vår tids nostalgi og retromani etter i sømmene.
Det mimres om mixtapes og Berlin
Berlin – Byen for umulige umuligheter
– Intervju Lene Toje i Sanagi, Ellen A. W. Sunde aka Sea Change m.m.
Bowies Berlin – historien om en rockestjerne og byen som ble hans muse
Kassettens posisjon i undergrunnen var udiskutabel på 80-tallet og visstnok suser det fortsatt i bånd i de rette miljøene
– Intervju med Jens-Petter Wiig (Angor Wat, Israelvis), en av foregangsfigurene i den norske kassettbevegelsen på 80-tallet,
– Intervju med kassettutgiver Kristian Kallevik som driver platebutikken Tiger og og labelen Fysisk Format
Kul mixtape laget av David Gurrikk, primus motor i de legendariske deathpunkerne Anal Babes og den like legendariske DIY-labelen Big Balls
Foto: wowcool
Alle burde ha en venn som lager mixtapes
Slippfest for The Sweetest Thrills kassettutgivelse
The Posies første album Failure fra 1988, som opprinnelig ble utgitt på kassett
En videreutvikling av en demo som finnes på iampsyencefictions første kassettutgivelse
Svartmalt noise / darkwave fra dette norske bandet, deres andre album. Den slippes kun på vinyl.
Til Alle Barna er en personlig (og heller ukjent) Bodø-favoritt. Til Alle Barna sine post-punk/new wave låter «Oppstilling (I’s Not That Hard To Be») og «Vitsen Med Det Hele».
Susanna kaster seg på kassett-bølgen
Cold Mailman: Nytt album inspirert av kassett // Ny «roadtrip»-video
