Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 27. august 2016

Musikalske sidespor – uke 34/2016

Et av ukas musikalske sidespor: Shikoswe med ny singel som sniker seg inn og mykner øregangene. Vil du vite hva som ellers finnes utenfor hitlistene? Her er ukas fem utvalgte tips.

Tekst: Bent Inge Hvitstein

Watsky
Aktuell fordi: samarbeidet med Mal Devisa har resultert i en på samme tid vakker og rå musikkvideo til låten «Midnight Heart». Produsent for herligheten er Anderson .Paak, og det er et pent arbeid med en ganske tiljengelig rap-låt. Jeg skal ikke påberope meg et sterkt kjennskap til noen av disse to herremennene fra før, men de må gjerne fortsette samarbeidet. Selvsagt med Mal Devisa som sidekick. Hun viser først frem en myk side, før hun brått smeller til med et tøft rap-parti. Musikkvideoen er i seg selv et lite stykke kunst.

Luli
Aktuell fordi: i sommer fikk vi servert en singel fra trommeslageren i Frk. Fryd. Julie Enger Børresen synger om at vi ikke trenger å være perfekte og leve opp til andres forventninger, men at det er lov å lukke øynene og senke tempoet i blant. Ved siden av vokalen, trommer hun også selv på låten «Lukka øynene». Det er friskt og sommerlig, med en fin balanse mellom lyse og mørke toner. Du kan ta inn det teksten formidler, og/eller du kan velge å bare lukke øynene og sveve rundt i rommet.

Pill
Aktuell fordi: albumet «Convenience» har ført dette bandet rett inn i den etter hvert så uoversiktlige rekken av band som åpenbart er inspirert av Sonic Youth. Så mye at de balanserer ytterst på den spisseste musikalske eggen av hva som er akseptabelt før det vipper over i kopien. Pill balanserer likevel så stødig, og med så stor variasjon i uttrykket, at de klarer å skille seg fra sine læremestere. Musikere beveger seg kontinuerlig i en referansejungel; kunsten er å smelte referansene sammen med egen kreativitet. Dette mestrer Pill til fingerspissene. Rock med tidvis heftige blåsersekvenser.

Shikoswe
Aktuell fordi: den dagsferske singelen «This Here», med tilhørende musikkvideo, følger opp tidligere omtalte «I Wanna Be Right» på eksemplarisk vis. En intro som kunne vært tonene fra en Perfume Genius-låt setter standarden; et ensomt piano flyter opp fra bakgrunnsbølgene. Teksten er av grovere materiale enn låten rent stilmessig gir inntrykk av ved første lytting. Sårt og melankolsk, og stemmen til Nora Shikoswe Hougsnæs fyller den relativt minimalistiske teksten med den samme sårheten. Etter noen år i København, har Shikoswe nå flyttet til Bergen. Herfra skal hun senere i høst sende sin første EP på markedet. Det er foreløpig to veldig gode grunner (les: singler) til å følge denne særegne artisten videre.

Alice Bag
Aktuell fordi: å debutere som soloartist i en alder av 57 år lar seg høre. Denne tøffe dama har befunnet seg i musikkmiljøet i Los Angeles i nærmere 40 år, så helt fersk er hun ikke. Albumet «Alice Bag» er likevel hennes første under eget navn. Det vil si, under eget pseudonym; hennes egentlige navn er Alicia Armendariz. Hun er mest kjent for å ha vært med å danne The Bags, et av de første punkbandene i Los Angeles. De la grunnlaget for den aggressive delen av punkbevegelsen. Aggressiviteten har hun tatt med seg videre, og den er høyst tilstedeværende på dette albumet. Sammen med en imponerende miks av stilarter; 60-talls jentepop, jazzete dansemusikk og en spansk piano-sviske klemmer seg inn mellom de fartsfylte låtene. Tekstmessig er dette gjennomgående røft, og Alice Bag holder på interessen fra første til siste tone.