Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 2. september 2016

Musikalske sidespor – uke 35/2016

Et av ukas musikalske sidespor: Mats Wawa har brukt sommeren til å vise frem sin lekne psykedeliske pop. Vil du vite hva som ellers finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips.

Maud
Aktuell fordi: Kristine Hoff, Brage Tørmænen og Philip Schjetlein skjuler seg bak bandnavnet Maud, som spiller på Parkteatret søndag 4. september. Hoff har også tidligere opptrådt under dette navnet, da med andre medspillere. Maud anno 2013 fikk rosende omtale blant annet for sin opptreden på Trænafestivalen. Da leverte de musikk i et drømmende landskap, med innslag av shoegazing og eksperimentell post-rock. Den nye versjonen av Maud har beholdt det drømmende elementet, men rent musikalsk har de skiftet retning. Besetningen rundt Hoff anno 2016 har bakgrunn som jazzmusikere, og de serverer et mer dempet uttrykk. Fortsatt er det eksperimentelt, med betydelige sjangersprik. Jazz, elektronika, ambient og r&b smeltes sammen i en drømmepop-gryte. I vinter spilte de support for Anneli Drecker i Hoffs hjemby Bodø, og rapportene fra lokale medier var svært positive. Bodø Nu skrev blant annet følgende: «mest av alt ligner det ingen ting jeg har hørt før. Mye på grunn av Hoffs nydelige vokal.» For første gang kan jeg ikke servere et lydspor, da det ennå ikke foreligger ny musikk fra Maud; en debutsingel er ventet i løpet av høsten. Rapportene fra tidligere konserter burde likevel være nok til å komme seg til Parkteatret på søndag, for selv å høre hvordan Maud låter live.

The Tallest Man on Earth
Aktuell fordi: tidligere i august dukket det opp en ny singel fra Kristian Mattsson. På «Rivers» trer han nok en gang frem som en fingerspillende magiker. Lett akkompagnert av en tynn blåserrekke og piano. Mer er det ikke behov for, da han har en sjeldent god evne til å skape mye ut av lite. Melodien og sårheten som vi kjenner fra tidligere utgivelser, er til stede også her. «Rivers» følger tett på «Time of the Blue», både i tone og tid, men det er ennå ikke annonsert noe kommende album. I september reiser han ut på turné i Europa. Foreløpig står ikke Norge på turnélista, men det er lov å håpe at det kommer både konsert og album i løpet av 2017.

Mats Wawa
Aktuell fordi: litt sent, men de spilte på Revolver forrige helg. Denne gjengen, med base i Kragerø og Oslo, spiller småskeive og uryddige variasjoner av pop, i overgangen mot psykedelia. Noe som i dette tilfellet er særdeles sjarmerende. Foxygen og californisk 70-tall noteres i assosiasjonsnotatet. Mats Wawa viser frem god teft for interessante stilbrudd og temposkifter, både på tvers av, og innad i låtene. Konvensjoner er til for å brytes, virker å være mantraet. Debuten «Classics EP» kom i februar, og den har absolutt ikke blitt blekere av sommervarmen.

Kikagaku Moyo
Aktuell fordi: dette japanske bandet spiller på Revolver mandag 5. september, under Oslo Psych Night. Det er ikke hver uke vi anbefaler japansk psykedelia, men denne gjengen er for gode til å overse. Referansehjulet stopper på blant andre Brian Jonestown Massacre, men det er også noen levninger fra 1960- og 70-tallet i enkelte låter. Hovedfokuset er mer den gode og seige stemningen, enn de umiddelbart iørefallende melodiene. Her er en låt fra det to år gamle albumet «Forest of Lost Children».

Angel Olsen
Aktuell fordi: hennes nye album «My Woman» er nysluppet hos Jagjaguwar. Tre låter er sendt ut på forhånd, og de har vist at det ennå ikke er mulig å putte henne i en musikalsk bås. Angel Olsen er en dame som stadig skifter musikalsk karakter. Denne gangen er det mindre angst, men hun slipper ikke helt taket i det eksistensielle i tekstene. Gitaren spiller fortsatt en stor rolle, både der hun kjører tempoet ned og der hun sparker fra. En herlig blanding av singer-songwriter og smågrumsete rock er resultatet. Melodiene er som tidligere like ustrukturerte som de er solide. Angel Olsen følger sin svingete sti i skogen av ryddige musikere, og det må hun gjerne fortsette med.