Singelanmeldelse: Hjerteslag – «Sang til Sonja»

Hjerteslag. Foto: Linn Heidi Stokkedal

I 2015 kom debutalbumet til Hjerteslag, «Møhlenpris Motell», som ble møtt av gjennomgående strålende anmeldelser. Undertegnede hadde den også høyt på lista over fjorårets beste norske utgivelser (se også våre årets beste album lister i 2015). Derfor var det en liten økning i frekvensen på egne hjerteslag da jeg skulle høre deres nye låt for første gang. «Sang til Sonja» innfrir bare delvis.

Artist: HJERTESLAG
Låt: «SANG TIL SONJA» (2016)
Plateselskap: EGET SELSKAP
4

Tekst: Bent Inge Hvitstein

Det er med stor ambivalens jeg skriver denne anmeldelsen. Først må jeg si at «Sang til Sonja» absolutt fenger. Den kan fint gå på repeat en god stund, spesielt når du skrur opp volumet. En festlåt, selv med den karakteristiske smådystre stemningen Robert Lie Eidevik fører ordene i. Men jeg tar meg i å undre om det er låten selv, eller om det kun er det at jeg har sansen for Hjerteslag-soundet? Kanskje vil kritikken i eget musikkhjerte stilne noe når jeg får første- og andreinntrykket av låten litt på avstand.

Hjerteslag har unektelig funnet en oppskrift som de vet å bruke til fingerspissene. De beste låtene fra «Møhlenpris Motell» kan fylle hele rommet med den smittsomme rytmen og stemningen som siver ut fra plata som snurrer på spilleren. Vi finner det igjen på denne singelen: trommene som dyrkes, tunge og sentrale, langt fremme i lydbildet. Gitarklangen som glir av sted og gir deg følelsen av å sveve. Eller «flyr av sted», for å sitere teksten i «Sang til Sonja». En bass som graver seg inn i melodien og hele tiden ligger og dunker deg i hjertet. Et tynt lag med flyktig synth på toppene. Hjerteslag kan gjøre lytteren oppstemt og nedstemt på samme tid. Men selv en god oppskrift kan bare serveres et visst antall ganger, før også den blir hverdagslig og avstedkommer kun et skuldertrekk.

Det som gjør at jeg holder igjen på lovordene denne gangen, er følelsen av at Hjerteslag har laget denne låten før, og at de har gjort det bedre før. Sammenlikningen med høydepunktene fra «Møhlenpris Motell» er uunngåelig, og «Sang til Sonja» når i mine ører ikke helt opp i det selskapet. Den er forholdsvis enkel, både i tekst og struktur; noe som ikke må tolkes kun negativt, da både Hjerteslag og andre gode band har vist at de kan få mye ut av et tilsynelatende enkelt materiale. I dette tilfellet har teksten noen øyeblikk som gjør at jeg rynker brynene. Allerede i åpningsstrofen våkner tekst-fundamentalisten i meg: «det danser sambarytmer, inni hodet mitt». Litt kleint. «Kroppen har blitt til rød gelé» noen sekunder senere, gjør også at jeg vrir meg litt i stolen av ubehag. Riffet som spinner gjennom mesteparten av låten er fengende nok, men bare akkurat godt nok til at det holder hele veien inn. Jeg savner litt utvikling i låten, selv om den bygger seg gradvis opp i styrke underveis.

I slutten av november kommer et nytt album. Da håper jeg de har mer variasjon å by på når «Sang til Sonja» skal settes inn i en større helhet. «Møhlenpris Motell» var et solid album, der Hjerteslag beviste at er i stand til å lage ulike låttyper. De hverken bør eller kan lage det samme albumet om igjen. Oppskriften på å lage låter som det svinger av, har de ikke glemt. Som nevnt innledningsvis er «Sang til Sonja» slett ingen dårlig låt. Problemet til denne låten er at den ikke skiller seg nevneverdig ut i en liten, men allerede sterk Hjerteslag-katalog. Den korte historien til bandet har vist at vi kan ha høye forventninger. «Sang til Sonja» gir meg mest lyst til å sette de beste låtene fra debutalbumet på repeat. Vi vet at de kan litt bedre.

Hjerteslag spiller på John Dee fredag 25. november.

Sjekk også:

Lower (DK) / Haust / Dark Times / Hjerteslag på Deichmanske Bibliotek Grünerløkka

Deichman anbefaler: Årets album 2015