Av: Bent Inge Hvitstein Anmeldelser 7. september 2016

Moddi og en forbudt verden

Foto: Jørgen Nordby

Se for deg at du skriver en tekst eller låt som kritiserer noe eller noen i Norge. Se så for deg at du blir nektet å fremføre den offentlig, eller til og med blir fengslet, eller enda verre; myrdet. Fordi du har ytret deg mot krefter som ikke ønsker at din stemme skal bli hørt. Selv om låter, bøker og andre kunstverk også her i landet har blitt gjenstand for sensur av ulik karakter, er dimensjonen av disse reaksjonene for de fleste nordmenn en relativt absurd tanke i 2016. Likevel, diverse former for sensur skjer nærmere oss, og oftere enn vi liker å tro.

Tekst: Bent Inge Hvitstein /  Foto: Jørgen Nordby

En slik sensur og knebling av kunstneriske ytringer skjer systematisk i mange land over hele verden. Reaksjoner kan komme både fra myndigheter og offentlige instanser, så vel som fra ulike politiske grupperinger. På sitt kommende album viser Moddi frem et lite knippe av tekster som av ulike årsaker har blitt sensurert. Han har samlet 12 tekster og låter som han har oversatt, gjendiktet og tonesatt på «Unsongs». 12 forbudte låter fra 12 forskjellige land. For de som mener at politiske budskap har forsvunnet fra musikeres bevissthet, er dette et tydelig bevis på at politikk og musikk er en høyst levende, og fremdeles viktig kombinasjon.

Tidligere har han sluppet to låter fra det kommende albumet. Den første låten var «Punk Prayer». En strippet, akustisk versjon av låten som ble for sterk kost for russiske myndigheter i 2012. Fengslingen av medlemmene i Pussy Riot fikk mye medieoppmerksomhet også her i landet.

Låt nummer to var «Army Dreamers». Kate Bush skrev låten i 1980. Frem til 1991 ble den hyppig spilt i britiske tv- og radiokanaler, men under Gulfkrigen ble den forbudt hos BBC. De fjernet den, sammen med en rekke andre låter, fra sine spillelister. Blant de andre låtene som ble fjernet var «Hunting High and Low» av A-ha.

«A Matter of Habit» er den ferskeste singelen fra «Unsongs». Opprinnelig skrevet av den israelske forfatteren Alona Kimhi og sunget av den israelske artisten Izhar Ashdot. Teksten er basert på vitnesbyrd fra israelske soldater. Originallåten ble forbudt spilt på israelsk radio. Et forbud som senere ble forsvart i avisen International Jerusalem Post, med henvisning til at den militære radiokanalen Galatz måtte kunne forsvare sine egne lyttere når de ble angrepet via en låt.

16. september kommer et av årets viktigste album i sin helhet.