Av: Victor Josefsen Intervjuer 4. oktober 2016

Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk

De siste par årene har den norske artisten, produsenten, DJ’en og regissøren Benjamin Finger vært mye på turné . Han har også spilt inn ny musikk i studioet i Oslo. 14. oktober slippes hans nye album "10". Dessuten jobber han med med sin første roman. Hva slags bøker leser Benjamin Finger selv? Det får du svar på i vår intervjuserie: 5 om bøker og musikk.

 Av: Victor Josesfen / Foto: Christian Jacobsen

1) Hva er det siste du leste?

– Det siste jeg leste jeg var Thomas Pynchons «Katalog nr 49». For tredje eller fjerde gang, mye på grunn av setninger som dette: «…Hun forestilte seg at veien egentlig var en kanyle som et eller annet sted lenger fremme ble stukket inn i en veiåre, den åren som stimulerte den narkomanen som het Los Angeles og sørget for at han var lykkelig, ikke falt fra hverandre, var fri for smerter eller hva det nå måtte være en by som føler smerter. Men hvis Oedipa var et enkelt krystall av oppløst byheroin, så ville ikke Los Angeles bli mindre høy om hun uteble»…

2) Hvilken bok ville du laget soundtrack til, og hvorfor? hvordan skulle det vært?

– Det måtte ha blitt Thomas Pynchons «V». Boken spenner over store rom både tidsmessig og geografisk. Den følger mange sprø og eksentriske karakterer fra ulike miljøer. Grunnen til at jeg velger den er fordi jeg har lest boken 3-4 ganger nå, men alltid ender opp med å ha lyst til å begynne forfra igjen når jeg er ferdig. Det er noe med stemningen, karakterene og måten det er skrevet på som er høyst originalt. Verket er unikt på alle måter.
Jeg ville forsøkt å lage et album som bestod av mange forskjellige uttrykk. En slags kombinasjon av musikk fra forskjellige tidsepoker, ulike stilarter osv… Det skulle blitt en salig blanding av alle de uttrykkene jeg har en forkjærlighet for, alt vevet inn i et elektronisk ullteppe. Og det måtte ha blitt et trippelalbum. Jøss, blir jo rene stormannsgalskapsverket dette her.
Ellers har jeg tidligere laget et slag løst soundtrack som er delvis inspirert og basert på Witold Gombrowiczs bok «Ferdydurke». Den platen het «Pleasurably Lost», utgitt på franske Eilean Records i 2015. Man kan lytte til det på denne linken: https://eileanrec.bandcamp.com/album/pleasurably-lost

3) Hva er din favorittbok?

– Må nok nevne to, tre, fire stykker her: Thomas Pynchons «V». Den står i en særklasse. Jeg har aldri lest noe liknende verken før eller etter den. Og ingenting har gjort like sterkt inntrykk på meg i den grad av at jeg har blitt tatt med på en «mental» rundreise. Boken er nærmest som en karusell i språk, historiefortelling og oppbygging. Derfor ender jeg alltid med å returnere tilbake til den. Witold Gombrowiczs bok «Ferdydurke» har også stått meg veldig nært i mange år. Anbefales på det varmeste hvis man er hypp på utvide horisontene sin og oppleve noe annerledes. Forresten så burde også disse sjekkes ut: Julio Cortazar: «Paradis» , Fernando Pessoa: «Uroens bok», Aldous Huxley: «The Doors of Perception» og Robert Walser «Røveren». Og det meste utgitt på Bokvennen Forlag forøvrig.

4) Hva er ditt favorittalbum?

– Det er helt umulig å svare på, derfor lister jeg opp noen album (av fare for ikke å såre eller glemme noen). Ingen spesiell rekkefølge her:

Talk Talk: »Laughing Stock», Disco Inferno: «D.I. Goes Pop», Butthole Surfers: «Locust Abortion Technician», Arthur Russel: «World of Echo», Sun Ra: «Bad and Beautiful», Autechre: «Chiastic Slide», Cocteau Twins: «Heaven or Las Vegas» og «Blue Bell Knoll», My Bloody Valentine: «Loveless», Sensational: «Corner The Market», Spacemen 3: «Playing With Fire», Les Troubadours Du Roi Baudouin: «Miss Luba», The Residents: «Not Available» og «Duck Stab», Kool Keith: «Dr. Octagonecologyst», Nick Drake: «Five Leaves Left», Coil: «Horse Rotorvator», Alice Coltrane: «Lord of Lords», Broadcast: «The Future Crayon», Loop: «Eternal – The Singles», Slayer: «South of Heaven»…Listen kunne fortsatt i det nærmest uendelige, puh!
Av norske har jeg hørt mye på: Alog: Duck Rabbit, Lars Myrvoll: The Island, André Borgen: Staying Old, Biosphere/Deathprod: «Nordheim Transformed», Supersilent: «10», Kjøtt: «1979-1981». Ellers er Årabrot og Okkultokrati veldig bra.