Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 25. november 2016

Musikalske sidespor – uke 47/2016

Et av ukas musikalske sidespor: Roger Græsberg & Foreningen ruller stødig nedover countryrockens landevei, med oppbrudd i bagasjen. Vil du vite hva som ellers finnes utenfor hitlistene? En ny uke med dobbel dose, her er ukas utvalgte tips:

Foto: Pressebilde

Jenny Berkel
Aktuell fordi: den canadiske artisten spiller på Mono onsdag 30. november. Tidligere i år kom albumet «Pale Moon Kid», som er en liten perlerad av låter smidd rundt Berkels smågrove vokal. Hun har tidligere spilt i bandet til Daniel Romano, som i sin tur har produsert dette albumet. Berkel kan tidvis minne om blant andre Weyes Blood og Marissa Nadler. Samtidig dyrker hun sitt eget uttrykk, med en poetisk tilnærming til de små historiene som avdekkes. En alternativ singer/songwriter med anslag av 70-tallets visetradisjon, om enn med et litt røffere drag over gitarspillet.

One Track Minds
Aktuell fordi: Trondheimsbandet slapp debutalbumet «A Price to be Paid» 1. oktober, og har allerede rukket å få rosende omtaler fra flere hold. Vel fortjent, for dette er et knallsterkt knippe låter. Hvis vi noen gang kan snakke om det beste fra de fire siste tiår, eller egentlig de fem siste, og komme unna med æren i behold, er det i denne omtalen. One Track Minds blander 60-tallspoprock med 70-tallspsykedelia, før de legger på litt 80-tallsfuzz/shoegaze og 90-tallsindie, før de topper det hele med en liten dæsj postrock fra like over århundreskiftet. Litt grumsete og henslengt lydbilde, og tankene ledes til blant annet The Brian Jonestown Massacre, The Jesus & Mary Chain og tidlig Black Rebel Motorcycle Club om hverandre. Fengende melodier og god stemning. Dette albumet er så gjennomført forførende, at det garantert kommer til å havne høyt på undertegnedes årsbesteliste.

High Tone Low
Aktuell fordi: for fire uker siden ble singelen «101» omtalt i denne spalten, som første smakebit fra en kommende EP. Nå er den her, med tittelen «Jamboree». De tre øvrige låtene trekker i litt andre retninger enn «101», som da ble beskrevet slik: deilige små gitarriff med litt ekstra fuzz på enkelte partier. Åpningslåten «Bells» gir innledningsvis assosiasjoner til «Baba O’Riley», før den gir stafettpinnen videre til en kraftfull tonevrengende gitar. «Rewind» er en instrumental i synthpopens tegn, mens «Hungry» spinner videre på deler av det gitartrøkket «101» inneholder. Totalt viser de fire låtene et fint spenn, med en tydelig utvikling i energinivået.

Laura Jurd/Dinosaur
Aktuell fordi: gnistrende jazzrock fra trompetist Jurd og hennes sidekicks i Dinosaur på det nye albumet «Together, As One». Her blir vi servert en herlig miks av stilarter. Bass, trommer og tangenter supplerer den lekne trompeten, og til sammen blir det både funky og smått psykedelisk om hverandre. Hvis jeg må lage en merkelapp, lander jeg på halvrocka synthjazz. Og det er ikke hverdagskost, så her er det bare å benke seg til en ekstraordinær musikalsk opplevelse, både for viderekomne jazzelskere og nykommere.

Roger Græsberg & Foreningen
Aktuell fordi: singelen «Lyden av hjul» er første singel fra debutalbumet «Triste sanger og vals». Med seg på laget har Græsberg blant andre Unnveig Aas på gitar og vokal. Stemningsfull countryrock om oppbrudd fra en halvstøvete landevei. Nostalgiske undertoner, men mest en higen etter både tomheten og friheten som ligger i forlengelsen av et brudd.

Festplassen
Aktuell fordi: en gjeng rutinerte bergensere har debutert under nytt navn, med selvtitulert album. Medlemmene har tidligere spilt i blant annet Pogo Pops, Radiofantomene, My Misspent Youth, Alzheimer/Siverspurs og Side Effect. En tidligere byrådsleder på trommer kan nok de færreste band skryte på seg, men Martin Smith-Sivertsen slår fra seg her. Musikken bærer preg av både rutine og alder. Et dykk ned i 80-tallet, med en slags kombinasjon av new wave og indie, ganske poppete enkelte steder, men de kan også sparke fra seg. Mild synthpoprock med friske melodier, eller som de selv så fint kaller det: popstøy.

Axel Flòvent
Aktuell fordi: islendingen kom i sommer med singelen «Your Ghost». Torsdag 19. januar spiller han på Mono. Poptalentet minner vagt om en yngre og mer moderne og radiovennlig utgave av Andrew Bird. En myk og mild stemme, med et drømmende poputtrykk.

Plooms
Aktuell fordi: debutalbumet «Outstanding in its Field» ble sluppet løs på verden 14. november. Medlemmer fra Mats Wawa, Palmface og FOAMMM har samlet seg om en passe småskeiv indierock. De byr ikke på revolusjonerende toner, men hva gjør vel det når de får musikkblodet til å danse i årene. Gitarer i fokus og en stemning som gjør at jeg skimter en drømmende fortid i det fjerne. Plooms leker seg med riffglade låter, og gjenskaper myke og fine 90-tallsindieøyeblikk.

Smerz
Aktuell fordi: de har debutert med EPen «Okey». Smerz er Catharina Stoltenberg og Henriette Motzfeldt, som har forlatt Norge til fordel for København. Denne EPen er en minimalistisk sak som tråkker opp nye stier i norsk musikksammenheng. Halvmørk og dyp synth dominerer, dette er elektronika med innslag av pop og r&b. Ikke alt er like umiddelbart fengende, men de utfordrer nysgjerrigheten, blant annet på låten «Craig», der vi får servert spor av en samtale i bakgrunnen. «Okey» driver av sted på alternative og rufsete lydbølger, før «Sure» avslutter det hele med myk minimalisme.

Flasher
Aktuell fordi: de har gitt ut en selvtitulert EP som gjør bandet til et av de friskeste skuddene på rockestammen i år. En deilig bass slentrer seg gjennom de sju låtene, sammen med en småskurrete gitar. Låtene preges av hyppige skifter i takt og tone. Her er alle triks i postrockindiepunkboka brukt, og Flasher kommer unna med det på elegant vis. Det er kanskje lite oppfinnsomt å påpeke det, men som så mange andre band, er nok også disse en smule inspirert av Pixies og Sonic Youth.