Av: Victor Josefsen Anmeldelser 28. november 2016

Trist Pike – 5 om bøker og musikk

Trist Pike. Foto: Ida Helen Gøytil

Av: Victor Josefsen / Foto: Pressebilde

Trist Pike ga ut singelen «Live in Leipzig» i oktober på Bangles & Brass Records (The Switch, KUUK, Ole & Silje Huleboer +++). Ifølge Trist Pike selv skriver de låter under sjangerfanen «Hevn Rock» om ung, patetisk ensomhet og beslektede temaer. Duoen består av Svein Strømmen og Eirik Kjøs Usterud, som begge skriver om musikk og litteratur i diverse publikasjoner fra tid til annen. I Trist Pike skriver de låter om ung ensomhet, med tekstlinjer som er så tafatte og fine som “Håper de har hamburger i helvete” eller verset “Jeg har det helt okei / Svarer ja og nei / Gater opp og ned / Ser på ting å se”, mener Filip i Bangles & Brass Records. Hvilke tekster/bøker leser Trist Pike selv? Det får du svar på i vår intervjuserie: 5 om bøker og musikk.

1) Hva er det siste du leste?

Han andre: Har vært jævlig dårlig på å lese bøker de siste par årene, men gønna gjennom UTVIDELSE AV KAMPSONEN i påsken. Siden det har det gått mye i de små bøkene han ene fra Have a Nice Life har skrevet til å akkompagnere platen deres DEATHCONSCIOUSNESS, og soloprosjektet hans GILES COREY, dette fordi jeg er helt ufattelig nørd og tekst om død skrevet til musikk om død er rett opp min gate. Ellers har det gått mye i gamle thinkpieces om Buffy the Vampire Slayer.

Han ene: Jeg har ikke engang sett “Buffy the Vampire Slayer”. Etter at jeg hørte i new wave at fjernsyn råtner huet ditt har jeg fokusert på tegneserier og instruksjonsbøker. Nå om dagen leser jeg Alf Cranners «Fra Alf til Alf» i form av sitater og fotos rundtom i sosiale medier fra min venn Maren Fuchsia Celius-Blix, innehaveren av og daglig leder på Internett. Det er rimelig sterke saker! Jeg har faktisk aldri HØRT musikken til verken Alf Prøysen eller Alf Cranner, men har inntrykk av at de er toppe typer begge to. Kanskje jeg skulle sette av tid til å sette meg inn i det opplegget en dag.

Han andre: Synd jeg ble født på nittitallet, egentlig. New wave-musikken og scifi-filmene som advarer mot TV hadde kommet og gått, og da jeg oppdaget dem hadde skaden allerede skjedd. Håper det finnes noe musikk i vår samtid som er kritisk til Netflix, ellers har jeg ikke mye håp for neste generasjon.

2) Hvilken bok ville du laget soundtrack til, og hvorfor? Hvordan skulle det vært?

Han ene: Jeg slår til på den viktige «Guide til Europas natteliv», gitt ut av JA-forlaget i 1972, som alle jeg kjenner har blitt mast høl i huet om i mange herrans år nå. Boka utgir seg innledningsvis for å være en restaurant- og discoguide for businessreisende, men så snart du kikker ørlite dypere i materien er det hovedsakelig strippeklubber og sexsalg man guides til, ispedd enkelte tips om “spiserestauranter” mellom alle “jentesteder” og gatestubber. Å lage soundtracket til den boka der er egentlig det Trist Pike har holdt på med hele tiden, og nok kommer til å gjøre mer av fremover. Å konstant være på tur, det være seg «heisatur» eller «gutta på tur» eller «helt ute og ture», og kun oppleve innkjøpte faksimiler av de tingene man har lært seg er De Flotte Ting Her I Livet. Å se på TV at andre folk sitter og ser på TV, å være et 2D menneske i en 3D verden, om du skjønner. Forskjellen på Trist Pike og «Guide til Europas natteliv» er vel at sistnevnte synes det er en helt OK måte å leve livet sitt på, mens Trist Pike ikke er helt sikre.

Han andre: Har Houellebecq skrevet en bok om TV? I så fall må det være den. Hvis ikke, hm … finnes det noen “novelization” av Showgirls eller Breakfast Club? Ellers føler jeg litt at singelen vår LIVE IN LEIPZIG spilt på repeat kunne vært et helt kurant soundtrack til The Bell Jar.

3) Hva er din favorittbok?

Han andre: Uten tvil Knut Hamsun SULT. Den handler om en komplett klovn som soser rundt i hovedstaden og lever på det lille han kan skrape til seg av freelancelønn, og kaster bort alt på burger og brus (oversatt til moderne termer altså) og i det hele tatt konstant fucker opp via urokkelig med sannsynligvis feilplassert tro på egen kunstneriske evne og moralske verdighet. Dessuten liker han pranks og jokes og å henge seg opp i kvinner som driter i ham. Ikke noe vits for meg å skrive selvbiografi, med andre ord.

Han ene: Tipper det er “Mitt liv”-selvbiografien til Jønke, han danske Hells Angels-bossen. Der går det unna, ass! Gitt ut av Benny Bankboks og greier, snakk om rå kombo av personligheter. Tror ikke det er en eneste side i hele boka hvor Jønke ikke slår ned en eller annen som har kommet i veien for ham. Ellers er det mye snakk om gatekjøkkener (tror danskene kaller dette for “grillbar”) og brorskap og greier, og jeg tror det vi på åttitallet kalte for “karatepinner” en gang i boka blir kalt for “nuntjagoer”. Jeg leser ikke så mye “true crime” for kriminelle er jo jevnt over dødskjedelige typer, men Jønke hadde noe innihelvete panache og schwung. Kan jo ellers slå et lille slag for “Å være ung er for jævlig”. Jeg har lenge gått og mast om at dersom salige Øystein Aarseth (RIP) en gang skulle ha skrevet en selvbiografi skulle den ha hett “Å være ond er helt herlig”.

Han andre: Finnes det noen Jim Steinman-biografi, egentlig? Bare lurer. Jeg tror vi i så fall velger den som felles favoritt.

4) Hva er ditt favorittalbum?

Han ene: Det er jo helt åpenbart Meat Loaf “Bat Out of Hell”.

Han andre: Backer i og for seg den, men hadde vi ikke blitt enige om The Cure “Pornography”?

Han ene: Greit, i en Trist Pike-sentrisk forstand er det vanskelig å ikke velge “Pornography”. Men jeg kan jo minne om at første tekstlinje på “Bat Out of Hell” er “The sirens are screaming, and the fires are howling way down in the valley tonight”. Asså det skal det godt gjøres å toppe, eller engang matche. For øvrig har jeg hørt et rykte om at om du skrur opp volumet på “Pornography” DRIThøyt helt i starten kan du såvidt høre Simon Gallup som spør om veien til nærmeste McDonald’s.

Han andre: Hvis man skrur enda høyere kan man høre Lol Tolhurst gomle plaine cheese under hele platen også. Og jeg tror de lagde enkelte av lydene til rytmeboksen ved å ta opp brusdispenseren.

5) Hvis du skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

Han ene: Her slipper Han Andre i Trist Pike billig unna for han har allerede gjort det, jeg er jo en internasjonalt publisert forfatter.

Han andre: Det stemmer. Hvis vi skulle hatt med en annen forfatter i bandet også tror jeg at jeg ville valgt Knausgård, ettersom han er en tidvis molefonken sjel og avslører i Min Kamp at han både liker new wave og har spilt i et band som gjorde elendige covers av Paranoid og Smoke on the Water. Grunnlaget på plass m.a.o.!

Han ene: Satser på at Han Andre også blir å finne i bokhandlere verden over rett rundt hjørnet så jeg kan ta det litt kommunalt-avslappet på denne fronten, men om jeg skulle velge fra øverste hylle ellers i verden går jeg for Dag Solstad. Fikk knepet meg en selfie med ham på et fiff-arrangement hin året og vi så dritrå ut, så jeg tror det er et band som ville klart å albue seg fram til en del spalteplass på estetikken alene.

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog.

Les også:

Pyke – 5 om bøker og musikk

Claudia Scott – 5 om bøker og musikk

Ampmandens Døtre – 5 om bøker og musikk

Påls butikk – 5 om bøker og musikk

Leonov – 5 om bøker og musikk

Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk

Sauropod – 5 om bøker og musikk

Synne Sanden – 5 om bøker og musikk

Oral Bee – 5 om bøker og musikk

Pikekyss – 5 om bøker og musikk