Av: larsjunge Intervjuer 3. desember 2016

Min platesamling: Kristian Kallevik

Kristian Kallevik er en klassisk entreprenør fra Haugesund som driver platebutikken Tiger i Oslo, plateselskapet Fysisk Format og distribusjonsselskapet Diger. I tillegg til musikkmagasinet Bransjevelter. En fyr med mange jern i ilden altså.

 Av: Lars Junge / Foto: Agurken

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?

– Praktisk talt alle skivene mine er pinlige på et eller annet plan. Blir stadig sjeldnere rørt av musikk og å bli pinlig berørt er ihvertfall bedre enn å ikke bli rørt i det hele tatt. Jeg leter alltid etter pinlighet i nye band og skiver, det betyr at jeg får utfordret min urkjedelige og pompøse kultur-gubbe-på-siggerud-personlighet.
Den skiva som utfordrer meg mest akkurat nå tror jeg må være Right Said Freds debutskive «Up» (med hits som «I’m Too Sexy», «Don’t Talk Just Kiss» osv.)

2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?

– Kognitivt og kognitivt fru Blom, men etter nøye instruksjoner fra storebroren min (som hadde en agenda om å få meg bort fra imperiale synder som Kinks og Beatles og over til «svart musikk») fant jeg veien til Shabby Records (første lokaliteten, i Kirkegata) og kjøpte «Fight the Power» av Public Enemy på sjutommer.
Det var starten på en livslang lidelse og avhengighet av «rettmessig harme» i musikalsk form.

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– Som 11-åring hadde jeg en alvorlig sykkelulykke og lå i koma i to døgn. Søster og bror min lagde en miksteip tjokkfull av Beatles, Kinks og diverse ekstremt vital musikk som de praktisk talt foret meg intravenøst med via en klassisk Walkman/Headset-anordning. Ikke bare brakte det meg tilbake til bevissthet, men det ga meg for første gang følelsen av musikk som rusmiddel, som døråpner, som livgiver.
Men dette var jo en miksteip. Det første albumet jeg tilba på et larger-than-life-plan var Barbie Bones – Death in the Rockinghorse Factory. Tror ikke man får den i noen platebutikker lenger. Har dere den på biblioteket? (Ja, den har vi, red.anm.)

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.

– Pixies – Doolittle

5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.

– Nei jeg er ingen komplettist, er for søkende og utålmodig for å høre på middels skiver av bra artister.

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos. Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– I stua er de oppstilt etter plateselskap, det gir best sammenheng. Har det meste i stua, men et større arkiv av ungdommelige synder, demoer jeg har fått oppigjennom osv. på kontoret.

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– Nå er jeg internasjonalist og er positiv til enhver invasjon, men om russerne skulle være såpass hissige at vi bare måtte rømme, måtte det bli:

Stars of the Lid – Tired Sounds of… (for sjelefreden)
Television Personalities – …And Don’t the Kids Just Love It? (for humøret)
Public Enemy – Fear of a Black Planet (for motstandskraften)

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag? Strømming, vinyl, CD?

– Jeg er glad for at jeg ikke trenger å ikke velge, men jeg bruker alle formater, alt etter hva det passer best til: Streaming på farten, vinyl og CD og kassetter i stua.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

Mange!
Jul er jo melankoliens høytid og for meg er Jul identisk med Mercury Rev – Deserts Songs og «Sabbath Bloody Sabbath» av Black Sabbath. Ellers får Godspeed You Black Emperor – Lift Your Skinny Fists alltid frem den rare varme følelsen av å være blant de innvidde som vet at verden snart går under (vet ikke om det kvalifiserer som melankoli).
Snakker vi 100% ren melankoli så er det vel The Cure -Disintegration. Eller Deathprod. – Imaginary Songs from Tristan Da Cunha.

10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig)

– Jeg er iskald og uforsonende i mitt hat til disse:

Skambankt – Mantra (scorer for kombinasjonen ekstrem platthet og sjølrettferdighet i teksten, kraftig forsterka av en «la oss gjøre alle til lags»-produksjon).
Fool’s Garden – Lemon Tree (har et ekstremt elsk/hat forhold til Tyskland og den tyske folkesjelen, og selv om dette bandet visstnok er britisk, står låten for meg som det verste ved fenomenet «tyskhet».

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– «Truverdig Norsk Svartmetall».

12. Om du måtte velge et (musikalsk) tiår, hvilket?

– Nåtidstallet! Nostalgi er en sjukdom. Denne opphausinga av skiver fra forbigåtte tider, på bekostning av det som er levende nå, er den minst forsonende siden ved dagens media og for så vidt platebutikk- og vinyl-kulturen. Stakkars de unge idag! Med all pratet om fortiden blir jo musikk føkkings lekser for dem. Nei, gi meg ferskvare!

13. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?

– Alle disse skoleflinke standardøvelsene i journalistikk: Beach Boys, Fleetwood Mac osv.
Snakk om lillebror-kompleks: Se pappa! Se hva jeg sier om din musikk!
Det de sier er kulturelt og historisk sett bare sjølsagt ralling. Kjedelig, friksjonsløst. Disse bandene drepte musikkjournalistikken sånn cirka år 2008.
Generelt tror jeg vi overvurderer den nære fortida (60, 70, 80-tallet, aka platebransjens gullalder), undervurderer folkemusikken verden over fra før 1950 og ikke minst grovt undervurderer det som skjer i dag.
Jeg mener dette på et større historiefilosofisk plan, men også på det laveste mest konkrete plan: Platesamlere som er opptatt av platenes omsetningsverdi bør drite i de gamle skivene som allerede er prisa og eies av noen andre. De bør hamstre førsteopplagene til norske plateselskap akkurat nå isteden. Bare et lite tips for deg som jakter stor rikdom.

14. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.

– Nåtildags når jeg har oppnådd en sånn ekstrem bekvemmelighet her i min sofa i villaen i Siggerud, velger jeg å gå glipp av alt. Men det svei litt å gå glipp av New Order på Øya i år. Også skulle jeg gjerne vært på Ekkofestivalen. Alltid bra.

15. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Her vil jeg være litt skarp: Humør må man da kunne heve seg over. Eller undertrykke. Det er helt irrelevant ift. musikkvalg.

16. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– For mange for å nevne!

17. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– Av en eller annen grunn har jeg alltid undervurdert de nye skivene til en av mine favorittlåtskrivere: Robert Hurula. Så da hans gamle band Masshysteri ga ut sin selvtitulerte, solgte jeg massevis av den til kunder, men ikke til meg selv. Det angres kraftig på nå. Nå passer jeg på å alltid overvudere det Hurula gjør. Den nye skiva hans er ikke genial, den er epokal!

18. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

– Nei, holder ikke på med sånt. Begynte å kjøpe vinyl på Shabby Records i Haugesund fordi det var den billigste måten å kjøpe alle skivene jeg hadde lyst på. Du vet, Haugesund var jo sentralmottak for avrusningshungrige narkomane fra hele landet. Så det var mye rart i bruktavdelingen der.

19. Hva setter du på søndag formiddag?

– Arthur Russell for eksempel? Can kanskje?

20. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka? –

– De siste jeg skivene jeg kjøpte var de nye platene til Jenny Hval, Okkultokrati, Biosphere og Kitchie Kitchie Ki Me O.

Bonusspørsmål: Hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?

– Kun hvis de knuses.

21. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

– Nei musikkblader har jeg alltid hatt armlengdes avstand til. Personal Best kraftig unntak. Og Eno hadde sine øyeblikk når det fantes, ellers sporadisk musikksidene til Morgenbladet og Klassekampen og iblant litt The Quietus, Pitchfork og sånt.

Her kan du søke etter og låne utgivelser i Deichmans katalog

Les også:

Min platesamling: Tor Tessem

Min platesamling: Finn Bjelke

Min platesamling: Kristopher Schau

Min platesamling: Sverre Knudsen

Min platesamling: Julie Forchhammer

Min platesamling: Pedro Carmona-Alvarez

Min platesamling: Tord Krogtoft

Min platesamling: Jacob Krogvold

Min platesamling: Kari Slaatsveen

Min platesamling: Frode Grytten