Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 4. mars 2017

Musikalske sidespor – uke 9/2017

Et av ukas musikalske sidespor: Tøyen Holding rapper om både over- og undergrunnslivet på Tøyen. Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

Tim Darcy
Vokalisten i det strålende rockebandet Ought har gitt ut soloalbumet Saturday Night. Darcy er noen ganger nært Roy Orbison, noen ganger kjører han på med et sound à la Chad VanGaalen, og enkelte steder legger han inn en liten dose The Velvet Underground. Som på Oughts to album kan musikken brått skifte karakter, men gitarrock er basen han har i bunnen. Det er ennå tidlig, men dette er definitivt en kandidat til årets liste over de ti beste utenlandske skivene.

Virkelig
De fire attenåringene fra Bodø har nylig gitt ut singelen «Kor blei vi av?». Ved første høring fremstod den som en trivelig poplåt, men kanskje litt anonym. Det endret seg raskt. Låten har vokst seg til en fin perle om kjærlighet og avstand, umulig å forholde seg likegyldig til. Tross sin unge alder har Virkelig allerede spilt på flere store festivalscener og hatt massiv spilletid på P3, etter å ha vært Ukas Urørt høsten 2015.

Rhiannon Giddens
En amerikansk musiker, som ved siden av bandet Carolina Chocolate Drops nå har gitt ut sitt andre soloalbum. Freedom Highway er en fin blanding av roots, folk, blues og country. Giddens selv spiller mye banjo, men her finnes også blant annet akustiske gitarer, pianoballader og mer fartsfylte spor. Hun har tidligere deltatt i The New Basement Tapes, en supergruppe satt sammen for å spille inn låter som Bob Dylan skrev i 1967. Blant de andre medvirkende var Jim James (My Morning Jacket) og Elvis Costello. Giddens klarer seg utmerket på egen hånd, med sterke samfunnskritiske tekster om blant annet undertrykkelse av kvinner og minoriteter i nyere tid.

Doffs Poi
Singel nummer to fra det kommende debutalbumet Dictionary Songs er en energisk og original sak. Tittelen er kanskje ikke like original, men «Fuck You» sier en del om teksten generelt på låten. Kunstpoprock er det nærmeste jeg kommer en sjangerbetegnelse. En låt som sparker godt fra seg og trigger nysgjerrigheten på det kommende albumet til Doffs Poi.

Buscabulla
Denne puertoricanske duoen har gitt ut sin andre EP, enkelt nok kalt EP II. Musikken beskrives som post-chillwave, og har tydelige spor av deres karibiske opphav. En behagelig lys vokal legges over det elektroniske lydbildet, som både er avslappende og oppfordrer til bevegelse.

Mari Boine
For første gang har hun gitt ut et album på engelsk. Kun én av låtene er denne gang på samisk. Det er ikke den eneste endringen som kan spores på See the Woman. Mye av 80-tallets poplyder kan gjenkjennes på albumet. Boine har vendt tilbake til ungdommens musikalske inspirasjonskilder, der både David Bowie, Abba, Eurytmichs og Patti Smith nevnes i presseskrivet. See the Woman er produsert av Tobias Fröberg som blant annet har jobbet med Ane Brun tidligere. Han er med på å gjøre dette til et moderne popalbum, til tross for at den musikalske inspirasjonen er hentet fra et stykke tilbake i tid. Tekstene er i stor grad bearbeidede dikt, prosatekster og sanger fra flere ulike land, der noen av dem har fokus på urfolk. I presseskrivet kan vi også lese: «Dette er et kunstverk fra et kvinnelig synspunkt som reflekterer over kvinnens rolle i dagens samfunn». Mari Boines nye album er høyst aktuelt, og hun tar et steg inn i en ny fremtid med dette albumet.

Vagabon
Infinite Worlds er debutalbumet til Laetitia Tamko, som står bak artistnavnet Vagabon. Etter å ha levd online en stund, er låtene hennes nå samlet og utgitt. Når vi hører albumet, er det absolutt på tide. Hun kan minne mye om Waxahatchee både i stil og stemme. Infinite Worlds trekker i trådene til klassisk DIY og indierock slik begrepet opprinnelig ble brukt, med grumsete gitar, sjarmerende og intimt slik det skal være.

Tøyen Holding
Norsk rap (eller rap generelt) er ikke hverdagskost i denne spalten, men disse gutta har laget et selvtitulert album som det svinger av. Jeg skal ikke forsøke meg på noen kule sjangerbegrep eller sammenlikninger, til det er min sjangerkunnskap for begrenset. Det er heller ingen revolusjon Fredfades og Mest Seff bidrar til, da tekstene ikke graver særlig dypt. Med seg på laget har de et kobbel av gjester som hver på sin måte fint bryter opp strukturen hovedpersonene legger opp til. Tøyen får sin plass på musikkartet med dette kule albumet.

Magnetic Fields
Stephin Merritt og gjengen hans har aldri vært kjent for å lage album på den tradisjonelle måten. Ei heller denne gang; 50 Song Memoir heter den kommende samlingen, som skal gis ut i fem deler. Hver av de femti låtene har fått tildelt et nummer som en del av tittelen. Noe forvirrende er det at de låtene som foreløpig er sluppet har fått nummer mellom 02 og 93 (husk at det kun er femti låter). Musikken er i kjent stil: snåle tekster og en miks av elektroniske elementer og gitarer, med Merritts vokal som durer mørkt og innestengt rundt inne blant instrumentene. Hele samlingen gis ut 10. mars.

Twintoulouse
Dette norske popbandet strekker seg mot album nummer to. Albumet har fått tittelen Is Now, og dukker opp i løpet av våren. Singelen «Moon & Scars» er en fin forsmak. Vi snakker moll over hele linja, og melodien er av typen som fester seg lett.