Das war das, DDR tok avskjed for et fullsatt Oslo Spektrum

«Das war das», nesten 20 år med kjente og kjære slagere i tysk forkledning ble avsluttet i et fyrverkeri av østtysk orden og system. Dette var kvelden hvor stemningene fra tiden bak jernteppet senket seg over Oslo Spektrum. Nå høres kanskje dette trist og dystert ut, men hvis man lar DDR ta styringen, er halvannen time med østtysk glede det beste man kan gjøre en fredags kveld i mars.

Tekst: Asle Tangen
Foto: Tommy Østby

Fra sin spede begynnelse i 1998 har DDR med Atle Antonsen, Johan Golden og Berit Borman i spissen levert tyske fortolkninger av folkekjære norske band som D.D.E., deLillos og Raga Rockers. For å sitere hva som står på DDR sine egne hjemmesider: «DDR er et norsk rock-band bestående av en deilig bukett idealister som ønsker å fremme tysk og øst-tysk kultur og egenart i Norge, samt gjøre noe med det frynsete ryktet Tyskland fortsatt har etter den annen verdenskri». Etter tre album, en kort Tysklandsturne og et knippe konserter i Norge, har Norges fremste coverband på tysk bestemt seg for å legge indoktrineringen på hylla og inviterte til en siste hyllest av den østtyske kulturen. Fredag 17. mars var den tyske demokratiske republikk tilbake for aller siste gang med sine Trabanter, hornmusikk og menn med bart og trauste dresser midt i hjertet av Oslo. Det er ikke ofte et coverband fyller Oslo Spektrum, men hvis man kun spiller slagere, kler alle låtene i en tysk språkdrakt og tilfører  østtysk orden er alt mulig. Det har kveldens oppvarmingsband skjønt, og som ekte rockerebeller har de tilført en liten twist.

Rammsund covrer de tyske showrockerne Rammstein ikledd en nynorsk språkdrakt. Dette funker overraskende bra, og det nynorske språket glir lett inn i Rammsteins industrielle musikalske univers. Rammsund fikk tildelt en drøy halvtime til for å fremme målsaka – og har du noen gang lurt på hvordan Rammstein høres ut akustisk? Det har ikke undertegnede, men det var det vi fikk servert. Stål var byttet ut med nylon, og vokalistens sedvanlige trampedans var utført med snillere tempo. Men misforstå meg rett, det låt ganske kult. Rammsund hadde gjort et godt forarbeid, og Rammsteins ganske harde låtmateriale var gjort mykt nok til at det hele nesten fikk  en «Bayersk» sving. Høydepunktet var helt klart «Du Har», som med sin ompatakt ville glidd inn på hvilken som helst ølhall i München. Etter en halvtime med Rammstein i ompatakt var jeg sulten på mer. Derfor, fint de skal spille på Sentrum Scene i april med både fuzzgitar og flammer, eller…

Dette var ikke kvelden for de store forsinkelsene. Her var det tysk orden som regjerte. 15 minutter etter at Rammsund hadde forlatt scenen ble vi i ekte tysk ånd servert hornmusikk. Hvorfor sette på en introtape over anlegget når du har en fyr som kan spille Jahn Teigen-slagere på sousafon?  Allerede nå satt allsangen løst, og når DDR entret scenen presis kl. 20.30 til tonene av «Da-Da-Da» var festen i full gang. «Es geht besser nun» og «Mein Arsch» fulgte raskt. DDR hadde lagt opp til en stor produksjon, her skulle det ikke spares på noe. For det første stilte Katzenjammer opp som kor, noe som tilførte DDR nok en dimensjon. For det andre låt bandet, med både blåserekke og fuzzgitarer, fantastisk, og programmet var ellers krydret med norske kjendiser. Først ut var Lars Lillo-Stenberg med«Scharf im Shlafanzug», tett fulgt av Kristopher Schau med «Was wollen sie nun». Schau var med på å starte DDR i sin tid, og er dermed en selvfølge som gjesteartist. Michael Krohn dukket selvfølgelig opp under «Jemanden zu Hassen», og en rød cover-tråd i showet begynte å åpenbare seg. DDR hadde fått med seg representanter fra de fleste banda de covrer. Siden de også hadde klart og børste støv av Biff Malibu fra Gluecifer, var det kanskje et håp om at DDR endelig skulle få lurt noen hårete ølvommer fra Namsos på scena. DDR sine fortolkninger av låtene spenner fra metal via country til 80-talls pop. Hele den tyske musikksmaken er representert, og ingen tysk fest er fullkommen uten en klissete powerballade. «Die Winde am Kai» ble fremført med et heldig utvalgt par fra publikum, som ble plassert på scena i «The Golden Circle» og servert lunken øl. Et østtysk romantisk, tårer i øyekroken øyeblikk, som akkumulerte i et kvarters hylende gitarsoloer. Michael Schenker hadde vært stolt.

Gjennom hele konserten ble vi nøye informert om hva som skulle skje. I ekte tysk ånd var ingenting overlatt til tilfeldighetene. De overraskelsene som skulle komme var annonsert i god tid før de overrasket publikum. Så når klokken nærmet seg 22 og tiden var kommet for å annonsere siste låt, påpekte Antonsen og Golden at dette var ikke siste låt selv om de sa det. Det ville komme ekstranummer, to stykker og de ville komme noen minutter etter at de hadde takket for seg. Da DDRs karriere ble avsluttet med Ylvis-brødrene og en skikkelig militant utgave av «Der Fuchs», kom reunionen bare noen minutter senere med Adeles «Hello» og DDEs «Rai Rai». Det som startet som indoktrinering av tysk kultur gjennom DDEs folkekjære sanger for nesten 20 år siden, ble avsluttet med Atle Antonsens og Bjarne Brøndbos bare overkropper i eufori over «Rai Rai» på tysk. Det kunne ikke vært avsluttet på en bedre måte. «Das war das»…. eller, i ekte tysk ånd er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Reunion ble selvfølgelig annonsert. 23 år fra nå, når medlemmene i bandet er over 70 år, ses vi i Oslo Spektrum igjen til nok en tysk festaften.  Auf Wiedersehen!

 

Setlist: Da-Da-Da, Es Geht Besser Nun DDR, Mein Arsch, Scharf Im Schlafanzug (med Lars Lillo-Stenberg + Katzenjammer), Wenn Es Piept (med Katzenkor), Was Wollen Sie Nun (med Kristopher Schau og Katzenjammer), Schwache Menschen, Jemanden Zu Hassen (med Michael Krohn), Die Bergregeln, Das Leben Ist Zu Schlecht DDR (med Katzenkor), Land Of Confusion (med Katzenjammer og Soussafon), Rock Me Amadeus (med Mannskoret), Einfaches Leben (med Frithjof Jacobsen/Biff Malibu), Die Winde An Kai DDR, 99 Luftballons, Der Fuchs (med Ylvis), Hallo (Adele) (med Marianne Sveen og Katzen), Rai Rai (med D.D.E. og alle).

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

The Modern Times video med Atle Antonsen

Art imitating art: Rammstein – Liebe Ist für Alle da (2009)

Lars Lillo-Stenberg om nostalgi, melankoli, naivisme og Munchs kunsterskap
Trøsten i det triste
Bokanbefaling: deLillos – Komplett
Øya 2015 – deLillos
Hva skal vi putte på plateomslaget da? deLillos – Hjernen er alene

Tons of Rock 2016 i bilder med Raga Rockers – Del 1
Drabant Music fikk en flying start da de signerte deLillos, Raga Rockers og CC Cowboys
Norsk Råkk «speller norsk råkk slik de gjorde i gamleda’r, mens vi hører på reggae og Raga»
Skallebank høres ut som Jokke og Raga Rockers spilt gjennom et punkfilter

Min platesamling: Kristopher Schau
Plateanmeldelse: The Dogs – Swamp Gospel Promises
Låtanbefaling: The Dogs – Are You With Him Now
The Dogs: Armed and Fairly Well Equipped
Plateanmeldelse: The Terrifieds – «Three Hares»
EP-anbefaling: The Terrifieds – Let’s Fart On Girls

Katzenjammer julelåt og video – Fairytale of New York
Katzenjammer har solgt til gull i Tyskland